Daily Archives: November 6, 2013

e-sigaretter kan gi helserevolusjon

Europaparlamentet forkastet nylig EU-kommisjonens forslag om å la e-sigaretter klassifiseres som legemidler.

Sannsynligheten er nå stor for at e-sigaretter slippes på markedet fra 2017 uten andre begrensninger enn 18-årsgrense, maksimumsgrense for nikotin, og reklamerestriksjoner etter de regler som gjelder for tobakk.

EUs beslutning vil trolig tvinge Norge til å avvikle sitt forbud mot nikotinholdige e-sigaretter.

– Til tross for forsøk på å ekskludere e-sigarettene fra det lukrative nikotinmarkedet, har produktet på meget kort tid blitt gjenstand for stor interesse og sterk salgsøkning flere steder i verden, sier tobakksforsker Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Plastrør med nikotin

E-sigaretten ser ut som en vanlig sigarett, men betegnelsen sigarett er noe misvisende for produktet, mener forskeren.

– Mer presist er e-sigaretter et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt, flytende væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol, smakstilsetning og eventuelt nikotin, forklarer Lund.

Ved innsug fra brukeren aktiveres et batteri som omgjør noe av væsken til damp med en temperatur på mellom 65 og 120 grader.

Lund forteller at i motsetning til de nikotinholdige legemidlene som markedsføres med påstått terapeutisk effekt, er e-sigarettene utviklet i samspill med røykernes preferanser for et nikotinprodukt som – uten å ha samme skadeevne – kan ivareta de sensoriske og symbolske funksjoner som tillegges de konvensjonelle sigarettene.

– E-sigaretten har overkjørt motstand fra både tobakksindustrien og legemiddelindustrien, som ser sin markedsandel truet, forteller Lund.

Produktet har også tvunget seg fram uten tilretteleggelse fra helsemyndighetene, og for tobakkskontrollbevegelsen er brukslikheten til sigarettene en utfordring.

– Bevegelsen misliker at et produkt som brukes for røykeslutt har kunnet utvikle seg uten deres kontroll og samtykke. Dessuten har man friskt i minne tidligere tiders mislykkede skadereduksjonsprodukter som filter- og lavtjære-sigaretter, sier forskeren.

Hvor skadelig er e-sigaretten?

I kjemiske innholdsanalyser er det funnet spor av karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) og to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen typer e-sigaretter.

Dette er stoffer som er forbundet med kreftrisiko.

– Verdiene av skadelige stoffer i e-sigaretter ligger imidlertid som regel langt under det som er påvist for ordinære sigaretter og de er mer sammenlignbare med verdiene fra nikotininhalatoren.

– Nikotinkonsentrasjonen er også under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker, sier Lund.

E-sigarettene ser ut til å gi få og milde bivirkninger som i første rekke ser ut til å være relatert til munnhule, svelg, fordøyelse og respirasjonsorganer. Langtidseffekten fra bruk av e-sigaretter er foreløpig ukjent.

Selvrapportering fra forhenværende røykere indikerer at overgang fra tobakk til e-sigaretter kan føre til bedret pustekapasitet og redusert hoste.

Bruk av e-sigaretter reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruksintensitet og kan ha effekt for røykelutt.

Lav interesse fra ikke-røykere

Nettoeffekten for folkehelsen ved å tillate markedsadgang for e-sigaretter vil bestemmes av balansen mellom den positive effekt e-sigaretter angivelig kan ha for å redusere tobakksrøyking, og den negative effekten som vil oppstå dersom mange ikke-røykere – som ellers aldri ville begynt med nikotin – skulle begynne å bruke produktet.

– Samstemt forskning viser imidlertid at brukerne av e-sigaretter ser ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere. Interesse for og bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere ser ut til å være lav, forteller Lund.

Tobakk, legemiddel eller handelsvare?

– Gitt det vi i dag vet om bruksmønster og risikoforskjell mellom sigaretter og e-sigaretter, virker det ganske sannsynlig at e-sigarettene vil komme til å redde flere liv enn de eventuelt vil ta.

– Opprettholdelse av forbudet mot e-sigaretter virker lite sannsynlig. Spørsmålet er om produktet skal få markedsadgang som et tobakksprodukt, som et legemiddel eller som en ordinær handelsvare, forklarer Lund. 

Hvis formålet er å stimulere til økt utskifting mellom produktene, mener forskeren at vi må være villige til å godta at e-sigarettene produseres, kontrolleres, pakkes inn, plasseres, prises og tilbys røykerne på en slik måte at de konkurrerer ut sigarettene, mener forskeren.

– Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, men ikke gjemmes i skap?

– Konkurransefortrinn må gis på mange områder. Utfordringen blir å kunne tilrettelegge for e-sigaretter uten at man samtidig bidrar til at produktet skal appellere til ikke-røykere. Det er i dette problematiske landskapet en hensiktsmessig regulering av e-sigarettenes markedsadgang må finne sted, avslutter tobakksforskeren.   

Referanse:

Lund: Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres? (pdf), SIRUS-rapport 5/2013.

06 Nov 2013

tre musketerer i kampen mot prostatakreft

Prostatakreft er den vanligste kreftformen og den nest vanligste dødsårsaken blant menn i Europa og USA. Dessverre kjenner vi fremdeles ikke til alle detaljer i hvordan prostatakreft utvikler seg.

Men én ting vi vet er at prostatakreft er avhengig av testosteron, som er det dominerende kjønnshormonet hos menn.

Professor Fahri Saatcioglu ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo (UiO), har studert prostatakreft på cellulært og molekylært nivå i over 15 år og enda lenger har han vært interessert i hvordan hormoner påvirker cellene i kroppen vår.

- Da det viste seg at testosteron har en viktig rolle i prostatakreft ble jeg fort dypt involvert i dette feltet, sier Saatcioglu.

Ulik behandling av den enkelte pasient

Avhengig av prostatakrefttype gis det forskjellige former for behandling med ulike resultater. For prostatakreft uten spredning er kirurgisk fjerning av prostata eller strålebehandling førstevalget. Der er behandlingsresponsen veldig god.

Til prostatakreftpasienter med spredning velger man hormonbehandling. Responsen på terapien er som oftest god, iallfall til å begynne med. For de fleste pasientene kommer kreften dessverre tilbake etter to til tre år.

Og denne gangen er den gjerne motstandsdyktig mot hormonbehandling.  Slik prostatakreft kaller vi for CRPC, fra engelsk “castration resistant prostate cancer”.

Det er altså viktig å vite hvem som har risiko for tilbakefall og hvem som ikke har det.

- På denne måten kan vi unngå overbehandling av de pasientene som har lav risiko for tilbakefall og maksimalisere behandlingen til de som virkelig trenger det, påpeker Saatcioglu.

De tre musketerer

Tre proteiner som kan bidra til å peke ut pasientene med størst risiko for tilbakefall, ble påvist som resultat av en omfattende studie utført av Saatcioglus forskningsgruppe.

- Vi påviste først at proteinene var hormonregulerte og at to av dem også var svært spesifikke for prostata, sier Saatcioglu.

Deres betydning for prostatakreft fremgår nemlig tydelig av resultater fra hormonbehandling. Mengden av proteinene sank etter behandlingen, men økte igjen ved tilbakefall av sykdommen.

- Da vi fant ut at de var viktige for veksten av prostatakreftcellene og samtidig viste betydelig økt uttrykk her sammenlignet med normal prostata, innså vi at de kunne tjene som potensielle markører eller terapeutiske mål, legger han til.

Én for alle og alle mot prostatakreft

Professor Fahri Saatcioglu ved Universitetet i Oslo.

(Foto: Privat)

Professor Saatcioglu forklarer at proteinene KLK4, STAMP1 og STAMP2 sammen regulerer de mest sentrale signalveiene vi vet om i forbindelse med prostatakreft.

Alle de tre proteinene fungerer som en type budbringere. KLK4 bærer signaler mellom prostatacellene og oppfordrer dem til å dele seg og vokse. STAMP1 og STAMP2 bærer informasjon mellom ulike deler av cellene og gjør dem ufølsomme for andre interne signaler om at cellen er skadd og bør begå selvmord.

Det er denne cellulære selvmordsmekanismen som sørger for at vi vanligvis får reparert eller erstattet skadede celler i kroppen vår. Bortfallet av den er ofte en av hovedmekanismene for utvikling av kreft som kjennetegnes av ukontrollert cellevekst.

- Å studere de tre proteinene kan på den ene siden gi oss mer informasjon om hvordan prostatakreftceller vokser og overlever. På den annen side har vi, ved å forstyrre deres funksjon, en mulighet for å hemme veksten av svulsten, påpeker Saatcioglu.

De tre proteinene er i større grad til stede i kreftceller enn de er i normale celler. Dette betyr at man kan bruke dem for å påvise aggressiv kreft. Jo flere proteiner, jo flere kreftceller, og jo mer avanserte er svulstene.

- Siden hver av dem påvirker ulike aspekter av signalveier i prostatakreft på sin egen måte, tror vi at ny terapi bør rettes mot alle tre. Det er også mulig at ved å hemme de tre proteinene så vil effektiviteten av andre behandlinger øke, forklarer Saatcioglu.

Utvikling av ny medisin

Behandling rettet mot disse tre proteinene er imidlertid ikke enkel å utvikle siden alle tre er involverte i en rekke prosesser av betydning for funksjonaliteten til normale celler også. Saatcioglu og gruppen hans prøvde derfor en ny tilnærming til behandlingen.

- Kanskje det mest spennende i våre funn så langt er at vi har utviklet en metode for å redusere uttrykket av to av disse proteinene i to uavhengige musemodeller av human prostatakreft.

- Etter noen uker viser behandlede svulster tilbakegang, og i noen tilfeller forsvinner de helt, mens kontrollsvulster fortsetter å vokse, sier Saatcioglu.

Før resultatene eventuelt kan utnyttes klinisk må den nye metoden testes på materiale fra pasienter. Forskere ved UiO bestemte seg for å bruke en relativt ny teknologi som gjør det mulig å dyrke pasientens vev i laboratoriet.

Om resultatene skulle bli like positive som i forsøkene på mus, blir klinisk utprøving neste steg.

Referanse:

Jin, Saatcioglu m.fl: Molecular circuit involving kallikrein 4 integrates androgen and mTOR signaling in prostate cancer, PNAS, 2013 Jul 9;110(28), doi: 10.1073/pnas.1304318110.

06 Nov 2013

forskning på gmo må være åpen og uavhengig

Vi har allerede vendt oss til begreper som GM-mat, GMO og genteknologi. Vi kan like godt vende oss til at vi i fremtiden vil få et enda mer naturlig forhold til disse.

En ny film vekker oppsikt og debatt: «GMO OMG» setter en sylskarpt, kritisk blikk på genetisk modifiserte organismer (GMO). Forhåpentligvis fører filmen til økt bevissthet også hos alle som i dag ikke har noe forhold til at vi gjennom moderne genteknologi utfordrer naturen.

Tidligere i høst ble det her på forskning.no publisert en rekke innlegg som argumenter for at genteknologi er naturlig, og at det er trygt å spise GM-mat. Siden GMO kom på verdensmarkedet i 1996, har det vært vitenskapelig uenighet og polariserte diskusjoner både mellom forskere, fagmiljø, industri og i media.

GenØk –Senter for biosikkerhet er opptatt av følgende innfallsvinkel: Tryggere bruk av genteknologi. En selvfølgelighet, jo gjerne. Men en selvfølgelighet under stadig hardere press. Av pengemakt, krav til økt velferd, klimakriser og ny kunnskap. For å nevne noe.

Genteknologi kan brukes til å løse mange av de utfordringene vi står overfor i dag innenfor matproduksjon, klimaforandringer og behandling av sykdommer. Produsentene av GM-planter lover bedre kvalitet, høyere effektivitet i landbruket, og reduserte priser på mat og dyrefôr. Men ny teknologi og nye muligheter kan også ledsages av uforutsette helse-, økologiske og sosiale effekter.

Norske myndigheter praktiserer en svært restriktiv politikk når det gjelder bruk og utsetting av GMO. Genteknologiloven krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal en vurdere samfunnsmessige nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet. I dag er det ingen norske næringsaktører som bevist importerer GMO. I 2008 godkjente Mattilsynet likevel 19 GM plantebaserte råvarer for produksjon av fiskefôr. Samtidig har GMOer blitt mer relevant for Norge.

For å kunne gi en vurdering av alle sider ved import av GM-mat, -planter eller –medisiner, trenger en god og relevant kunnskap. I dag kan den være vanskelig tilgjengelig. Blant annet fordi industrien, av forståelige årsaker, beskytter sine funn.

Behov for empirisk kunnskap

En påstand som har blitt hevdet på forskning.no er at de fleste eksperter er enige om at maten fra GMOene som finnes på markedet, ser ut til å være like trygg å spise som tilsvarende produkter fra tradisjonelle planter. Hvem er «de fleste eksperter»? Det finnes mange som er uenige, både blant de som er eksperter og de som ser på forskere og lekfolk, i en slik påstand. Hvor finnes tilgjengelige og relevante studier som kan bekrefte dette?

I hovedsak er dette industrien, som samtidig har sterke kommersielle interesser, som undersøker om GMOer er trygge. Dette inkluder forsøk for å identifisere om det er noen allergiske effekter, om vitamin og mineral innhold er tilsvarende likt som i ikke-GM varianten, og om produktet har noen uforutsett effekt på vekst og stoffskifte og så videre.

Dette er forsøk hvor rådata og resultater fra tester og feltforsøk sjelden gjøres offentlig tilgjengelig, og som nesten aldri publiseres i vitenskapelige artikler. Det er også vanskelig å få tilgang på testmateriale for den som vil etterprøve forsøkene. Mangel på åpenhet fører til at andre forskningsinstitusjoner har vanskelig for å etterprøve opplysninger om trygghet ved et produkt.

Det finnes i dag få vitenskapelige artikler som er basert på vitenskapelige studier som har relevans for risikovurderinger av GMO. Samtidig bør en være klar over at å trekke en konklusjon om noe er 100 prosent trygt er nesten umulig. Bruk av GMO gir derfor et komplekst og uoversiktlig risikobilde. De forventede konsekvensene er gevinster som kan høstes på kort sikt, mens de utilsiktede konsekvensene på miljø, samfunn og helse ofte er dårlig undersøkt og disse erfares ofte kun etter lang eksponerings tid. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål og stor vitenskapelig usikkerhet knyttet til GM planter.

Det er behov for mer åpenhet rundt forskning som ligger til grunn for godkjenning som utføres av produsentene. Forskersamfunnet må ha tilgang til all relevant informasjon og at økonomisk uavhengige forskere kan både etterprøve forsøkene, samt utføre forskning på funn og teorier som de finner riktig å følge opp. Likeså at den forskning som initieres, er relevant for norske forhold.

Mange veier til bedre viten

Genteknologiloven krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal en vurdere samfunnsmessige nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etiske forsvarlighet. Dette krever kunnskaps produksjon fra flere vitenskapelige disipliner.

Ansvarlig og bærekraftig teknologiutvikling bygger på at det er åpenhet om innovasjonsprosesser og at risikoaspekter blir vurdert under forsknings- og utviklingsprosessen. For genteknologisk forskning vil dette bety at risikoforskning går hånd i hånd med teknologiutvikling, og at forskning på risiko og andre etiske aspekter utføres i et mye tidligere stadium enn i dag.

En slik bredere vurdering vil være med på å fremme tryggere bruk av genteknologi og vil også kunne føre til større tillit med hensyn på at GMOen er godt vurdert. I en slik sammenheng bør vi som arbeider med genteknologi ha som mål å fremme en ansvarlig innovasjon hvor åpenhet, etikk og biosikkerhet er de viktigste fundamentene.

I en slik sammenheng når en ikke frem med å være for eller imot genteknologi, det er mer fruktbart å undersøke om en gitt GMO bidrar i forhold til bedre miljø og helse, bærekraft og har en klar samfunnsnytte. Vi vil da kunne dra nytte av de mulighetene som ligger inne i genteknologien.

06 Nov 2013

søvnløshet truer fysisk og mental helse

Norske og finske forskere setter søvnløshet, eller insomni, i sammenheng med en rekke lidelser og sykdommer, 11 år etter søvnvanskene oppstår.

Det gjør de i en ny studie som nettopp er publisert i Journal of Sleep Research.

Et omfattende datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-2008) utgjør grunnlaget for analysene.

Insomni er en tilstand der en person over lengre tid har store problemer enten med innsovning, eller nattlig oppvåkning og tidlig våkning om morgenen.

Slik blir det for lite sammenhengende søvn.

- Falle ut av arbedslivet

- Når man ofte har problemer med innsovning og oppvåkninger, og dette gir sterk trøtthet eller generell nedsatt funksjon på dagtid, har man kjernesymptomer på insomni, sier professor Børge Sivertsen til forskning.no 

Sivertsen er førsteforfatter på den nye studien. Til daglig er han søvnforsker og leder for Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet i Bergen.

- Trettheten og helseplager som insomnien kan gi, gjør at risikoen for å falle ut av arbeidslivet er stor.

- En ting er at kroppen ikke får nok hvile, og man blir trøttere. Dette fører som regel også til at man beveger seg mindre, og trener mindre, noe som igjen kan gi mer smerter, sier Sivertsen.

Interessant infarkt-kobling

I den nye studien peker det norsk-finske teamet ut insomni som en selvstendig risikofaktor for både depresjon, angst og somatiske sykdommer som hjerteinfarkt, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt og benskjørhet.

For eksempel mer enn dobles risikoen for å få angst eller depresjon, sammenlignet med personer som ikke sliter med søvnen på denne måten.

Risikoen for slitasjegikt øker med 87 prosent, mens faren for hjerteinfarkt øker med rundt 50 prosent.

- Sammenhengen med hjerteinfarkt er spesielt interessant. En mulig forklaring kan være at søvnplagene fører til en økt stressrespons i kroppen som negativt påvirker hjertets funksjon, sier Sivertsen. 

- Ingen kobling til kreftsykdommer

Sammenhengen er sterk også for fibromyalgi, en forholdsvis ny diagnose som kjennetegnes med kroniske smerter flere steder i kroppen.

Sivertsen og hans kolleger viser at det er dobbelt så stor risiko for å få fibromyalgi dersom man sliter med lite og dårlig søvn.

Samtidig som forskerne kobler søvnløshet til utvikling av en rekke tilstander, er det ikke slik at søvnvansker gir en generell risiko for all mulig sykdom:

- Vi fant ingen sammenheng til overvekt, ei heller type 2 diabetes eller kreftsykdommer, sier Sivertsen.

Ukjente årsaker

Mekanismene som virker bak sammenhengene forskerne viser mellom søvnproblemer og ulike helseplager er ikke kjent.

Men de trekker blant annet fram tidligere studier som viser endringer i kroppens immunsystem, og et høyere nivå av betennelser i kroppen, som mulige forklaringer på at man blir mer sykdomsutsatt.

Rundt fem av 100 nordmenn tilfredsstiller kriteriene for en insomni-diagnose i Norge.

Sivertsen sier at langt flere har de typiske symptomene som er det forskerne har tatt utgangpunkt i, når de har definert insomni i denne studien.

Kan ha viktige konsekvenser

Forskerne mener studien kan ha viktige kliniske konsekvenser: 

- Hvis man kan komme inn på et tidlig tidspunkt og forhindre og behandle søvnvansker, så er det mulig at man det i større grad går an å hindre utvikling av angst og depresjon, eller somatiske sykdommer som hjerteinfarkt, sier Sivertsen.

Han mener dette kan gjøres gjennom lavterskeltilbud, som for eksempel selvhjelpsbehandling.

- Da slipper man å henvise til søvnspesialister eller søvnsentre, som det finnes svært få av i Norge, sier Sivertsen. 

Han legger til at det første man gjerne foreskriver i et behandlingsopplegg for insomni, er å komme seg ut i frisk luft og innarbeide gode søvnrutiner.

Kognitiv atferdsterapi med terapeut er ellers den tradisjonelle behandlingen.

Omfattende materiale

Personene i studien, som hadde kjernesymptomer på insomni i perioden 1995-97, behøvde ikke å ha hatt slike vansker helt fram til 2006-2008 for å få økt risiko for helseplager, påpeker Sivertsen:

- Vi har vurdert risikoen for alle som rapporterte typiske symptomer i minst én måned.

- Det unike med vår studie er at vi i store utvalg, på flere titalls tusen mennesker, kan kontrollere for samme plager hos de samme personene 11 år senere, og studere risiko, påpeker han.

Referanse:

Børge Sivertsen, Tea Lallukka, Paula Salo, Ståle Pallesen, Mari Hysing, Steinar Krokstad og Simon Øverland. Insomnia as a risk factor for ill health: results from the large population-based prospective HUNT Study in Norway. Journal of Sleep Research. Publisert i nettutgaven 30. oktober 2013. DOI: 10.1111/jsr.12102

06 Nov 2013

hpv-vaksine hjelper voksne kvinner

Ny forskning, blant annet fra Spania og Korea, avkrefter mange av mytene rundt HPV-vaksinen, ifølge norsk ekspert.

– Det er ikke slik at bare 12 år gamle jenter har effekt av HPV-vaksinen. Det er ikke for sent å ta vaksinen dersom man tidligere har vært smittet av HPV-viruset eller er blitt seksuelt aktiv.

– Det er heller ikke slik at det skal være for sent å ta vaksinen dersom man allerede har fått påvist celleforandringer, forteller overlege Sveinung Wergeland Sørbye ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Studiene viser at også kvinner i alderen 20 til 45 har svært god effekt av HPV-vaksinen, som beskytter mot en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft. Alle kvinnene som deltok i studiene var også seksuelt aktive, noe som heller ikke viste seg å være et hinder.

I den koreanske studien deltok totalt 737 kvinner i aldersgruppen 20-45 år. Alle hadde fått påvist celleforandringer og 360 av disse fikk HPV-vaksinen. Bare ni av dem opplevde å få celleforandringer tilbake etter behandling, mens i den ikke-vaksinerte gruppen fikk 27 kvinner påvist tilbakefall.

Selv om vaksinen ikke kurerer etablerte celleforandringer, så reduserer den klart risikoen for nye celleforandringer etter fjerning av vev, forteller Sørbye.

– Forhindrer ny infeksjon

Ifølge ham er en annen myte er at dersom man vaksinerer seg mot HPV-typene 16 og 18, vil andre HPV-typer stå klare til å overta og å lage like mange celleforandringer som før.

– Derimot viser forskningen at HPV-vaksinen har størst forebyggende effekt mot celleforandringer forårsaket av HPV-type 16 og 18, men også kvinner med celleforandringer forårsaket av andre HPV- typer fikk redusert risiko for nye forandringer etter behandling, forklarer Sørbye.

Alle kvinnene i studiene var også smittet av HPV-viruset. Selv om vaksinen ikke kurerer en pågående HPV-infeksjon, så viser det seg at den reduserer risikoen for nye infeksjoner.

– I dag vet vi at kroppen selv, i 90 prosent av tilfellene, klarer å bekjempe en HPV-infeksjon i løpet av 6 til 24 måneder. Derfor er det, etter to år, bare rundt ti prosent som har viruset fremdeles. Vaksinen hjelper ikke kroppen med å kvitte seg med viruset, men kan forhindre at du får ny infeksjon senere, sier Sørbye.

I Norge får bare jenter på 7. klassetrinn tilbud om gratis HPV-vaksine. Det har de gjort, som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, siden høsten 2009.

– Jeg tror det vil være samfunnsøkonomisk å tilby gratis vaksine også til eldre årskull, slik som i resten av Norden. Hvis det er kostnadseffektivt å vaksinere ett årskull, så er det også kostnadseffektivt å vaksinere ti. Kan vi forebygge 150 tilfeller av kreft per årskull som vaksineres, så vil vi kunne forebygge 1500 tilfeller av kreft ved å vaksinere ti årskull, forteller Sørbye.

Klandrer legene

I Norge har det, siden 1995, blitt anbefalt at alle kvinner i alderen 25 til 69 år skal ta celleprøver hvert tredje år for å forebygge livmorhalskreft. Screeningsprogrammet har trolig halvert antall tilfeller av livmorhalskreft.

– Screening alene er ikke godt nok, og HPV-vaksinen reduserer heller ikke bare antall krefttilfeller, men forebygger også flere forstadier og kjønnsvorter. Rundt ti prosent av alle kvinner i Norge blir behandlet for celleforandringer en eller annen gang i livet.

Halvparten av disse får fjernet vev før de er 35 år, og dette øker risikoen for premature fødsler og senaborter, utdyper Sørbye.

Ifølge ham er det i de siste årene er det observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40.

– Det ser ut til at mange leger ikke skjønner nytten av å vaksinere flere årskull enn 12 år gamle jenter, fordi de tror på myten om at vaksinen ikke har effekt dersom man er seksuelt aktiv. Kreftregisteret undersøkte også hvorfor kvinner, som har fått påvist unormale celleprøver, ikke ble utredet videre hos gynekolog, og så at i en tredjedel av tilfellene skyltes dette at legen hadde glemt å informere kvinnen om unormale prøvesvar, sier Sørbye.

Nest høyest i Norden

Han viser til nye tall fra NORDCAN (Association of the Nordic Cancer Registries) som viser at med unntak av Danmark ligger Norge høyest i Norden når det gjelder forekomst av livmorhalskreft.

– I Norge har gjennomsnittlig 9,6 kvinner, per 100 000, fått livmorhalskreft i tidsrommet 2006 til 2010. Det tilsvarende tallet, i samme tidsrom, for hele Norden er bare 7,5. Dette skyldes ikke dårlig vaksinedekning i Norge sammenlignet med andre land i Skandinavia, men at våre naboland startet organisert screening langt tidligere enn oss, forteller Sørbye.

Ifølge ham tar det rundt 20 til 30 år før vi kan si noe sikkert om utviklingen av antall tilfeller av livmorhalskreft, siden vi ikke startet med HPV-vaksinering før skoleåret 2009/2010 og bare gir gratis vaksine til 12 år gamle jenter.

– Derimot ser vi nå en klar forbedring i vaksinedekningen blant jenter i 7. klasse. Ved oppstart var den under 70 prosent, men nå ser den ut til å kommer over 80 prosent – iallfall på første dose. Til tross for dette tror jeg at å fortsetter med bare å vaksinere 12-åringer vil få negative konsekvenser for kreftutviklingen i landet. Det vil være dumt å sakke enda mer akterut sammenlignet med våre naboland, spesielt når det gjelder å forebygge kreft, slår Sørbye fast.

Referanser:

Khang m.fl: Vaccination with the quadrivalent HPV vaccine after treatment may be considered in preventing recurrence of CIN2-3, Gynecologic Oncology, 2013

Castellsague m.fl: The qHPV vaccine demonstrated high efficacy, immunogenicity, and acceptable safety in women aged 24-45 years, regardless of previous exposure to HPV vaccine type, British Journal of Cancer, 2011

06 Nov 2013

varierende sympati med avhengige

En ny studie har undersøkt hva nordmenn mener om ni former for avhengighet: kokain, heroin, amfetamin, hasj, beroligende legemidler, snus, røyking, pengespill og alkohol.

Drøyt 1000 voksne nordmenn fikk spørsmål om hva de mente var årsaken til avhengigheten, om den avhengige burde holdes ansvarlig for sin avhengighet, om de følte sympati eller sinne mot den som var avhengig og om den avhengige fortjente hjelp.

I hvilken grad man fortjente hjelp ble målt på en skala fra 1 (i veldig liten grad) til 7 (i veldig stor grad). De fleste avhengighetsformene fikk generelt sett ganske høy score:

  • Beroligende legemidler: 5,49
  • Heroin: 5,39
  • Kokain: 5,35
  • Alkohol: 5,29
  • Amfetamin: 5,06
  • Cannabis: 4,77
  • Pengespill: 4,69
  • Røyking: 4,11
  • Snus: 3,44

Identifiserer oss med de som ligner på oss selv

De spurte mente altså at folk som var avhengige av beroligende legemidler fortjente mest hjelp.

– Forklaringen på dette kan være at folk identifiserer seg mer med gruppen som er avhengige av beroligende legemidler, sier forsker Jostein Rise ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

– Vi tror folk tenker om denne gruppen at det ikke er deres feil at de har blitt avhengige, og at de generelt ligner mer på oss selv. Kanskje har de en sykdom som vi selv kan få. Neste gang kan det være meg, tenker man kanskje, sier Rise.

– De som er avhengige av beroligende midler er motpolen til dem som har dårlig vaner, de som synder ved at de gambler, er rusavhengige, snuser eller røyker. Dette oppfattes som mer moralsk avvikende, ser det ut som, fortsetter Sirus-forskeren.

Årsak og ansvar plasseres hos den avhengige

Resultatene viser at de spurte i hovedsak plasserer årsak og ansvar for avhengigheten hos den avhengige selv, ikke på ytre årsaker.

Avhengige individer utløser heller ikke mye sympati, men et relativt høyt nivå når det gjelder å fortjene hjelp.

– Nordmenn virker i stor grad villige til å bruke offentlige midler på å gi avhengige et bedre liv, eller hjelpe de med å bli kvitt sin avhengighet, oppsummerer Rise.

Referanse:

Rise, Aarø, Halkjelsvik & Kovac (2013), The distribution and role of causal beliefs, inferences of responsibility, and moral emotions on willingness to help addicts among Norwegian adults, Addiction Research & Theory, Posted online on April 18, 2013, doi:10.3109/16066359.2013.785532.

06 Nov 2013

tvangslidende får hjelp med ny metode

For 50 000 nordmenn er tvangstankene så omfattende at de gir alvorlige konsekvenser for familieliv, jobb og skolegang.

Enkelte får ikke gjort noe annet enn ritualer, og er desperate etter hjelp. Tvangslidelse er den fjerde vanligste årsaken til at pasienter med psykiske lidelser blir uføre, og gir store kostnader for samfunnet.

For første gang har norske forskere dokumentert at tvangslidelser kan behandles effektivt i en vanlig klinikk av vanlige terapeuter ved hjelp av gruppeterapi. 

Metoden kalles eksponering med responsprevensjon og består i at pasienten utsettes for det han eller hun er redd for – uten at ritualer inngår. Den har hittil ikke vært vanlig her.

Resultater

Tidligere forskning er gjerne utført ved spesialiserte klinikker, og har oftest ikke inkludert folk med flere ulike sykdommer samtidig.

Nå har forsker Åshild Tellefsen Håland ved Sørlandet sykehus sammen med kolleger forsket på effekten av metoden i en vanlig poliklinikk, med et representativt pasientgrunnlag.

– Vi utførte behandling på 50 pasienter med tyvangslidelser. 64 prosent av dem hadde én eller flere andre diagnoser i tillegg.

Etter tre måneder sa cirka 62 prosent at de var betydelig bedre, og etter ett år oppga cirka 50 prosent at de var betydelig bedre. Dette er veldig gode resultater, forteller Håland, som i fjor avla doktorgraden ved NTNU.

Pasientene møttes til gruppeterapi hver uke i 12 uker. Hoveddelen besto i å bli eksponert for det de var redde for.

En person med tvangstanker rundt hygiene og smitte kunne få i oppgave å besøke legevakta eller å berøre toalettskåler eller dørhåndtak, uten å få vaske seg etterpå. De fikk oppfølging etter tre måneder og ett år. Resultatene var svært gode.

– Pasientene sa at det var viktig for dem å møte andre mennesker som sliter med de samme problemene og tabuene. I en gruppe ser pasienten lettere at tvangen ikke er en del av deres personlighet, men noe det går an å gjøre noe med.

– I tillegg kommer gruppepresset – det er ikke gøy å møte opp uten å ha gjort leksa si, forteller Håland.

Alle aldre

Som et resultat av prosjektet har Sørlandet sykehus vært først ute med å sikre at alle pasienter med tvangslidelser i Agder kan få tilgang til terapeuter med spisskompetanse på eksponering og responsprevensjon.

250 pasienter har foreløpig gjennomført gruppebehandling. Alt etter behov kan de også få tilbud om individuell terapi og behandling i sengepost. Konseptet er nylig prøvd ut på ungdommer med deres foreldre i flerfamiliegrupper – med hell.

Håland og kollegaene vil nå undersøke langtidseffekten, spesielt hos dem som ikke fikk resultater i første omgang.

06 Nov 2013

7000 år gammel tuberkulose

Ingen vet hvor lenge tuberkulose har fulgt menneskene, men sykdommen har etter alt å dømme vært med oss i mange tusen år.

Spor av tuberkulose har vært påvist i ett tusen år gamle levninger av mayaindianere i Mexico og hos egyptiske mumier.

Nå er et av de aller eldste spor av tuberkulose avdekket i et skjelett fra en ungarsk steinaldergrav.

Forskere har i dette steinalderskjelettet funnet endringer i beinvev i knoklene som knyttes til tuberkulosebakterien. Sporene er funnet både i ribbein og de lange knoklene i armer og bein. De har også gjort funn av DNA og andre biologiske markører som peker i samme retning.

Fryktet sykdom

Tuberkulose var lenge en fryktet folkesykdom i Norge, men ble så godt som utryddet i etterkrigstida.

I andre deler av verden er imidlertid tuberkulose fortsatt et stort helseproblem.

Sykdommen finnes også hos storfe og det er mulig at tuberkulose er en av sykdommene som menneskene ble utsatt for da de begynte med husdyr.

Steinaldergrav

Den nye studien som nå er publisert i tidsskriftet PLOS One er basert på studier av fra et arkeologisk funnsted i det sørlige Ungarn.

Funnstedet er datert til mellom 5000 og 4500 f. Kr. Det er funnet mange graver i området, og et stort antall skjeletter er undersøkt. Grav 64 er navnet på graven der skjelettet med spor etter tuberkulose er funnet.

- Både skallen og bekkenet indikerte at dette var en mann, skriver forskerne.

Knoklene og tennene forteller at mannen kan ha vært 19 eller 20 år da han døde, og at han var cirka 165 cm høy.

Studien sier ikke noe om tuberkulosen var dødsårsaken.

Tungt arbeid og sykdom

Boplassen knyttes til en steinalderkultur kalt Tisza, oppkalt etter en elv i området.

På denne tida hadde jordbruk en lang forhistorie i denne delen av Europa og hadde langt på vei erstattet jakt og fiske som levevei.

Det er ikke oppgitt om man antar at gravene i området stammer fra jordbrukere eller jegere.

Knoklene tyder imidlertid på at menneskene levde fredelige liv med tungt fysisk arbeid og høy hyppighet av sykdommer og dårlig tannhelse.

Dette er kjennetegn som mange arkeologer mener preger tidlige jordbrukssamfunn.

Kvinne og barn

De aller eldste funn av tuberkulose hos mennesker er ikke fra Europa, men fra dagens Israel og steinalderboplassen Atlit-Yam. Der er det funnet spor av tuberkulose i skjelettene hos en 25 år gammel kvinne og et ett år gammelt barn.

Atlit-Yam var i bruk for mellom 9300 og til 8100 år siden. På grunn av havet har steget ligger den nå under vann utenfor den israelske kysten.

I det aller meste av menneskets historie har vi ikke hatt noen effektiv behandling å stille opp med i forhold til tuberkulosebakterien.

På 1900-tallet gjorde nye behandlingsmetoder og vaksiner og økt levestandard at sykdommen ble kraftig redusert i rike, vestlige land. I Norge var tuberkulose en vanlig sykdom fram til 1950.

I andre deler av verden er tuberkulose en stor utfordring, ofte i kombinasjon med HIV-smitte. Årlig regnes det med nesten ni millioner nye tilfeller av tuberkulose globalt og 1,4 millioner dødsfall som følge av sykdommen.

Referanse:

Muriel Masson et. al.: “Osteological and Biomolecular Evidence of a 7000-Year Old Case of Hypertrophic Pulmonary Osteopathy Secondary to Tuberculosis from Neolithic Hungary,” PLOS One, 30. oktober 2013.

06 Nov 2013