Daily Archives: November 12, 2013

usa vil forby farlig transfett

– Transfett er ikke lenger regnet som trygt, heter det i en uttalelse fra Food and Drug Administration (FDA), som har en tilsvarende rolle i amerikanske myndigheter som Mattilsynet har i Norge.

FDA tror ifølge BBC at et forbud kan hindre 7000 dødsfall og 20.000 hjerteinfarkt årlig i USA. Transfett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og hjerteinfarkt. Eksperter mener også at andre helseproblemer, som redusert insulinfølsomhet, diabetes type 2 og flere typer kreftformer, kan henge sammen med inntak av transfett.

Berit Nordstrand, overlege og forfatter av «Mat med mer», sa til VG for en drøy måned siden at transfett gir maten evig liv, mens vi går ut på dato. Bakgrunnen er at kunstig transfett forlenger hvor lenge maten holder seg.

– Ifølge en kunnskapsoppsummering fra WHO reagerer kroppen blant annet med å produsere betennelsesstoffer. Disse skaper krøll i kroppen. Blant annet ved å ripe opp blodårevegger innvendig så kolesterolet lettere avleirer seg. Ekstra uheldig er det at transfettet også øker nivået av ugunstig kolesterol som lett avleirer seg i åreveggen, påpeker Nordstrand.

Maksgrense

I USA er planen gradvis å innføre forbudet.

– Selv om konsumet av potensielt farlig, kunstig transfett har avtatt de siste to tiårene i USA, utgjør dagens inntak fremdeles et alvorlig helseproblem for befolkningen. Derfor er våre planer om forbud et viktig skritt for å beskytte amerikanere, uttaler Margaret Hamburg i FDA.

I Norge ble det i oktober kjent at helsemyndighetene vil redusere maksgrensen for innhold av transfett. Fra nyttår blir det en grense på to gram transfettsyrer per 100 gram fett. Det samsvarer med grensen for Nøkkelhulls-merking, og er samme nivået som Danmark tillater.

- Vi har ikke planer om totalforbud nå, men vil ha muligheten til å se på hva som skjer i USA og drøftelsene som er i EU, sier helseminister Bent Høie til VG.

Men han mener dette ikke må forsinke at Norge neste år får på plass det som ifølge Høie er en av Europas strengeste reguleringer på området.

– Det er spennende at USA vurderer å gå enda lenger. Man kan alltid diskutere hvordan dette i praksis skal gjennomføres, men klarer USA å finne en løsning, vil det eventuelt være noe vi kan lære av, sier Høie.

- Ikke folkehelseproblem

Jan Ivar Pedersen, professor emeritus i ernæring ved Universitetet i Oslo (UIO), mener transfett ikke lenger er et folkehelseproblem her til lands.

– All norsk næringsmiddelindustri har sluttet å bruke delvis herdet fett. Etter min mening er det ikke nødvendig med mer lovregulering, sier Pedersen til VG.

Han mener at man ikke en gang trenger to prosent-begrensningen som er foreslått fra nyttår.

– Man bør heller konsentrere seg om å redusere mengden salt og mettet fett i maten, mener Pedersen.

Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap ved UIO og overlege ved Rikshospitalet, sier transfett utgjør mindre enn en prosent av nordmenns energiinntak.

– Vi har blitt kvitt veldig mye av transfettet i det norske kostholdet, men det er nok enkeltindivider som kan få i seg for mye transfett fortsatt, sier han. Mat med transfett har gjerne lang holdbarhet.

– Transfett øker det dårlige kolesterolet og reduserer det gode. Det er altså dobbelt dårlig, sier Retterstøl.


- Fungerer

Dersom de amerikanske matmyndighetenes forslag går gjennom vil transfett bli regnet som tilskudd til mat som ikke er lov å bruke med mindre man får en offisiell godkjennelse fra myndighetene.

Reglene vil ikke ramme mat med naturlig transfett, som finnes i enkelte kjøtt- og meieriprodukter.

I USA har noen lokalmyndigheter allerede bannlyst transfett. New York er et av disse stedene. Borgermester Michael Bloomberg er glad for å se at resten av landet nå trolig følger etter.

– De banebrytende folkehelsetiltakene vi har gjennomført her i New York har blitt en modell for resten av nasjonen av én grunn: De fungerer! sier Bloomberg.

12 Nov 2013

slik drep polonium

I forrige veke vart det kjent at den palestinske leiaren Yasir Arafat kan ha blitt forgifta med det radioaktive stoffet Polonium-210. Dette stoffet tok også livet av Aleksander Litvinenko i 2006.

Ekspertar skal ha målt 18 gongar så høge verdiar som normalt av dette stoffet i liket til Yassir Arafat, som døde i 2004.

– Viss dette skal vere målbart etter 9 år må han ha fått ein ganske høg dose, seier Professor Tor Bjørnstad ved kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, til NRK.no.

– Som elefant i glasbutikk

Polonium er eit grunnstoff som finst naturleg, og oppstår når radium blir brote ned i naturen. Poloniumvarianten som det er snakk om her, Polonium-210, har ei halveringstid på 138 dagar, noko som betyr at halvparten av ei mengde av stoffet vil vere borte etter 138 dagar.

Polonium-210 er radioaktiv, noko som betyr at stoffet går i oppløysing (desintegrerer) mens det sender ut alfapartiklar.

Ein alfapartikkel består av to proton og to nøytron. Alfapartiklar har svært kort rekkevidd, og partiklane kan stoppast med eit papir i motsetning til gammastrålar som først lar seg stoppe av tjukke blyplater.

Men inne i kroppen gjer desse partiklane uboteleg skade:

– Viss vi får stoff i oss som sender ut alfapartiklar er det ikkje bra, fordi det gir svært høg energiavsetning på eit lite område. Dette fører til at mange kjemiske sambindingar i kroppen vår blir brotne, fortel Bjørnstad.

Ved låge dosar kan dette føre til kreft seinare i livet, noko som blant anna kan ha vore årsaka til at Marie Curies dotter, Iréne Joliot-Curie utvikla leukemi etter å ha vore utsett for polonium i arbeidet sitt.

Men i tilfella Litvinenko og Arafat er det snakk om akutt strålingsforgifting, ifølgje Bjørnstad.

– Polonium går blant anna gjerne til beinsubstansen og ligg der og strålar på bloddannande vev. Dette bryt ned immunsystemet vårt, fortel Bjørnstad.

– I tillegg fordeler polonium seg til andre organ i kroppen, som milt, nyrer og lever. Den kombinerte effekten av dette kan gi akutt strålesjuke viss dosen er høg nok.

Ein dose på berre 0,089 mikrogram er dødeleg, ifølgje Bjørnstad.

– Å ha ei kjelde som sender ut alfapartiklar inne i kroppen kan samanliknast med å sende ein elefant inn i ein glasbutikk, det øydelegg svært mykje innanfor eit lite område, seier Bjørnstad.

Ikkje kven som helst som har tilgang

Som i Litvinenko sitt tilfelle blir det spekulert i at mektige krefter står bak forgiftinga av Arafat.

–Det er ikkje kven som helst som har tilgang på dette, men eg ser ikkje bort frå at stoffet også kan komme på avvege, seier Bjørnstad.

– Alle som har ein stor behaldning av uran, noko som spesielt gjeld land med mykje kjernekraft, har også tilgang på 210-polonium.

Men også land som har tilgang på partikkelakseleratorar som kan produsere høgenergetiske partiklar med høg intensitet, kan ha tilgangen.

På grunn av strålingseigenskapane er Polonium-210 lett å frakte over grenseovergangar utan å bli avslørt med detektorar.

12 Nov 2013