Daily Archives: December 9, 2013

litt trening gir bedre psykisk helse

Flere studier har sammenliknet de som trener med de som ikke er fysisk aktive i det hele tatt.

Det er, på grunnlag av denne forskningen, solid dokumentasjon for å si at trening er bra for den psykiske helsa.

Men forskere ved Gøteborgs universitet har nå gjort noe nytt: De har sett på hvordan psykisk helse endres når personer går fra å være nesten helt passive til å mosjonere bare litt.

– Mye tidligere forskning har sammenliknet fysisk aktive personer med fysisk inaktive personer. Det unike med studien vår er at vi har fulgt de samme personene over tid.

– Vi har målt hva endring i disse personenes aktivitetsnivå betyr for deres psykiske helse, sier Magnus Lindwall.

Han er forsker i psykologi ved Gøteborgs universitet..

Godt nytt for sofasliterne

Lindwall og hans kolleger har fulgt 3717 personer i årene 2004 til 2010.

Studien er godt nytt for dem som til nå har syntes det har vært tungt å komme seg opp av sofaen:

Det du har gjort tidligere i livet, har nemlig ikke så stor betydning. Det som betyr noe er hva du gjør her og nå.

Nivået er ikke så viktig

Enda en god nyhet for mange, er at nivået på treningen din heller ikke er så veldig viktig. Det viktige er at du gjør noe nytt.

Selve forandringen har stor betydning.

– Selv om du er godt opp i årene og aldri har trent før i hele ditt liv. Ja, så vil du likevel få stor effekt av å begynne med lett og enkel trening noen ganger i uken, forteller Lindwall.

Forskerne ser at de som endrer livsstil, blir mindre deprimert. De får også mindre angst. Og de blir i mindre grad rammet av utbrenthet.

Tilsvarende har de som går fra å være fysisk aktiv til å bli inaktiv, større risiko for å bli rammet av psykisk sykdom.

– Det er altså aldri for sent å begynne å trene. Men det er også alltid for tidlig å slutte, konkluderer forskeren.

Trenger ikke løpe maraton

Det er ikke så mye som skal til, mener Lindwall.

– Vi snakker om lett trening, som stavgang eller raske turer i 15-20 minutter.

Men det bør være flere ganger i uken. Frekvens er nemlig viktigere enn intensitet, har de svenske forskerne kunnet slå fast.

– Det er bedre å gå på korte turer flere ganger i uken, enn å trene hardt i 60 minutter en gang i uken.

Like bra som medisin

Forskerne i Gøteborg har sammenliknet personer som lever et stillesittende liv med personer som er fysisk aktivitet.

I den første gruppen er det langt flere enn dobbelt så mange som sliter med psykiske problemer.

Hver femte person som sitter mye i ro har opplevd angst, viser den svenske undersøkelsen. Nær 10 prosent av sofasliterne sier selv at de er deprimerte.

Begynner denne gruppen å bevege seg bare litt, gjør det like godt som psykofarmaka, forteller Lindwall. Dette gjelder personer som sliter med lette til moderate psykiske lidelser.

Årsaken er sammensatt

Forskeren kan ikke forklare hvorfor det er slik.

– Vi vet lite om mekanismene. Sannsynligvis er dette sammensatt. Det handler i noen grad om det fysiologiske prosesser i kroppen, at fysisk aktivitet utløser kjemiske reaksjoner, som økt opptak av signalstoffet seratonin. 

– Men det handler nok også om følelsen av å beherske noe, om selvtillit. Når du opplever at du klarer å bryte ut av passiviteten og gjøre noe med din egen situasjonen, blir du mer tilfreds.

Vanskelig å endre livsstil

Det er ikke bare å fortelle inaktive og deprimerte mennesker at de må begynne å trene.

Det vet alle som har jobbet med livsstilsendring.

– Vi har i forskningen vår også sett på hva som skal til for å motivere personer til å være aktive.

– Det er viktig at mennesker føler at de tar et fritt valg. At de ikke føler seg presset til trening. Da er sannsynligheten større for at de fortsetter med å trene.

Sosial støtte er også viktig. For eksempel at man har noen å gå på tur sammen med.

– Å få inaktiv person til å begynne å trene regelmessig, kan være ekstra vanskelig. Men det hyggelige med resultatene fra forskningen vår, er at de viser at man gjennom å gjøre selv små forandringer kan få til god endring i den psykiske helsen, sier Lindwall.


09 Dec 2013

sår sterk tvil om vitamin d kan forebygge sykdom

De belgiske og franske forskerne bak analysen sår sterk tvil om tilskudd med vitaminet kan forebygge sykdommer i vesentlig grad.

De mener at lav vitamin-D status ikke er en direkte årsak til sykdommer, men snarere at lav status sannsynligvis er en konsekvens av betennelser i kroppen, når sykdom har oppstått og utviklet seg.

Den nye forskningen er en oppsummering av flere hundre studier som har undersøkt D-vitaminets effekt på sykdomsrisiko.

Gjennomgangen er publisert i det medisinske tidsskiftet The Lancet Diabetes and Endocrinology.

Effekt på sykdommer

Fra før er det  kjent at menneskekroppen trenger vitamin D, særlig for kunne ta opp nok kalsium, slik at vi opprettholder et sterkt skjelett.

De siste årene har det imidlertid vært mye fokus på hvilken effekt vitaminet kan tenkes å ha på diverse sykdommer.

Blant annet har en rekke observasjonsstudier vist forbindelser mellom lave nivåer av vitaminet, og redusert risiko for blant annet kreftsykdom, MS, depresjon, hjerte-karsykdom, demens og diabetes. 

Både forskning.no og andre medier har rapportert enkeltstudier om mulige helsehevinster, for eksempel at D-vitaminet kan bli et virusvåpen, og at det kan redusere diabetesrisiko.

Det er typisk studier der forskere har observert en gruppe mennesker over tid og sett etter sammenhenger mellom lav vitamin D-status og økt risiko for både akutte og kroniske sykdommer.

Ulempen er at slike studier ikke kan si noe sikkert om årsak og virkning.

Påvirker ikke forekomsten av sykdom

Forskerne bak Lancet-analysen har gått gjennom både observasjonsstudier (290) og randomiserte kontrollerte forsøk (172) for å granske effekter.

Randomiserte forsøk betraktes av mange som gullstandarden for å avdekke årsaksforhold mellom noe man inntar eller utsettes for og hva som blir utfallet.

Og: i analysen av de randomiserte forsøkene finner forskerne at nivåer av vitamin D – tatt som tilskudd - ikke har nevneverdig effekt på sykdomsforekomst – heller ikke alvorlighetsgraden eller sykdomsforløpet. 

Et unntak kan være en liten økning forskerne ser i overlevelsesrate hos eldre med lave nivåer som har fått økt disse ved livsstilsendring – på grunn av sykdom og aldring.

- Lave nivå er en konsekvens av sykdom

Misforholdet mellom observasjonsstudier og de randomiserte forsøkene peker mot at lave vitamin D-nivåer er et tegn på dårlig helse.

Det  påpeker professor Philippe Autier ved International Prevention Research Institute i Frankrike.

- Aldring og betennelsesprosesser i kroppen som ses ved sykdomsutbrudd gir lavere nivåer av vitamin D, noe som kan forklare hvorfor vitaminmangelen er rapportert ved en rekke sykdomstilstander, påpeker professoren i en pressemelding fra tidsskriftet. 

Grunn til bekymring

I en lederartikkel i samme utgave av The Lancet Diabetes and Endocrinology advares det mot at personer som allerede har mye vitamin D i kroppen, tar høye doser.

Dette kan være til skade, særlig hos personer som har problemer med lever, nyrer eller blodomløpet.  

Dette er bekymringsfullt, siden mange tar vitamin D-tilskudd, opptil halvparten av befolkningen i USA, heter det videre.

Det er ellers noen store studier på gang som potensielt  kan utfordre konklusjonene i den nye Lancet-gjennomgangen.

Forskere undersøker effekter av D-vitamin-tilskudd på en rekke sykdommer som kreft, og hjerte-karsykdom. Resultatene er ventet i 2017.

Referanser: 

Philippe Autier mfl.: Vitamin D status and ill health: a systematic review. Lancet Diabetes Endocrinol, 6. desember 2013. Sammendrag.

Leder: Vitamin D: chasing a myth? Lancet Diabetes Endocrinol, 6. desember 2013

09 Dec 2013

menn glemmer mest

Er mannen din distré, glemmer bryllupsdagen eller hva den nye naboen heter? Slapp av, du er ikke alene om å ha en glemsom mann i huset.

Selv forskerne ble overrasket over hvor mye menn glemmer.

– Ja, det var forbausende å se at menn glemmer mest. Det er ikke noe som har blitt dokumentert før. Det var også svært overraskende å se at menn er like glemsomme fra de er 30 år til de er 60. Funnene var svært entydige, sier Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU.

Hva gjorde jeg for et år siden?

Det er i forskningsmateriale til HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at Holmen og medarbeidere tok med ni spørsmål om selvopplevde hukommelsesproblemer.

For hvert spørsmål ble deltakerne bedt om å oppgi om hukommelsesproblemene forekom ofte eller bare noen ganger. Spørsmålene gikk på problemer med å huske navn, datoer, hva man gjorde for et år siden eller hva en samtale handlet om. I åtte av ni spørsmål var det menn som hadde flest problemer.

– Vi har spekulert mye på hvorfor menn oppgir hyppigere hukommelsesproblemer enn kvinner, men vi har ikke funnet noen forklaring på det. Så dette er fortsatt et uløst mysterium, sier Holmen.

Høyt utdannede husker mer

Kvinner har også de samme hukommelsesproblemene som menn, bare i mindre grad. Det er også navn og datoer som er vanskelig å huske på for kvinner.

Problemene øker med alderen, men i mindre grad enn forskerne trodde. Kvinner glemmer like mye, enten de er 30 eller 50 år.

Studien viser også at høyt utdannede glemmer mindre enn dem med lav utdanning. Personer med angst eller depresjon har også flere hukommelsesproblemer enn andre. Dette gjelder begge kjønn.

Vet ikke betydningen for demens

Det er først ved fylte 60–70 år at hukommelsesproblemene skyter fart. Holmen ønsker å undersøke om opplevde hukommelsesproblemer i ung alder betyr økt risiko for utvikling av demens.

– Det var årsaken til at vi tok med disse spørsmålene. Det er viktig å understreke at vi per i dag ikke vet hvilken klinisk betydning disse hukommelsesproblemene har. Men det kan vi kanskje finne ut når det er gått noen år.

– Kanskje har hukommelsesproblemer i yngre alder ingen betydning heller. Jeg kjenner meg i hvert fall godt igjen, men nå vet jeg at jeg ikke er alene, sier Holmen.

09 Dec 2013