Daily Archives: December 23, 2013

hvorfor brenner sterk mat mer når du drikker vann?

Det er stoffet capsaicin som gir oss følelsen av at det brenner.

– Capsaicin gir sterk smak og finnes blant annet i chili. Det er dette stoffet som gir den brennende effekten av for eksempel indisk og meksikansk mat, sier professor Wender Bredie.

Han er leder av Sektion for Sensorik og Forbrugervidenskab på Københavns Universitet, og forsker på smakssansen.

Vann sprer følelsen

Capsaicin aktiverer ikke smaksløkene våre, men derimot smertesystemet.

Lars Arendt-Nielsen, som har forsket på capsaicin, forklarer det henger sammen med hvorfor det ikke hjelper å drikke vann.

– Capsaicin kan ikke oppløses i vann, og derfor sprer man bare stoffet enda mer ut i munnen, forklarer Arendt-Nielsen, som arbeider ved Center for Sansemotorisk Interaktion ved Aalborg Universitet.

Når capsaicin kommer inn i munnen, binder det seg til signalmottakere – de såkalte TRPV-reseptorene – som sitter på smertenervene.

Vann sprer capsaicinen og enda flere reseptorer blir påvirket, og smerten oppleves som verre.

Lunkent er verre enn kaldt

Påvirkningen fra capsaicin gjøre at smertenervene blir mer følsomme i en kort periode.

Lunken væske kjennes verre enn kald når det brenner fra chili. 

Capsaicinen binder seg til reseptorene i munnen som formidler varmesmerte, men ikke kulde. Derfor er lunkent vann verst, ifølge Arendt-Nielsen.

Temperaturforskjeller gjør det verre

Men kaldt vann hjelper heller ikke mot chilibrann. Det kan skyldes at kald væske gir temperaturforskjeller i munnen.

Ifølge Bredie vil det kalde vannet senke temperaturen i munnen for en kort stund.

– Temperaturen kan påvirke hvordan reseptorene for capsaicin virker. Hvis temperaturen i munnen midlertidig blir senket, kan det kanskje redusere smerteeffekten noe. Men når temperaturen igjen stiger, kan man oppfatte virkningen som enda kraftigere, sier Bredie.

– Generelt er sansesystemet vårt bygget opp slik at vi oppfatter forskjeller. Hvis vi plutselig skrur på et skarpt lys, opplever vi det som mye sterkere enn om lysstyrken økes gradvis, sier Bredie.

På samme måte vil den brå temperatursvingningen som et glass kaldt vann gir, gjøre at vi maten oppfattes som sterkere.

Hva skal man drikke?

Både Wender Bredie og Lars Arendt-Nielsen er enige om at det beste middelet mot den brennende følelsen etter sterk mat er en kald og fettholdig væske.

– Capsaicin binder seg til fett og mister dermed styrken – så fløte eller helmelk vil hjelpe, fastslår Arendt-Nielsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

23 Dec 2013

tre av ti legemiddelfeil ga pasientskade

30 prosent av de rapporterte uønskede hendelsene som følge av legemiddelforveksling ga mild eller moderat pasientskade, men de kunne like gjerne ha ført til alvorlig skade, til og med død.

Nå foreslår Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten flere tiltak som kan forebygge problemet – både overfor fagpersonell, ledere, sykehus, legemiddelmyndighet og industri.

De har har henvendt seg til landets sykehus, Statens legemiddelverk og legemiddelindustrien med forslag til hvordan helsepersonell kan unngå å forveksle legemidler.

Flere feil var potensielt dødelige

– Flere av hendelsene var potensielt dødelige. Blant annet fikk en pasient kaliumklorid i stedet for natriumklorid, noe som er svært farlig. Heldigvis gikk det bra med pasienten, sier seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret.

I en annen situasjon ble kalium forvekslet med kalsium. Ifølge Flesland er det lett å forveksle legemidler som har likheter i navn, forpakning eller etikett.

Et annet forvekslingseksempel er det antispastiske A-preparatet Sativex som ble forvekslet med det reseptfrie Salivex som gis mot munntørrhet.

Ble oppdaget tilfeldig

I løpet av Meldeordningens første driftsår har sykehuspersonell meldt fra om 50 forvekslinger av legemidler, som ifølge melderen delvis skyldtes at nettopp navnene, forpakningen eller etiketten hadde likheter.

De fleste feilene skyldes sykepleiernes tilbereding og utdeling av legemidler, men også feil knyttet til legens ordinasjon er blant hovedårsakene. Noen av feilene tilskrives også lagring, oppbevaring og kurveføring.

Ifølge Flesland syntes det å være lite systematikk i hvordan feilene ble oppdaget.

– Stort sett ble feilene oppdaget av pasientene eller deres pårørende på grunn av bivirkninger, at virkningen uteble eller at de reagerte på at legemiddelet så annerledes ut enn hva de var vant til.

– Mange av feilene skjedde til tross for kontroll fra to personer, sier lederen av Meldeordningen.

Flesland sier det er menneskelig å feile.

– Det er derfor nødvendig å sette i verk tiltak på systemnivå. Bare slik kan man redusere faren for individuelle feil og hindre at hendelsen får konsekvens for pasienten, understreker han.

23 Dec 2013