Daily Archives: December 25, 2013

både ekte og falsk akupunktur hjalp mot kreftplager

Det viser nye resultater av en mindre studie ved det velrenommerte amerikanske sykehuset Johns Hopkins Medicine.

Studien er publisert i tidsskriftet Cancer.

Funnene deres kan tyde på at troen på at man mottar en behandling i seg selv kan gi positive utslag.

Forskerne testet ikke bare vanlig akupunktur, de undersøkte også effekten av liksom-akupunktur i en annen gruppe.

Der ble det brukt nåler som ikke gikk gjennom huden, men som ble plassert oppå huden 14 steder på kroppen.

Disse nålene ga en prikkende følelse for å unngå at pasientene skulle kjenne om de fikk ekte akupunktur eller ikke.

Færre hetetokter, og mildere

Både gruppen som fikk ekte og simulert akupunktur opplevde å få vesentlig færre hetetokter, som jevnt over også ble mildere.

Ingen hadde negative bivirkninger, heter det i en pressemelding. 

47 kvinner som var gjennom overgangsalderen og som fikk medikamentell behandling mot brystkreft, deltok i studien.

I slik behandling av brystkreft benyttes medisiner kalt aromatasehemmere (AI). Disse stopper produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen i den hensikt å knekke veksten av kreftceller. 

Kvinnene i studien hadde fått slik behandling i minst én måned. Det er vanlig at kreftpasienter som behandles med AI opplever hetetokter, siden østrogenproduksjonen blir stoppet.

23 av pasientene fikk behandling med ekte akupunktur i åtte uker, mens 24 fikk den falske versjonen like lenge.

Forskerne samlet inn informasjon fra kvinnene om hvor ofte de hadde hetetokter, og de spurte også om humør, søvnkvalitet og engstelse ved studiestart, og etter fire, åtte og 12 uker.

Vesentlig forbedring

I gruppen som fikk ekte vare, altså nåler gjennom huden, så forskerne en vesentlig forbedring i humøret. Kvinnene rapporterte at hetetoktene kom sjeldnere og var i snitt rundt 30 prosent mindre intense.

Blant de som fikk liksom-akupunktur, så forskerne også en økning i livskvaliteten deres, og det var enda flere kvinner som fortalte om tilbakegang i de daglige hetetoktene. Faktisk rapporterte pasientene om en litt større reduksjon i hetetoktenes intensitet, nemlig på 54 prosent.

Et spørsmål som melder seg er om kun prikking i huden faktisk kan ha gunstig virkning rent kroppslig. Noe sikkert svar er det vanskelig å trekke av denne studien, mener forskerne.

Men de påpeker at forsøkene deres samsvarer med tidligere funn som viser at prikkingen kan være nok til å utskille naturlige kjemiske stoffer i kroppen, som gir bedring av symptomer.

Referanse:

 Ting Bao mfl: Patient-reported outcomes in women with breast cancer enrolled in a dual-center, double-blind, randomized controlled trial assessing the effect of acupuncture in reducing aromatase inhibitor-induced musculoskeletal symptoms. Cancer. 23. desember 2013, DOI: 10.1002/cncr.28352. Sammendrag

25 Dec 2013

søvn: barna får ikke sove i fred

Fra naturens side er vi alle utstyrt med vår egen døgnrytme. Det varierer fra person til person når på døgnet det er mest naturlig for dem å stå opp eller å gå og legge seg. 

Når vi er helt nyfødte, har vi et enormt søvnbehov. Det er også en av de få gangene i løpet av livet at samfunnet ikke blander seg i når vi skal sove og når vi skal være våkne.

Men som alle nybakte foreldre snart finner ut, så går det ikke lang tid før meninger og råd om “naturlig babysøvn” strømmer inn.

Barn må tilpasse seg tidlig

Skal barnet sove alene eller sammen med foreldrene? Skal det legges og vekkes til en fast tid? Hvordan får du barnet til å sove natten igjennom uten å våkne? Når, hvor, med hvem og hvor lenge er det best for barnet å sove?

Nyfødte synes faktisk ikke til å ha en fungerende biologisk klokke. De første 6-8 ukene sover de nesten kontinuerlig og våkner bare for å spise – og når de vekkes.

Mellom 8-16 uke kan man observere en døgnrytme, men den er bare svakt synkronisert til klokka og samfunnsrytmen. Babyene har en døgnrytme, men den forskyves hele tiden i forhold til klokka. Etter cirka 16 uker blir denne rytmen synkronisert og de sover mest om natten.

– Barna er veldig, veldig unge når de må begynne å tilpasse seg samfunnets krav når det gjelder søvn, sier Lisa Sethre-Hofstad professor i psykologi ved Concordia College i Minnesota. 

– I USA må mødrene tilbake på jobb etter kun noen måneder. Dermed er de avhengige av at babyene sover lenge og uavbrutt om natten, slik at de selv får nok søvn til å klare en full dag med jobbing. Det har ofte ikke så mye med hva som er mest sunt for barnet, men hva som passer best for foreldrene og samfunnet.

Kulturelt betinget formiddagslur

Sethre-Hofstad påpeker at i jungelen av bøker med råd om hvordan du skal få barnet til å sove, så er det veldig få av dem som er skrevet av faglige eksperter eller på bakgrunn av forskning.

– De aller fleste er basert på egenerfaring og anekdotiske bevis. Mange av dem kan sikkert være til hjelp for nybakte foreldre, men man skal vite at her er det som oftest snakk om en persons meninger, ikke noen universell sannhet.

Hun mener dette er noe det bør forskes mye mer på.

Barn og søvn er også et område der vi finner store kulturelle forskjeller.

I Norge er for eksempel det helt naturlig at selv de minste barna tar formiddagsluren utendørs, godt pakket inn i vogna, selv om temperaturen er langt nede på minussiden. I andre land ville dette bli sett på som barnemishandling.

Fast leggetid – eller ikke?

Sethre-Hofstad, som selv har vokst opp i USA, flyttet til Norge med to små barn som hadde fast leggetid.

– Dette fungerte fint de første månedene og det virket som de andre barna i gata la seg på omtrent samme tidspunkt de også. Men etter hvert som nettene ble lysere, begynte ungene våre å klage på at de alltid var de første som måtte dra hjem.

– Vi oppdaget etter hvert at de norske ungene fikk senere og senere leggetid da dagene ble lengre, noe som vi på ingen måte var vant til, forteller Sethre-Hofstad.

Leggetider blant barn i forskjellige land varierer. Studier viser at det i Italia er relativt vanlig å la ungene være oppe til de selv blir trette. I Nederland derimot, blir mange barn lagt på slaget sju uansett hvordan de måtte føle seg, frem til de er ganske gamle.

– Det interessante er at det i Nederland ble meldt om langt flere barn med søvnvansker, enn i Italia. Og da kan man spørre seg om det er et genuint søvnproblem å ikke få sove klokka 19, eller er det mer en ubeleilighet for foreldre som ønsker seg litt voksentid, spør Sethre-Hofstad.

Hver sover på sitt vis

Hun er opptatt av at individuelle forskjeller i døgnrytme bør tas mer i betraktning når man vurderer søvnsykdommer.

– Det bør ikke være slik at hvis du ikke sover på den måten samfunnet ønsker, så har du automatisk en søvnforstyrrelse som må behandles.

– At ungene ikke er trøtte til et gitt samfunnsbestemt tidspunkt, trenger hverken bety at barnet er uskikkelig, vanskelig eller har et søvnmønster utenfor «normalen». Og det samme gjelder jo for voksne, sier Sethre-Hofstad.

Blir b-mennesker i puberteten

Noen er morgenmennesker – a – som står opp tidlig og føler seg på topp om morgenen. Andre er kveldsmennesker – b – som foretrekker å forskyve døgnet til et senere tidspunkt enn største delen av befolkningen.

Det er også individuelt hvor lang nattesøvn man behøver før man føler seg uthvilt.

Vi har en tendens til å bevege oss mot å være b-menneske i ungdomstida, mens vi på våre eldre dager ofte blir mer a-menneske.

– Ungdom i puberteten blir ofte b-mennesker samtidig som de er midt i viktige skolefaser. Da er det ekstra viktig å være uthvilt, noe som dermed går stikk i strid med å begynne skoledagen tidlig, forteller førsteamanuensis i psykiatri Trond Bratlid, ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi ser både i Norge og utlandet at det er en voldsom økning i bruken av sovemedisin i denne alderen, spesielt blant jenter. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis søvnproblemer, de opplever bare at døgnrytmen er i utakt med samfunnet, sier Bratlid.

25 Dec 2013

torsken takler sykdom på sin måte

Så langt har de lave prisene på villfanget torsk gjort torskeoppdrett lite lønnsomt. Men også kostbart fôr, sykdom og høy dødelighet har vært utfordrende.

I 2011 påviste norske forskere at torskens immunforsvar er vesentlig forskjellig fra laksen sitt.

Torsken mangler for eksempel en undergruppe av de såkalte T-cellene, hvite blodlegemer som er viktige for produksjon av antistoffer og som er avgjørende for immunforsvarets hukommelse. Torsken har derfor ikke de mekanismene som med suksess er utnyttet til vaksineringsprogrammer for laks.

Til tross for torskens tilsynelatende mangelfulle immunforsvar, klarer den seg likevel godt mot en rekke sykdommer.

Monica Hongrø Solbakken tar utgangspunkt i torskens avvikende immunforsvar i sitt doktorgradsarbeid ved Universitet i Oslo. 

– Jeg ønsker å finne ut om torsken bruker alternative strategier i sin bekjempelse av sykdom, sier Solbakken som til daglig jobber ved CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo.

Tester vaksiner

Sammen med Marit Seppola og Helene Mikkelsen ved Nofima i Tromsø studerer hun spesielt hvordan torskens immunsystem reagerer på bakteriesykdommen francicellose og virussykdommen vibriose.

Begge sykdommene er registrert på oppdrettstorsk. Etter vaksinering mot vibriose er det observert økt beskyttelse hos oppdrettstorsk.

– Det er svært interessant å finne svar på om og hvordan vaksinering kan virke på torsk, når den mangler sentrale komponenter i det adaptive immunforsvaret, altså det systemet som gjør at kroppen kan skreddersy forsvar mot sykdommer, forteller Solbakken.

Kunnskap for å forebygge

Hun vil gjennom sitt arbeid bidra til økt innsikt om hvordan torsken ordner sitt sykdomsforsvar. Kunnskapen kan komme til bruk i oppdrettsnæringen i framtida, og kan danne grunnlag for nye måter å forebygge sykdommer på.

– Dersom konklusjonen blir at torsken ikke kan vaksineres, må vi benytte oss av preventive tiltak og behandling. Det kan i verste fall bety at torskeoppdrett blir vanskelig på grunn av smittefare fra villfisk og bakterier som naturlig finnes i sjøen, forklarer hun.

– I beste fall finner vi at torsken har et alternativt system vi kan utnytte, slik at det kan utvikles nye og virksomme vaksiner, sier Monica Hongrø Solbakken.

25 Dec 2013