Daily Archives: December 27, 2013

søvn: døgnrytmen styrer mennesker og dyr

Fortreffeligheten av å stå opp tidlig har vært forfektet helt siden antikken.

«Det er godt å være oppe før daggry, for slike vaner bidrar til helse, rikdom og visdom», påstod Aristoteles.

Han fikk støtte av puritaneren Benjamin Franklin som skrev boka «Tidlig i seng og tidlig opp er nyttig både for sjel og kropp, eller Å stå opp tidlig – en naturlig, sosial og religiøs plikt».

Å stå opp tidlig har blitt sett på som noe særlig fromt og aktverdig. Et tegn på et hardtarbeidende og gudfryktig menneske, i motsetning til de late menneskene som foretrekker kvelden. 

Men hvem har egentlig bestemt at å stå opp tidlig er typisk menneskelig? 

Både Aristoteles og Franklin kan roe ned selvgodheten. Når på døgnet vi må sove, og hvor mye søvn vi trenger, har lite med hvor dydsmønstret eller arbeidsomme vi er.

Det bestemmes av vår indre biologiske klokke – døgnrytmen.

– Alt fra alger til mennesker har en døgnrytme, og har hatt det siden tidenes morgen. Rytmen styres i stor grad av lys og vekslingen mellom natt og dag, men dette varierer fra art til art, forklarer Karl-Arne Stokkan, biologiprofessor ved UiT.

Han har forsket på døgnrytmer hos arktiske dyr, og midnattssolen og mørketidens påvirkning av dyrenes søvnmønster.

Hos mange dyr som hører hjemme i Arktis, for eksempel reinsdyr, er det vanskelig å spore noen døgnrytme når midnattssolen står på sitt høyeste. Reinens døgnrytme styres i stor grad av lyset, ifølge Stokkan.

Slaver av døgnrytmen

Alle mennesker har individuelle variasjoner i sin personlige døgnrytme, men mennesket som art har store fellestrekk som utviklet seg den gang mennesket levde utelukkende i tropene.

Siden natt og dag er like året rundt i tropiske strøk, er vår døgnrytme relativt lik året rundt, i motsetning til mange dyr som lever i polare strøk.

Menneskets døgnrytme styres ikke i like stor grad av lyset, og mennesker som lever nord for polarsirkelen sover ikke særlig mye lengre om vinteren enn om sommeren, selv om det kanskje kjennes sånn ut.

Lys er allikevel en viktig faktor, og hjelper oss med å holde vår indre rytme i takt med soldøgnet.

Vi har selv ikke mulighet til å overstyre den indre biologiske rytmen i særlig grad, selv om det skulle passe livsstilen vår bedre. Vi kan forskyve døgnet vårt over tid, men hopper vi mye fram og tilbake, vil det få negative innvirkninger.

– Generelt sett så er vi slaver av døgnrytmen vår. Søvnbehovet styres av vår indre klokke, og vi kan ikke selv bestemme helt og fullt når det passer oss å sove, sier Stokkan.

Mangel på søvn er helsefarlig

– Skiftarbeid for eksempel vil skape konflikter mellom vår indre rytme og den døgnrytmen vi påtvinger kroppen som resultat av ugunstig arbeidstid. Dette leder til dårlig søvn, og mye forskning tyder på at det gjør oss syke. Blant annet har studier vist en økt forekomst av brystkreft hos flyvertinner, sier Stokkan.

Generell mangel på søvn kan føre med seg en rekke uheldige helsekonsekvenser som fedme, hjertesykdommer, kreft, psykiske lidelser, diabetes og selvsagt generell tretthet.

En god natts søvn er også avgjørende for mange viktige prosesser i kroppen vår. Uten søvn går maskineriet fort i stå.

Men å måtte sove er for mange mennesker et irritasjonsmoment. Egentlig hadde du jo mest lyst å lese ferdig boka, jobbe litt mer på prosjektet med deadline i overmorgen, eller se enda en episode av Downton Abbey.

At søvn er en livsviktig og allmenn del av det å leve får vi til de grader bekreftet hos dyrene.

Finurlige søvnløsninger

For mange dyr kan en lur koste dem livet. Det å være seg ubevisst sine omgivelser er ofte regelrett livsfarlig, men allikevel ikke farligere enn ikke å sove.

Dermed har dyreriket utviklet en endeløs rekke med finurlige løsninger for å gjøre søvnperioden minst mulig farlig.

Noen marine pattedyr som er avhengige av jevnlig å komme opp til overflaten for å puste, sover bare med halve hjernen om gangen.

Antiloper sover i flokk, der de ytterste antilopene til en hver tid holder seg våkne og på utkikk etter rovdyr. I løpet av natten skifter de på å sove ytterst, slik at alle får nok søvn.

Ender sover alltid med ett øye åpent, på evig utkikk etter potensielle fiender.

Og neste gang du legger deg i den trygge senga di, i det trygge huset, husk å ofre en tanke til indusdelfinen, en blind elvedelfin som har et meget godt utviklet sonarsystem.

Delfinen lever i ei stri pakistansk elv, der den må svømme kontinuerlig for å overleve. Selv med halve hjernen våken hadde den risikert å bli truffet av trestammer eller andre ting som dukker opp i den strie strømmen.

Indusdelfinen har løst problemet med hundrevis av mikroblunder på cirka ett minutt. Til sammen utgjør disse mikroblundene rundt syv timer i døgnet, og gjør indusdelfinen til kongen av power naps.

Dyr i dvale våkner for å sove

Dyr som går i dvale får jo rikelig med avslapping og energisparing i løpet av vinteren, men selv disse dyrene er avhengig av jevnlig søvn i vintermånedene.

– Forskning tyder på at dyr som går i hi «våkner opp» flere ganger i løpet av vinteren, der formålet med denne oppvåkningen er å sove en stund. Det koster mye energi å våkne opp fra dvale, så det tyder på at søvnen bringer med seg noen livsviktige fordeler som gjør det verdt det. Det kan jo ikke bare være energisparing, for da hadde det vært mer effektivt å bare forbli i dvale, sier han.

Søvn er så viktig at absolutt alle levende vesener har innbakt en hvilepause i sin daglige rytme.

Bakterier og planeter har daglige perioder av innaktivitet. Bier sover 6-8 timer i døgnet inne i bikuben. Gullfisk sover, selv om de ikke lukker øynene.

Ikke all denne hvileaktiviteten kan med rette kalles søvn slik vi opplever den. Det er vel tvilsomt at amøber drømmer, og kan man egentlig vekke en kaktus?

27 Dec 2013

hvor ofte bør man vaske seg?

Noen synes det holder å dusje et par ganger i uka, mens andre er helt avhengig av en daglig morgendusj. 

Finnes det noen vitenskapelige retningslinjer for hvor ofte man bør vaske seg?

Så ofte vasker vi oss

Aller først skal vi ta en titt på statistikken.

Flere forskere påpeker at det bare for få generasjoner siden var normalt å vaske kroppen en gang i uken – eller langt sjeldnere.

– Vi har overlevd i tusenvis av generasjoner uten såpe og dusj.

– Det med å vaske seg ofte er en helt ny oppfinnelse som kom med industrialiseringen. På 1700-tallet luktet selv hoffet forferdelig, sier professor og dermatolog Jørgen Serup ved Bispebjerg Hospital. Han forsker på hvordan såpe påvirker huden.

I 2009 viste en spørreundersøkelse at halvparten av alle dansker badet eller dusjet seks–sju ganger i uken.

For to prosent holdt det med en gang i uken eller mindre.

Kan gi tørr hud

Vi skal først se på ulempene: For mye bading kan gå ut over huden vår.

– Det er et problem hvis man såper seg inn fra topp til tå hver eneste dag. Såpen fjerner hudens naturlige fettstoffer. Da kan man få tørr hud, sier Serup.

Han forteller at det er stor forskjell på hvor følsom hver av oss er.

– For basisvasken kan man nøye seg med å bruke vann på huden. Såpe er et kjemisk fremmed stoff som kan irritere huden, og man kommer umåtelig langt med bare vann, sier Serup.

Fjerner «gode» bakterier

En annen ulempe ved for hyppig vask er at det kan fjerne de «gode» bakteriene som sitter på huden og beskytter oss, forteller flere forskere.

Det har den amerikanske professoren Richard L. Gallo forsket på.

– Den mest negative siden ved å vaske seg, er at det fjerner noen av de naturlige bakteriene som hjelper kroppen vår med å bekjempe infeksjoner, forteller Gallo, som leder avdelingen for dermatologi ved det amerikanske University of California, San Diego.

Ingen helseeffekt 

Gallo får støtte fra professor og mikrobiolog Mogens Kilian fra Aarhus Universitet.

Kilian forklarer at forskere de siste årene har oppdaget at det sitter viktige og «gode» bakterier på huden.

– Vi lever normalt i full harmoni med bakteriene på hudoverflaten. Men vi har vært gjennom en periode da det nærmest ble en besettelse å fjerne alle bakterier hver dag.

– Det er en misforståelse. For det er faktisk mange positive effekter ved de bakteriene som bor på huden og på slimhinnene. Vi kan ikke leve uten dem, sier Kilian, som forsker på kroppens bakterier.

Han understreker at det er viktig å vaske hendene ofte for å unngå spredning av sykdomsbakterier, men ellers er det ikke noen helsemessige fordeler ved å dusje eller bade.

– Den naturlige balansen er optimal, og den skal vi ikke røre ved, sier Kilian.

Uenighet om effekt på bakterier

På Lunds Universitet forsker Ole E. Sørensen på hudens eget mikrobielle forsvar, men han er ikke enig i at såpe fjerner de «gode» bakteriene fra huden.

– Det er ikke noe som tyder på at de blir fjernet. Det har jeg ikke sett noen undersøkelser som viser. Men det er klart at hvis man såper seg inn fem ganger om dagen, så kan det være problematisk fordi man tørker ut huden, sier Sørensen.

Han påpeker at dette særlig gjelder de som bruker bleie. Det er Mogens Kilian også enig i, og dermed beveger vi oss over til fordelene ved å vaske seg.

– Det forholder seg helt annerledes for personer med urininkontinens eller avføringsinkontinens.

– Da kommer huden i kontakt med både bakterier og andre stoffer som ikke er naturlige. Det kan gi både irritasjon og sårhet. Da er ikke to ganger i uken nok. Da bør man vaskes grundig hver dag, og antakelig mer enn det, sier Kilian.

Fjerner dårlig lukt – og gir velvære

En annen fordel ved å vaske seg er at det fjerner vond lukt av svette, røyk eller matos. Forskerne påpeker at det er svært individuelt hvor ofte man bør vaske seg – avhengig av hvor aktiv man er og hvor mye man svetter.

– Det handler ikke bare om helse. Man vil jo helst lukte godt og dusjen gir en renhetsfølelse, som handler om velvære, sier dermatolog Jørgen Serup.

Det kan også være gunstig å få fjernet eventuelle uheldige stoffer som er kommet på huden, påpeker Sørensen fra Lunds Universitet.

– Det er klart at om man har vært i kontakt med kjemikalier eller andre stoffer som irriterer huden, bør de vaskes vekk. Ellers kommer det an på hvor skitten man er, og hva slags type skitt man har på kroppen, sier Sørensen.

Sunt å vaske seg?

Det er bred enighet blant forskerne om at hyppig håndvask kan forhindre smitte, men de vet ikke om det å vaske kroppen har noen effekt.

– Det korte svaret er at det ikke er dokumentert noen klar sammenheng mellom hvor ofte man dusjer og forekomsten av infeksjoner, sier overlege Brian Kirstensen fra Central Enhed for Infektionshygiejne på Statens Serum Institut.

Kroppshygienen kan slå begge veier når det gjelder infeksjoner.

– Hvis man skal på sykehus for en operasjon, er det best å ha ren hud. Men hvis man har ømtålelig hud og vasker seg hver dag, kan huden bli irritert og gi økt risiko for infeksjon, sier overlege Brian Kirstensen fra Central Enhed for Infektionshygiejne på Statens Serum Institut.

Stor forskjell

Men hva ble konklusjonen? Forskerne er i hvert fall enige om at det ikke finnes et enkelt svar som alle mennesker bør følge.

Den danske mikrobiologen Mogens Kilian fastslår at hvis man dusjer for å unngå sykdom – så kan man faktisk like godt la være.

– Det er ingen helseeffekter i å bruke såpe på kroppen, selv om industrien har prøvd å innbille oss det motsatte gjennom mange år. I virkeligheten bør man forstyrre hudens balanse så lite som mulig.

– Men det finnes jo andre grunner for å vaske seg hver dag – og det gjør jeg selv, men ikke for å fjerne bakterier fra huden. Jeg dusjer ganske enkelt fordi jeg liker det, sier Kilian.

Hudekspertens oppskrift

Den mest konkrete anbefalingen kommer fra hudlegen Jørgen Serup.

– Jeg anbefaler at man dusjer hver dag i tre–fem minutter og at vannet ikke er for varmt, sier Serup.

Han maner til forsiktighet med bruken av såpe.

– Man kan bruke mild såpe i armhulene og skrittet hver dag. På resten av kroppen kan man bruke såpe en eller to ganger i uken – alt etter om man har mer eller mindre sart hud. Hvis man har sart hud – for eksempel atopisk eksem – bør man bruke minst mulig såpe. Hvis man svetter mye, kan man bruke såpe oftere, fastslår Serup.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Dec 2013

avdekker mutasjoner bak livmorhalskreft

HPV-vaksinen er et viktig forebyggende tiltak mot livmorhalskreft.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Genetiske endringer som oppstår ved livmorhalskreft er kartlagt av forskere i Norge, Mexico, USA og Kina. De har gjort viktige funn om hvordan sykdommen oppstår.

Data fra 115 pasienter, hvorav 100 er norske, inngår.

Forskere ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen har en sentral rolle i studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Ved hjelp av genetisk kartlegging har forskere funnet mutasjoner som ikke tidligere er påvist. Enkelte av disse variantene er tidligere funnet i andre kreftformer. Det kan gi håp om nye behandlingsformer mot livmorhalskreft.

Endringer i kreftceller

Forskerne sammenlignet genene i kreftceller med genene i friske celler fra samme kvinne for å finne hvilke mutasjoner eller endringer i cellenes gener som lå bak. Slike endringer, som ikke er arvelige, kalles somatiske mutasjoner.

Deretter undersøkte de om tilsvarende endringer fantes hos andre av pasientene.

Studien påviser åtte nye mutasjoner som ikke tidligere er knyttet til denne kreftformen. En av de nye genendringene er tidligere påvist i forbindelse med brystkreft, og det finnes kjente behandlingsmetoder mot denne mutasjonen.

Det betyr at det kan være håp om at noen pasienter med livmorhalskreft i framtida kan nyte godt av dette.

Mange rammes

Globalt er livmorhalskreft den tredje største kreftformen blant kvinner, og den vanligste blant kvinner under tretti år.

I Norge er forekomsten av livmorhalskreft redusert med 40 prosent siden 1950-tallet, takket være et effektivt screeningstilbud. Kvinner anbefales å ta en celleprøve hvert tredje år.

Tre av fire som får sykdommen overlever, opplyser Kreftregisteret. Det var vel 300 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge i 2011.

I mange fattige land mangler screeningprogrammer for livmorhalskreft. Globalt er dødeligheten betydelig høyere enn i Norge.

Internasjonalt samarbeid

Ved siden av de norske pasientene, inngår også data fra en gruppe på 15 meksikanske pasienter.

Professor Helga B. Salvesen ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen, er en av to forskere som har ledet arbeidet med studien.

Hun sier at denne typen internasjonalt samarbeid er viktig ved genetisk kartlegging av en slik kreftform.

- Ved å analysere data fra ulike befolkningsgrupper, kan vi oppdage mønster i sykdomsutviklingen i hele spekteret av menneskelig genetisk variasjon, sier Salvesen i en pressemelding fra Broad Institute.

Broad Institute er en del av universitetene Harvard og MIT i Boston, USA. Salvesen var gjesteforsker ved instituttet da studien ble gjennomført.

Sammenfall

Forskerne har ennå ikke det fulle og hele svaret på om livmorhalskreft oppfører seg på samme måte i alle land.

Den nye studien viser imidlertid stort sammenfall i genetiske variasjoner mellom de to pasientgruppene i Norge og Mexico.

Fattige land og mellominntektsland har flere tilfeller av kreft enn rike land. Det påpeker forsker Jorge Mendelez ved National Institute of Genomic Medicine i Mexico By.

Likevel blir bare små andeler av verdens samlede innsats brukt mot kreft i disse landene. Internasjonalt forskningsssamarbeid er helt nødvendig for å bedre bekjempe kreft også i fattige land.

HPV-infeksjon

Studien kaster også nytt lys over HPV-viruset (humant papillomavirus), som er den viktigste årsaken til livmorhalskreft.

HPV gir en infeksjon som immunforsvaret vanligvis tar seg av. I noen tilfeller kan viruset bli værende i kroppen og påvirke arvematerialet. Den nye studien viser sammenheng mellom HPV-påvirkede deler av cellenes gener og utviklingen av sykdommen.

- Våre funn tydeliggjør HPVs viktige rolle i utviklingen av livmorhalskreft, noe som igjen understreker betydningen av å bekjempe sykdommen ved å vaksinere mot HPV, sier professor Matthew Meyerson i pressemeldingen fra Broad Institute.

Meyerson har sammen med Salvensen ledet den nye studien. Han er tilknyttet Broad Institute og Dana-Farber Cancer Institute, også det i Boston, USA.

I Norge har jenter på 12 år fra 2009 blitt tilbud gratis HPV-vaksine som del av det norske vaksinasjonsprogrammet.


Referanse:
Akinyemi I. Ojesina et al.: ”Landscape of genomic alterations in cervical carcinomas”, Nature, 25. desember 2013. Se sammendrag.

27 Dec 2013