Daily Archives: January 16, 2014

hodeskader kan gjøre deg psykisk syk

Forskere har undersøkt sammenhengen mellom hodetraumer – som hjernerystelse, kraniebrudd og alvorlige hodeskader med blødninger – og risikoen for å bli rammet av en psykisk sykdom.

Resultatet er at slike skader kan føre til en økning i risiko på mer enn 400 prosent når det gjelder noen psykiske sykdommer.

– Jeg er litt overrasket over resultatene våre. Jeg hadde forventet at det ville være en sammenheng, men den er sterkere enn jeg hadde regnet med, sier lege Sonja Orlovska, som står bak undersøkelsen.

Den største studien i verden

Undersøkelsen fra Psykiatrisk Center København er den største av sitt slag i verden. Forskerne har tatt utgangspunkt i alle personer som er født mellom 1977 og 2000, i alt 1,4 millioner mennesker, og fulgt dem frem til 2010.

I perioden har 113 906 av dem vært på sykehuset med en hodeskade, og fire prosent har senere fått en psykiatrisk diagnose.

Det er de psykiske lidelsene depresjon, schizofreni, bipolar lidelse og såkalte organiske psykiske lidelser forskerne har sett på. Organiske psykiske lidelser er sykdommer som skyldes en forutgående fysisk skade. Forskerne kom fram til at hodeskade ga:

  • 65 prosent større risiko for schizofreni
  • 59 prosent større risiko for depresjon
  • 28 prosent større risiko for bipolar lidelse
  • 439 prosent større sannsynlighet for en organisk psykisk lidelse

Det er i det første året etter et hodetraume det er størst risiko, men selv 15 år etter ser forskerne fremdeles en vesentlig økt risiko.

Hva kom først?

Sonja Orlovska er spesielt overrasket over å se at det fremdeles er en signifikant sammenheng etter at forskerne har justert resultatene for en kjent forstyrrende faktor.

– Man vet at for eksempel depresjon gir dårligere konsentrasjonsevne, og at den tidlige fasen av schizofreni er forbundet med økt tendens til ulykker. I motsetning til tidligere studier har vi forsøkt å ta høyde for dette, forklarer Orlovska.

Forskerne har derfor undersøkt sammenhengen mellom andre skader og psykisk sykdom – men den sammenhengen er mye mindre enn ved hodetraumer.

En person som kommer på sykehuset med en brukket arm, har 16 prosent økt risiko for å få diagnosen schizofreni, sammenlignet med 65 prosent ved hodeskader.

Forskerne har også justert etter om det er psykisk sykdom i den nære familien, forteller hun.

Betennelse og forstyrrede signalstoffer

Men hva er forklaringen på sammenhengen mellom hodeskadene og de psykiske lidelsene? Selv om det ikke er et entydig svar på spørsmålet, er det ifølge Sonja Orlovska flere muligheter:

Dyrestudier har vist at en hodeskade gir en betennelsestilstand i hjernen, og det gir økt risiko for psykiske symptomer.

En hodeskade kan også komme til å ødelegge et område i hjernen, og det kan bety utvikling av en psykisk sykdom som er forbundet med nettopp det området.

En mer diffus skade som hjernerystelse kan påvirke signalstoffene hjernen bruker til å kommunisere mellom de forskjellige delene av nervesystemet, og den forstyrrede balansen kan også føre til psykiske sykdommer.

Hodeskaden kan ha oppstått i forbindelse med en traumatisk ulykke, og det kan være selve opplevelsen som utløser psykisk sykdom. Her kan tap av kroppsfunksjoner eller evner etter en ulykke også spille inn på psyken.

Kunnskap kan gi bedre behandling

Sonja Orlovska håper at den nye kunnskapen på sikt kan bidra til å forstå hva som kan forårsake psykisk sykdom.

Dessuten kan det hjelpe til med å oppdage psykiske sykdommer hvis helsepersonalet på sykehusene er oppmerksomme på den økte risikoen.

Referanse:

Sonja Orlovska m.fl: Head Injury as Risk Factor for Psychiatric Disorders: A Nationwide Register-Based Follow-Up Study of 113,906 Persons With Head Injury, The American Journal of Psychiatry, 2013, DOI: 10.1176/appi.ajp.2013.13020190

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

16 Jan 2014

mobbing rammer ikke tilfeldig

14 prosent av elevene som ble mobbet i tiendeklasse, ble fortsatt mobbet på videregående.

Elever som opplever langvarig mobbing har dårligere psykisk helse og får svakere karakterer i siste år på videregående enn elever som kun ble mobbet på ungdomsskolen.

Dette er hovedfunnene i en ny studie som Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, står bak. Studien er publisert i tidsskriftet Clinical Practise and Epidemology in Mental Health.

– Det er bra at 86 prosent av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående. Samtidig er det svært bekymringsfullt at 14 prosent opplever vedvarende mobbing.

– Vi vet at det går dårlig for mange av dem som blir mobbet over lang tid, påpeker Lien.

Traumatisk opplevelse

At ungdom som blir mobbet i flere år sliter psykisk og gjør det dårlig på skolen, rimer godt med tidligere forskning som har vist at å bli utsatt for mobbing kan ha alvorlig og langvarig negativ innvirkning på både psykisk og fysisk helse.

– Å bli utsatt for mobbing er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for ungdoms videre liv og helse, fastslår Lien.

Men Lien og hans kollegaer kunne ikke påvise at det var mobbingen alene som var årsaken til den dårlige psykiske helsen og de svake karakterene.

Risikofaktorer

I stedet viser studien at elevene som ble utsatt for langvarig mobbing allerede på ungdomsskolen, hadde dårligere karakterer enn de elevene som ble mobbet på ungdomsskolen, men ikke på videregående.

Andre studier har vist at psykiske lidelser i tidlig barndom og svake tanke- og følelsesmessige evner øker risikoen for å bli utsatt for mobbing.

I en tidligere studie har Lien har påvist at ungdom som mobbes på ungdomsskolen har flere psykiske lidelser enn ungdom som ikke mobbes. Også her kan det være vanskelig å påvise hva som kom først: Den psykiske lidelsen eller mobbingen.

– Noen mennesker er mer genetisk sårbare enn andre, blant annet for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Enkelte vil også tåle mobbing dårligere enn andre.

– Genetiske faktorer kan bidra til å forklare hvorfor noen blir mobbet over lengre tid, sier Lien.

Elever må følges opp

Selv om det store flertallet av de som blir mobbet på ungdomsskolen, ikke blir mobbet på videregående, advarer Lien mot å tro at mobbing går over av seg selv.

– Elever som ble mobbet på ungdomsskolen bør vies spesiell oppmerksomhet i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom lærere og rådgivere på ungdoms- og videregående skole, understreker Lien.

Han påpeker også at andelen elever som opplever langvarig mobbing nok er høyere enn de 14 prosentene som rapporteres i studien.

Lien forklarer dette med at undersøkelsen ble gjennomført ved at elever i tiendeklasse svarte på et spørreskjema. Tre år senere ble de samme elevene, nå i siste året på videregående skole, bedt om å svare på et nytt skjema.

Det var langt færre av elevene (70 prosent) som besvarte spørreskjemaet da de gikk på videregående enn da de gikk på ungdomsskolen (89 prosent), samtidig som det totale elevantallet hadde gått ned, blant annet fordi flere hadde sluttet på skolen.

– Det er sannsynlig at noen av de som blir utsatt for langvarig mobbing er å finne blant elevene som faller ut av skolen, men de ble altså ikke registrert i studien, sier Lien.

Referanse:

Lien and Welander-Vatn: Factors Associated with the Persistence of Bullying Victimization From 10th grade to 13th Grade: A Longitudinal Study, Clinical Practise and Epidemiology in Mental Health 2013; 9: 243–250, doi: 10.2174/1745017901309010243.

16 Jan 2014

ny forskning: dette kan stoppe rynkene

Det viser ny forskning utført av Newcastle University.
Nylig har forskergruppen ved universitet identifisert en antioksidant, Tiron. Den skal kunne beskytte huden mot solskader, rynker og aldring som følge av UVA-stråling.

Dette er solstråler som trenger dypt ned i huden, og kan forårsake hudkreft og tidlig aldring.

Slik fant de det ut

Forskningsteamet ved Newcastle University, utførte et laboratorieforsøk for å finne ut at Tiron beskytter mot UVA-stråling:

Forskerne så på effekten av kjente antioksidanter som finnes i blant annet rødvin og karri, og sammenlignet det med Tiron.

Så behandlet de hudceller med antioksidanter, og utsatte dem for UVA-stråling. Deretter kopierte de hudens celle-DNA, for å se på nivåene av endringen i det genetiske materialet.

Ved hjelp av dette fant forskerne ut at Tiron ga 100 prosent beskyttelse mot mitokondrielle DNA-skader. De andre antioksidantene ga bare 22 prosent beskyttelse.

- Spennende og lovende

Professor ved Newcastle University, Mark Birch-Marchin, sier dette om forskningen:

- Å oppdage at Tiron gir full beskyttelse mot UVA-skader er spennende og lovende. Men Tiron er ikke et naturlig stoff, og det har ennå ikke blitt testet om det er giftig for mennesker. Det har bare vært noen studier på rotter, sier Birch-Marchin.

På grunn av at Tiron må testes for blant annet giftighet, vil det være en stund til det for eksempel kan brukes i matvarer.

Håper på mer forskning

Professor i geriatri ved Universitet i Oslo, Torgeir Bruun Wyller, sier til VG at han tror forskerne i denne studien kan være inne på noe viktig.

- Det er langt igjen, men forskerne her er kanskje inne på noe som er viktig. Det er verdt å forske mer på sammenhengen mellom antioksidanter og aldring, sier Bruun Wyller.

Han forklarer at de fleste forskere tror at oksidasjonsprosesser spiller en rolle for aldring, og at antioksidanter kanskje kan forebygge aldersrelaterte sykdommer og rynker.

– Likevel er det mange usikre forhold før Tiron for eksempel kan brukes i mat. Men dette kan være et skritt på veien, sier Bruun Wyller.

LES OGSÅ: Blåbær kan bidra mot diabetes 2

16 Jan 2014