Daily Archives: January 24, 2014

sollys kan senke blodtrykket

For kvar dag som går får vi no nokre minutt ekstra sollys. No viser ein ny studie at ein dose solskin ikkje berre er bra for å oppgradere hudfargen frå blåkvit til meir menneskeleg, det kan også minke risikoen for hjarteanfall og slag.

Forskarar ved University of Southampton og University of Edinburgh har funne at når sollys treffer huda blir blodtrykket senka som følgje av at huda tømmer sitt lager av det blodtrykkseinkande signalstoffet nitrogenoksid (NO) over i blodkara.

Nitrogenoksid saman med sine nedbrytingsprodukt er kjent for å vere involvert i regulering av blodtrykket.

– Når huda blir utsett for solskin, blir små mengder av nitrogenoksid overført frå huda til blodomløpet, noko som minkar spenninga i blodkara slik at blodtrykket søkk. Og i takt med at blodtrykket fell, minkar også risikoen for hjarteanfall og slag, fortel professor Martin Feelisch ved Experimental Medicine and Integrative Biology ved University of Southampton i ei pressemelding.

Hjarte- og karsjukdommar står for om lag 30 prosent av alle dødsfall på globalt nivå kvart år, og det er kjent at det er fleire dødsfall og større hyppigheit for slike sjukdommar om vinteren enn resten av året.

I studien som er publisert i Journal of Investigative Dermatology føreslår forskarane altså at solas innverknad på huda vår kan vere ein del av forklaringa på denne årstidsvariasjonen.

Lys frå UV-lampe

Forskarane ved universiteta i Southampton og Edinburgh utsette 24 forsøkspersonar for ultrafiolett lys frå UV-lamper i 20 minutt.

I eit studiesett vart forsøkspersonane utsett for både varmen og UVA-strålane frå lampa, mens i eit anna forsøk vart UVA-strålane blokkert slik at dei frivillige berre vart utsett for varmen.

Forskarane fann at eksponering for UVA-stråler vida ut blodårene, førte til blodtrykkreduksjon, og endra nivået av nitrogenoksid-metabolittar (nedbrytingsprodukt) i blodsirkulasjonen.

– Vi trur at nitrogenoksid frå huda er ein viktig og til no oversett bidragsytar når det gjeld helsetilstanden til hjartet og blodårene, seier Feelisch.

På bakgrunn av dette funnet meiner forskarane bak studien at det kan vere på tide å sjå på råda som blir gitt når det gjeld å utsette seg for sollys.

– Å unngå for mykje sollys er viktig for å hindre utvikling av hudkreft, men viss ein ikkje får noko sollys på kroppen i det heile tatt, kan det auke risikoen for hjarte- karsjukdommar, meiner Feelisch.

– Interessant hypotese

Professor Bent Indredavik ved Institutt for nevromedisin ved NTNU synest hypotesen er interessant, og at samanhengen høyrest plausibel ut.

Likevel tvilar han på at dette er den einaste forklaringa på årstidsvariasjonen for hjarte- og karsjukdommar.

– At det er større hyppigheit av hjarte-karsjukdommar i den mørke årstida har også vore knytt til andre faktorar, seier Indredavik til NRK.no.

– Om hausten og vinteren får vi fleire infeksjonar, og det kan trigge blodproppdanning. I tillegg er kulde i seg sjølv ein faktor som trekkjer saman blodårer og hever blodtrykket, fortel han.

Indredavik minner om at ein kortvarig blodtrykkseinking ikkje vil ha stor innverknad. Det å ha høgare blodtrykk over lange periodar, gjerne mange år, er det som verkeleg har ein faktor på risiko for hjarte- karsjukdommar.

– Det står nok enno att ein del forsking før ein kan eventuelt kan forklare kor mykje dette betyr i eit folkehelseperspektiv, seier han.

24 Jan 2014

røykekutt gir mindre halsbrann

Du har kanskje kjent det bygge seg opp nedi halsen etter et godt og langt måltid, eller en fuktig kveld på byen.

Halsbrann og sure oppstøt er ubehagelig, og noe stadig flere nordmenn er plaget med. Noen kanskje mer enn andre.

– For de fleste er disse plagene uskyldige, men hos dem som er hardest rammet kan det gå utover livskvaliteten, og hos noen ytterst få kan langvarige plager utvikles til kreft i spiserøret, forteller Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Sykehuset Levanger og stipendiat ved HUNT forskningssenter ved NTNU.

Han fullfører snart en doktorgrad ved om halsbrann og sure oppstøt.

Plaget av halsbrann

I studien er plagene til 30 000 personer tatt i nærmere øyesyn. Disse var alle deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1995-1997 og ble fulgt opp i 2006-2008.

– Deltakerne svarte på i hvilken grad de var plaget av halsbrann og sure oppstøt og hvor ofte dette forekom.

– De ble også spurt om de røykte, hvor mye og hvor lenge de hadde røykt og om de gikk på medisiner mot sure oppstøt og halsbrann. I tillegg ble deltakerne både målt og veid, forteller Ness-Jensen.

Hjalp med røykekutt

Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt. En tidligere studie fra samme forskergruppe viser en kraftig økning i slike plager.

På 11 år økte andelen som var plaget av halsbrann og sure oppstøt minst ukentlig, med nesten 50 prosent.

– De som hadde kuttet ut den daglige røykingen, hadde mindre plager enn de som fortsatt røykte, forteller Ness-Jensen.

Medisiner hjelper

Studien viser at forbedringene var størst blant dem som brukte medisiner mot halsbrann og sure oppstøt regelmessig.

Det er ikke påvist at røykekutt bedret plagene blant de som ikke brukte medisiner fast, men dette mener stipendiaten kan skyldes at alle deltakerne som ble studert hadde kraftige plager.

– De kan da ha mer alvorlig sykdom i utgangspunktet, og da er det ikke nok med røykekutt og man må bruke medisiner i tillegg. Vi tror likevel at røykekutt kan gjøre at man trenger mindre medisiner i neste omgang, sier han.

Overvekt viktig årsak

Studien viser også at røykekuttet bare reduserte plagene til normalvektige. Dette kan skyldes at overvekt er en viktig årsak til symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige personer med halsbrann eller sure oppstøt, tror Ness-Jensen.

Det er likevel håp for overvektige personer som plages med dette.

En tidligere studie har vist at deltakerne som klarte å gå ned i vekt, hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte i takt med størrelsen på vekttapet.

– Jeg tror at effekten på halsbrann og sure oppstøt kan brukes som en ekstra motivasjon for dem som ønsker å gjennomføre vekttap og røykekutt, sier Ness-Jensen.

Skaper trykk

Halsbrann og sure oppstøt skyldes at surt mageinnhold presses opp i spiserøret. Normalt holdes magesyren på plass i magesekken av den nedre lukkemuskelen i spiserøret.

Halsbrann og sure oppstøt kan forekomme dersom muskelen svekkes eller blir utsatt for stort press.

– Årsaken til at overvektige er spesielt plaget med dette, er fordi magefett skaper et større trykk mot lukkemekanismen slik at syren lettere kommer opp i spiserøret. Røyking på den andre siden får lukkemuskelen til å slappe av og åpne seg.

– I tillegg har røykere mindre spyttproduksjon, som også gjør at syre og matinnhold ikke blir vasket like godt vekk fra spiserøret til magesekken, forteller Ness-Jensen, som også tror snus kan ha samme effekt som røyking.

– Bekymringsfull økning

Ness-Jensen forklarer at halsbrann og sure oppstøt er hovedsymptom ved gastroøsofagael reflukssykdom, en sykdom som skyldes tilbakestrøm av surt mageinnhold til spiserøret.

– Denne sykdommen kan utvikles om man plages med oppstøt og halsbrann regelmessig, og man kan få betennelse i spiserøret. Hos noen kan dette utvikle seg til kreft, som flere studier også har vist.

– Dette er en veldig sjelden kreftform, men vi ser at den øker blant befolkningen, sier Ness-Jensen, som synes at den økende andelen i befolkningen med halsbrann og sure oppstøt er bekymringsfull.

Økt risiko

At andelen voksne som plages ukentlig med halsbrann og sure oppstøt nesten er doblet det siste tiåret, kan delvis forklares med flere overvektige i befolkningen.

– Nettopp overvekt er blant faktorene som nevnes i sammenheng med økt risiko for reflukssykdom, og mest sannsynlig vil dette bidra til den økende forekomsten av kreft i spiserøret som ses i vår del av verden, forteller Ness-Jensen.

Spiserørskreft er sjelden, men er ofte uhelbredelig. I 2009 ble rundt 650 rammet av denne krefttypen.

Referanse:

Ness-Jensen m.fl: Weight Loss and Reduction in Gastroesophageal Reflux. A Prospective Population-Based Cohort Study: The HUNT Study, The Americal Journal of Gaestroenterology 2013; 108:376–382; doi:10.1038/ajg.2012.466.

24 Jan 2014

når ammoniakk blir som gift

Tidligere har man hatt mangelfull kunnskap om akkurat hva ammoniakken gjør i det øyeblikket den blir som gift for hjernen vår.

Hjernen består av både gliaceller og nerveceller, og ny forskning har avdekket betydningsfulle funn om ammoniakkens giftige effekt på hjernens glia- og nerveceller.

Hos friske mennesker omgjør leveren ammoniakk til urea, et stoff som skylles ut i urinen.

Personer med nedsatt leverfunksjon klarer derimot ikke å fjerne ammoniakk raskt nok fra kroppen. Resultatet blir forhøyet konsentrasjon av ammoniakk i blodet.

- Man får ammoniakkforgiftning, noe som kan føre til kramper, koma og i verste fall død, forteller Vinita Rangroo Thrane.

Hun og ektemannen Alexander Thrane er hovedforskerne bak funnene som nylig ble publisert i det tidsskriftet Nature Medicine.

Overmanner hjernens forsvar

Når for mye ammoniakk finner veien inn i sentralnervesystemet blir hjernens forsvar for alvor satt på prøve.

- Det oppstår en kompleks molekylær kjedereaksjon når hjernen utsettes for for mye ammoniakk. Vi har funnet ut at ammoniakken kortslutter transporten av kalium i hjernens gliaceller.

- Dette fører til en opphopning av kalium rundt nervecellene, som igjen fører til et for stort opptak av kalium og klorid i disse cellene. Hjernens forsvar mot ammoniakk blir rett og slett overmannet, forklarer Rangroo Thrane.

Den nye kunnskapen kan føre til endret og forbedret behandling av pasienter med leverkoma og krampeanfall, slik som voksne personer med alkoholisk leversvikt, barn med medfødte enzymdefekter i leveren og potensielt barn med normal leverfunksjon og epilepsi.

I Norge får over 500 pasienter leversvikt hvert år.

Motbeviser tidligere studier

Det er mange forskningsgrupper som har studert effekten av ammoniakk på hjerneceller, men oftest har man bare sett på enkeltceller eller vevsprøver.

- Disse studiene har vist at gliaceller som eksponeres for ammoniakk raskt svulmer opp. Vår forskning viser at oppsvulming av gliaceller ikke er nødvendig for at ammoniakk skal ha en giftig effekt på hjernen.

- Tredimensjonale billedopptak og volumanalyser av enkeltceller viste paradoksalt nok at gliacellene i hjernebarken skrumper litt ved akutt ammoniakkforgiftning, sier Rangroo Thrane.

Ny teknologi avslørte ammoniakkens effekt

Billedopptak av levende musehjerner gjorde det mulig for forskerne å komme frem til de nye resultatene. Ved bruk av en ny billedteknologi kalt to-foton-mikroskopi kunne de observere den mikroskopiske effekten av ammoniakk på nerve- og gliaceller i musenes hjerner.

- Mikroskopisk undersøkelse av levende celler i intakt vev var lenge umulig på grunn av vevsskaden forårsaket av konvensjonelle lasere.

- Med to-foton lasermikroskop endret dette seg, siden slike mikroskop leverer ultrakorte pakker med lyspartikler i fokuspunktet uten å varme opp eller skade vevet, forklarer Rangroo Thrane.

Ny behandling med tilgjengelig medisin

I tillegg til å avdekke mekanismen bak ammoniakkforgiftning identifiserte Rangroo Thrane og kolleger også en mulig behandling.

Forskerne fant nemlig ut at den vanndrivende medisinen bumetanid (Burinex) kan redusere ammoniakkskade og dermed bedre både symptomer og overlevelse ved ammoniakkforgiftning.

- Bumetanid blokkerer transporten av kaliumklorid til nervecellene og hindrer dermed at nervecellene skades. I vår studie så vi at medisinen gjenopprettet normal elektrisk aktivitet i hjernen til mus med ammoniakkforgiftning og at den forebygget epileptiske anfall, sier Rangroo Thrane.

Det at bumetanid allerede brukes på norske sykehus som vanndrivende behandling for hjertesvikt, nyresvikt og høyt blodtrykk kan gjøre veien frem til endret behandling kortere.

- Yytterligere dyreforsøk og kliniske studier er nødvendig for å avklare om bumetanid også kan benyttes for å motvirke ammoniakkskade hos mennesker, sier Rangroo Thrane. 

Referanse:

Vinita Rangroo Thrane, Alexander S Thrane m.fl: Ammonia triggers neuronal disinhibition and seizures by impairing astrocyte potassium buffering, Nature Medicine 19, 1643–1648 (2013), doi:10.1038/nm.3400.

24 Jan 2014

- migrene-pasienter bør sjekkes grundig av legen

Både kvinner og menn med denne migrenen utvikler oftere risikofaktorer for slik sykdom over tid, som overvekt og ugunstig kolesterol, viser funn i ny doktoravhandling.

Det er også mer hjerte- og karsykdom blant 20-45 åringer med migrene-aura, enn i befolkningen ellers.

Men kvinnene er litt mer utsatt enn mannfolka. Forsker og lege Bendik Winsvold ved Universitetet i Oslo står bak forskningen.

- Migrene med aura rammer ofte unge og ellers friske folk. Nettopp fordi disse personene i utgangspunktet er lite utsatt for infarkt og slag, er det veldig viktig å finne ut hva den tydelige risikoøkningen hos yngre migrenepasienter skyldes, sier Winsvold til forskning.no.

Hjerneslag-risikoen for kvinner under 45 år er seks tilfeller per 100 000 blant de som ikke har migrene.

Til sammenligning er det 19 tilfeller per 100 000 blant kvinner med migrene-aura, opplyser han.

Ved høyere alder enn 45 år skyves den forhøyede risikoen i bakgrunnen av andre faktorer for hjerte- og karsykdom. 

Flere har metabolsk syndrom

En såkalt aura før hodepinen kan gi plager som synsforstyrrelser, sanseforstyrrelser eller svimmelhet i alt fra fem minutter til én times tid.

Avhandlingen viser også at personer som har migrene med aura har 50 prosent høyere risiko for å utvikle tilstanden som kalles metabolsk syndrom, sammenlignet med de ikke plages av migrenen.

Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjertesykdom. I alt fem slike faktorer er plassert inn i sekkebetegnelsen.

Disse er overvekt, ugunstig kolesterol, høye fettnivåer (triglyserider) i blodet, høyt blodtrykk og insulinresistens. En person må ha minst tre av dem for å oppfylle kriteriene.

- Kan ofte forebygges

Winsvold har nevrologi og genetikk som forskningsfelt, og sier funnene er viktige fordi blant annet overvekt og høyt blodtrykk kan forebygges.

- Det kan gjøres enten ved livsstilsendringer eller medisinsk behandling. Folk som har migrene med aura kan være unge og ellers friske folk, men likevel ha flere av risikofaktorene, som høyt blodtrykk og ugunstig kolesterol.

- Derfor er det viktig at leger foretar en grundig helsesjekk av pasienter med denne formen for migrene, sier Winsvold til forskning.no.

UiO-forskeren mener at man godt kan være litt ekstra påpasselig med mosjon og kosthold.

- Folk med migrene er generelt litt mindre aktive enn de som ikke har migrene, og de røyker oftere. Men vi kan ikke se at inaktiviteten, røykingen eller for eksempel kosthold i seg selv, er noen direkte årsak til den økte risikoen for hjerte- og karsykdom hos migrenepasienter.

- Likevel er helsegevinstene av å spise sunt og trene regelmessig godt etablert, og migrene forekommer sjeldnere blant personer som lever sunt, sier Winsvold.

Genetiske årsaker

Winsvold spekulerer på om hjerte- og karsykdom og migrene kan ha delvis felles genetiske årsaker.

- Det kan være felles genetiske faktorer for begge tilstandene, eller noe som skjer i kroppen ved migrene-auraen som fører til dette. Man kan spekulere i om det å ha slik migrene og å være mer usatt for hjertesykdom arves sammen, sier han.

- Fra tidligere studier har man sett at folk med migrene med aura oftere har personer i familien med hjertesykdom i ung alder. Vi ønsker å undersøke hvilken rolle gener har i denne sammenheng, sier Winsvold.

I en tidligere studie Winsvold har utført ble tolv gener satt i sammenheng med utviklingen av migrene.

- De fleste genene peker mot mekanismer i hjernen, flere regulerer følsomhet for oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i celler.

- Oksidativt stress er en viktig faktor også for utvikling av hjerte- og karsykdom og kan være en felles årsaksmekanisme for de to sykdommene, sier Winsvold.

Referanse:

Bendik Winsvold. Migraine and cardiovascular disease. Genetic and epidemiological aspects. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2014

24 Jan 2014

velger sunnere med trafikklys-merking

Trafikklys-merkingen og plassering i disken slik at de sunneste alternativene synes best virker, og effekten er varig.

 

I hvert fall ifølge en undersøkelse som Anne Thorndike ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School har gjort.

– Resultatene våre viser at de klare endringene i kjøpsmønstre både hos sykehusansatte og andre kunder, ikke ble borte etterhvert som kundene vente seg til dem, forteller Thorndike.

Kantine og kafé

Hun har brukt universitetssykehusets egen kafé som testarena. Den fungerer både som kantine for de ansatte og som kafeteria for besøkende.

USA har ikke noen riksdekkende merkeordning for å vise hvilken mat som er sunn og hvilken som ikke er det. Men Thorndike og et forskerteam der hun også hadde med seg de mat- og ernæringsansvarlige på sykehuset, utviklet et eget program for å kunne gi enkel informasjon om sunne matvalg.

Hensikten var å sørge for at alle kan forstå hva som er sunt og usunt uten å måtte lese og forstå den detaljerte innholdsmerkingen på emballasjen.

 

Derfor ble de sunneste produktene – for eksempel frukt, grønnsaker, magert kjøtt og fettfattig fisk –  merket med et grønt trafikklys-merke.

Mindre sunne varer fikk et gult trafikklys, og produkter med liten eller ingen ernæringsmessig verdi ble utstyrt med rødt lys.

Ommøblerte diskene

I god tid før etikettene ble satt på, begynte kassene i kaféen å registrere alt som ble solgt, ut fra om det var et rødt, gult eller grønt produkt.

Så ble varene utstyrt med etiketter. I neste fase, tre måneder etter at etikettene ble introdusert, ble også innholdet i diskene flyttet. Kalde drikkevarer, ferdiglagde smørbrød og chips ble plassert slik at de sunneste produktene sto der det var mest sannsynlig at kundene ville se og velge dem.

 

For eksempel ble flaskevann, sukkerfrie drikkevarer og fettfattige meieriprodukter satt i øyenhøyde, mens drikke med gule eller røde trafikklys ble satt lenger ned.

De første resultatene fra forsøkene kom i mars 2012, og viste at programmet førte til klare endringer. Kaféen solgte flere grønne og færre røde produkter, med de største endringene nettopp i drikkekjølerne.

Et halvt år senere kom en ny studie av sykehusansatte som hadde en avtale der måltidene deres ble betalt med trekk i lønna.

Tallene viste de samme endringene i handlevaner på tvers av etniske grupper, og uavhengig av hvilken stilling de hadde.

Drakk mye mindre sukkerdrikke

Den siste studien har analysert kjøpsmønsteret i to år etter at programmet begynte. Det viste seg at tallene var så godt som uendret etter det første og det andre året.

Salget av de grønne produktene økte med tolv prosent sammenlignet med før merkingen ble innført. De røde produktene solgte 20 prosent mindre enn før. Tydeligst var tallene for de røde drikkevarene – først og fremst drikke som er tilsatt sukker. Der hadde salget falt med nesten 40 prosent.

De endrede vanene holdt seg for alle grupper av ansatte, og totalsalget i sykehuskafeteriaen var stabilt gjennom de to årene.

– Disse siste funnene viser at merking og produktplassering kan fremme sunne valg som holder seg på lang sikt. Vi ser ikke noe som tyder på såkalt etikett-tretthet, sier Anne Thorndike.

– De neste skrittene blir å utvikle enda mer effektive måter å fremme sunne valg på, og så å føre dem videre til andre arbeidsplasser, kantiner, institusjoner og til detaljhandelen, sier Thorndike.

Rammer ikke omsetningen

Til forskning.no sier hun at resultatene viser at det er mulig å få folk flest til å spise sunnere uten at kaféer, kantiner og butikker trenger å bekymre seg for å tape penger.

– Funnene tyder på at hvis du gir forbrukerne enkle merker, som for eksempel trafikklys, og plasserer produkter slik at sunne valg er enklere å gjøre, så er det bra for forbrukerne fordi det fører til sunnere valg uten at det skader salget, sier hun.

– Mange næringsdrivende er redde for at de røde etikettene vil redusere det samlede salget. Men i virkeligheten så vi bare en forskyvning i typen valg, mens totalsalget holdt seg stabilt, sier Thorndike.

I tvil om Nøkkelhullet

Hun er i tvil om den norske nøkkelhullsmerkingen vil virke like godt:

– Om andre merkeordninger virker like godt, tror jeg avhenger av systemet. I vår studie viser det seg at den røde – usunne – merkingen sannsynligvis var den sterkeste. Vi så en 39 prosents reduksjon i kjøp av rødmerkede drikker.

– Mange merkeordninger peker bare ut de sunne valgene, og derfor vil kundene fortsette å kjøpe usunne valg uten det lille dyttet som påvirker dem til ikke å velge det produktet. Etter min mening er trafikklysmerkingen spesielt effektiv, fordi de fargekodede symbolene forstås av alle, sier Anne Thorndike.

– Stor kjennskap

Seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet er ikke enig i at Nøkkelhullet ikke er effektivt.

– Vi opplever at matvareindustrien er veldig positive til denne merkeordningen, og forbrukerundersøkelsene viser at også forbrukerne har stor kjennskap til Nøkkelhullet og stor forståelse for hva merket står for, sier hun.

Steen kjenner godt til trafikklysmerking, som er i bruk blant annet i Storbritannia.

– Det er flere måter å kommunisere innhold på. Det ene er den vanlige matmerkingen, som er faktainformasjon, deklarasjon av næringsinnhold og ingredienser. I tillegg er det merking slik som nøkkelhull og trafikklys, hvor vi skal prøve å veilede folk til å ta et sunnere valg, sier hun.

– Nøkkelhullet er en enkel måte å veilede på – forbrukeren kan lete etter produkter med nøkkelhullsmerket og vite at dette er et produkt som er et sunnere valg innenfor denne matvarekategorien, sier seksjonssjefen.

Hun peker på at symbolmerker i stil med Nøkkelhullet nå dukker opp i stadig flere land.

– Vi har ikke kunnskap til å si at det ene merket fungerer bedre enn det andre. Trolig kan begge måter fungere, men vi har gode erfaringer med Nøkkelhullet, sier Merethe Steen.

I Norge er det Mattilsynet og Helsedirektoratet som administrerer merkeordningen. Det nordiske samarbeidet om Nøkkelhullet feirer femårsjubileum i år, og i dag skal en revidert forskrift ut på høring. Steen vil ikke si noe i forkant om forskriften innebærer store endringer.

– Enklest er best

Den norske mat- og drikkeindustrien er fornøyde med Nøkkelhullet, og administrerende direktør Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes Forening er ikke enig i at en trafikklysmerking vil virke bedre.

– Helsedirektoratet gjennomførte noen undersøkelser før man bestemte seg for å gå for Nøkkelhullet, og da vurderte man også en trafikklysordning. Det viste seg ganske tydelig at jo enklere budskapet er, jo lettere når det ut, sier han.

Hasselgård mener at Nøkkelhullet er enkelt, lettfattelig, genuint positivt, og lærer opp forbrukerne til å velge sunt.

– Hvis du velger en merkeordning som er mer grundig, og forsåvidt får ut et riktigere budskap, så blir det mer komplisert, og da når du ikke frem, sier han.

Han viser til at GDA-merking, som innebærer at produktet blir merket med hvor mange prosent det vil utgjøre av det daglige behovet for for eksempel fett, sukker og salt, også ble testet.

– Det gir veldig riktig, nøktern og nøytral informasjon, men da blir det mer komplekst enn bare å ha en grønn prikk. Dét var noe av beslutningsgrunnlaget for at departementet den gangen valgte å gå for Nøkkelhullet fremfor trafikklys og gjorde det på nordisk basis.

– Det beste er naturligvis en kombinasjon av GDA og Nøkkelhull, mener Hasselgård.

Vil ikke ha rødt lys

Da Nøkkelhullet ble innført i Norge, fantes merket allerede i Sverige. Danmark, på sin side, arbeidet med en ordning med smilefjes. Ikke bare smilende fjes, men også sure fjes på de produktene som ble regnet som usunne.

– Den negative merkingen førte til at industrien var lunkne til å være med. De hadde ikke lyst til å sette advarsler på gode produkter som trygt kan spises – med måte. Derfor ble den ordningen aldri noen suksess, og det var medvirkende til at danskene gikk på Nøkkelhullet, sier Helge Hasselgård, og legger ikke skjul på at heller ikke den norske næringsmiddelindustrien er interessert i å utstyre det han omtaler som deres egne kvalitetsprodukter, med noe rødt lys.

Han stiller også spørsmål ved hvor enkelt det vil være å sette opp kriterier for trafikklysmerker. – Hva innebærer for eksempel et gult lys? Det er ikke sunt nok til grønt, og ikke usunt nok til rødt. Bør jeg spise det? Hvor går grensedragningene? Dette blir utrolig komplisert. Nei, her må alle gode krefter jobbe sammen, og for at det skal lykkes, må vi ha ting som faktisk kommuniserer med konsumenten og gjør merket enkelt å forholde seg til, sier Helge Hasselgård.

Referanser:

Anne N. Thorndike m.fl: Traffic-Light Labels and Choice Architecture: Promoting Healthy Food Choices, American Journal of Preventive Medicine, februar 2014, doi:10.1016/j.amepre.2013.10.002
Sammendrag

Douglas E. Levy m.fl: Food Choices of Minority and Low-Income Employees: A Cafeteria Intervention, American Journal of Preventive Medicine, september 2012, doi: 10.1016/j.amepre.2012.05.004
Sammendrag

Anne N. Thorndike m.fl: A 2-Phase Labeling and Choice Architecture Intervention to Improve Healthy Food and Beverage Choices, American Journal of Public Health, mars 2012, doi: 10.2105/AJPH.2011.300391
Sammendrag

24 Jan 2014

mindre forurensning i soverommet gjør eldre sunnere

En maskin som filtrerer luften i hjemmet, kan fjerne opp til halvparten av de små partiklene som trolig er skadelige for lunger, blodårer og hjerte.

Det viser et nytt doktorgradsprosjekt som Gabriela Karottki fra Københavns Universitet står bak.

I studien gikk det fram at de eldre som hadde det største fallet i mengden av partikler i soverommet, hadde en klar forbedring av karfunksjon.

– Her kunne vi se at de eldre hadde en klart forbedret karfunksjon allerede etter to dager, men generelt var antallet forurensende partikler ikke særlig høyt, og effekten hadde kanskje vært større i mer forurensede hjem, sier Karottki.

Det var ikke så stor forskjell på helsen hos de eldre når luften i hjemmet ble filtrert. Likevel mener forskerne at små partikler i hjemmet kan være skadelige i for store mengder.

– Vi har en hypotese om at de små partiklene blant annet påvirker elastisiteten i de små blodkarene, slik at hjertet må pumpe hardere, og det er større risiko for åreforkalking og høyt blodtrykk, særlig hos eldre, sier Karottki.

Medisin kan tilsløre den positive effekten

Hos forsøkspersonene som tok hjertemedisin, kunne man ikke se effekten av filtrene, kanskje fordi medisinen i forveien påvirker blodtrykk og karfunksjon. Men ifølge Karottki betyr ikke det at god luft kan erstatte medisinene.

– De medisinerte pasientene påvirkes også av luftforurensning, men effekten tilsløres av medisinen slik at vi ikke kan se den like godt. Samtidig kan forurensning virke på andre måter enn på blodkarene. De små partiklene kan kanskje også føre til betennelse, skade på lungefunksjon eller for eksempel DNA, noe som kan medføre kreftrisiko, sier hun.

Hun understreker også at de eldre som tok hjertemedisin, ikke hadde mindre åreforkalking enn andre.

Virket best i soverommet

Det kunne måles en tydelig effekt på karfunksjon hos deltakerne om morgenen, etter at de hadde vært på soverommet, men det samme gjaldt ikke for stuen.

– En mulig forklaring kan være at man vet at deltakerne har oppholdt seg i soverommet i en lengre periode, og det var like før målingene våre.

– Om dagen er det begrenset hvor mye man befinner seg i stuen, sier Steffen Loft, som er professor ved Institutt for Folkesundhedsvidenskabs Avdeling for Miljø og Sundhed på Københavns Universitet, og som også har vært involvert i studien.

Selv om undersøkelsen viste en positiv effekt på forsøksdeltakernes blodkar, mener Loft at det kreves flere og større undersøkelser før man med sikkerhet kan si at filtreringsmaskinene hjelper mot for eksempel hjerte/kar-sykdommer og lungesykdommer.

Kan skaffe seg et filter

Hvis man skulle være interessert i å filtrere ut de små forurensende partiklene fra luften, så er det absolutt mulig.

– Den filtreringsmaskinen vi har brukt i forsøket, er litt av et monster, som både tar plass og bråker, men det finnes mindre maskiner man kan kjøpe. Vi kan imidlertid ikke anbefale det før vi har mer sikker kunnskap om positive virkninger, sier Loft.

Gabriela Karottki er også enig i at ren luft ikke trenger å være vanskelig.

– Alternativt kan man, hvis man har et ventilasjonsanlegg, nøye seg med å få montert et filter. Vi brukte et HEPA-filter, som er billig og blant annet også kan brukes i noen støvsugere, sier hun.

Studien er nylig utgitt i tidsskriftet Environmental Health.

Referanse:

Dorina Gabriela Karottki m.fl: An indoor air filtration study in homes of elderly: cardiovascular and respiratory effects of exposure to particulate matter, Environmental health, 2013. DOI: 10.1186/1476-069X-12-116

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

24 Jan 2014