Daily Archives: January 27, 2014

ni kvinner har fått ny livmor

Et stort svensk forskningsprosjekt gir nytt håp for ufrivillig barnløse kvinner som mangler livmor.

En svensk forskergruppe har nemlig klart å transplantere inn livmorer i ni kvinner, skriver The Guardian. Transplantasjonene foregikk i september 2012.

Alle kvinnene har det bra. Flere fikk menstruasjon allerede seks uker etter transplantasjonen. Neste skritt er nå å gjøre kvinnene gravide.

De fleste kvinnene er i 30-årene. De er enten født uten livmor eller har fått den fjernet som følge av sykdom. Kvinnene har imidlertid funksjonsdyktige eggstokker.

Før transplantasjonen tok legene ut egg fra kvinnene. Eggene ble befruktet, og embryoene ligger nå nedfrosset og venter på å bli satt inn i de transplanterte livmorene.

Morkake produseres automatisk

Hvis transplantasjonene lykkes, og livmoren lever videre, er det ikke utenkelig at kvinnene vil kunne bli gravide, ifølge Charlotte Wilken-Jensen. Hun er overlege på Gynækologisk-Obstetrisk Afdeling på Hvidovre Hospital,

– Vi har ikke sett det før, men hvis kvinnene får et befruktet egg satt inn, så vil det automatisk vokse frem en morkake.

Livmortransplantasjon har tidligere vært forsøkt i Saudi-Arabia og Tyrkia. Men ingen av disse transplantasjonene har resultert i en baby.

Mødre donerte livmor

I de tidligere forsøkene kom livmoren fra en død person. Det spesielle ved det svenske prosjektet er at det brukes levende donorer.

Kvinnene i det svenske prosjektet har fått sin nye livmor av et familiemedlem, typisk moren sin. Det reduserer risikoen for avstøting, men fører også til noen etiske dilemmaer.

– Ikke ufarlig

En livmortransplantasjon er nemlig et relativt omfattende mikrokirurgisk inngrep. Hvis livmoren skal overleve og fungere i mottakerkvinnen, må mange små blodkar bevares og sys riktig sammen, forteller Charlotte Wilken-Jensen.

Det betyr at operasjonen innebærer en stor risiko både for giver og mottaker.

– En livmor er jo ikke et livsviktig organ. Så det er nok mange som mener man bør unngår slike transplantasjoner, sier Wilken-Jensen.

Livmor fjernes etter graviditet

Hvis alt går etter planen i det svenske prosjektet, vil kvinnene kunne bli gravide to ganger. Deretter vil livmoren bli fjernet igjen, og kvinnene ta medisiner som forhindrer avstøting av den transplanterte livmoren.

Forskerne er positive til forsøket, men understreker at det fortsatt er uvisst om de transplanterte livmorene vil produsere et barn.

Ifølge Charlotte Wilken-Jensen er det ingen lignende forsøk i Danmark.

Det er altså lite sannsynlig at kvinner uten livmor vil kunne få denne typen operasjon og bære frem sine egne barn.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Jan 2014

nordmenn vil ha flere e-helsetjenester

Det viser en fersk undersøkelse gjort av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Forrige gang de målte folks e-helsebruk var i 2007. Siden da har bruken av digitale medier skutt i været. Bruken av e-helsetjenester har ikke økt tilsvarende.

78 prosent av de spurte har brukt nettet, e-post eller sms i helseøyemed. Nesten halvparten av de spurte ønsker å kommunisere elektronisk med fastlegen sin.

Dette er tall som ikke har endret seg mye siden siste undersøkelse.

- Det er kommet få nye tilbud på e-helsesiden. Det er fortsatt lite å velge i og relativt få muligheter til å bruke hverdagsteknologien til å administrere egen helse, sier Tove Sørensen ved NST.

Hun mener dette forklarer den beskjedne økningen i bruk av e-helsetjenester på tross av den rivende utviklingen av digitale medier ellers i samfunnet.

- Enkle tjenester som påminnelse om time, e-post og flytting av journal mellom helseforetakene er fortsatt ikke er tilgjengelige for alle, sier Sørensen.

Gode tilbud brukes

Undersøkelsen viser at digitale tilbud benyttes der de finnes og er gode. E-resept er nå innført over hele landet og brukes av stadig flere. Mange har også bestilt legetime elektronisk.

18 prosent av de spurte har brukt helseapper. Forskerne bak undersøkelsen synes dette er et høyt tall.

- Apper er et nytt fenomen, at såpass mange bruker eller har brukt det allerede er spennende, sier Sørensen.

Men bare seks prosent av de spurte har logget seg på helsemyndighetenes nettsatsing www.helsenorge.no, og det er fortsatt få konkrete e-tjenester i det offentlige helsetilbudet i Norge.

Forventer mer

Over halvparten av de spurte mener mulighet for elektronisk timebestilling og e-resept er viktig ved valg av ny fastlege.

- Det ser ut som folk forventer mer satsing på e-helse, sier Sørensen.

- Finner de det ikke i Norge, går de andre steder. En fjerdedel av de spurte har brukt utenlandske netthelsetjenester.

Undersøkelsen viser at de yngre er jevnt over mer ivrige enn de eldre på en rekke felter.

- Det kommer til å bli større etterspørsel når denne gruppen blir eldre.

- Utfordringen for helsemyndighetene er å tilby enkle, sikre e-helsetjenester som folk har bruk for, sier Sørensen.

Referanse:

Sørensen, Andreassen & Wangberg: e-helse i Norge 2013 (pdf), Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, rapport 01-2014.

27 Jan 2014

hva skal vi erstatte oljefyrene med?

– Det er derfor viktig at vi forsøker å erstatte oljefyring med energikilder som ikke gir lokale utslipp, mener forskere som har studert ulike erstatninger for oljefyring.

Ved utskifting av oljefyring kan alternativer som økt bruk av pellets medføre øking i svevestøv, mens fyring med bioolje kan gi utslipp av komponenter som gir økning i sekundær forurensning.

– Vi må heller stimulere til løsninger som ikke har lokale utslipp, som f.eks. elektrisitet, varmepumper eller fjernvarme, sier Britt Ann Kåstad Høiskar, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu).

Hun er en av forskerne bak den nye studie fra Nilu og Astma- og Allergiforbundet.

Ifølge studien vil effekten på lokal luftforurensning av å fase ut oljefyring avhenge sterkt av hvilke energikilder man velger å erstatte oljefyringsanleggene med. Resultatene viser at man kanskje ikke bør satse på biobrenselanlegg (pellets, ved eller bioolje) som erstatning for oljefyring.

Pellets gir økning i svevestøv

Beregningene viser at utfasing av oljefyringsanleggene vil ha liten, men positiv, effekt på konsentrasjonsnivået for Nitrogendioksid (NO2) i Oslo. Dette gjelder selv om man velger pellets som eneste alternativ.

Det samme er ikke tilfellet når det gjelder svevestøv. Utfasing av oljefyringsanleggene kan gi en betydelig økning i svevestøvnivåene i byen hvis disse erstattes av fyring med pellets.

Hvis alle oljefyrer erstattes med pelletsanlegg fram mot 2020, vil økningen i svevestøv være omtrent like stor som det man har spart på å gå over til rentbrennende vedovner.

– I dette tilfellet vil effekten man har oppnådd ved overgang til rentbrennende ovner bli spist opp, sier Dag Tønnesen, seniorforsker ved Nilu.

Økt bruk av pellets vil kunne medføre at større områder av byen får døgnmiddelkonsentrasjoner over nasjonale mål satt av myndighetene, og over de svevestøvnivåene som anbefales av Folkehelseinstituttet.

Bioolje vil ha liten effekt på NO2

Rapporten peker videre på at bruk av bioolje som erstatning for fyringsolje vil ha liten effekt på luftkvalitet med hensyn til NO2 og partikler.

Derimot er det indikasjoner på at forbrenning av slik biologisk olje vil kunne danne andre komponenter i avgassene enn dem som dannes ved forbrenning av mineralsk olje.

– Utslipp av disse komponentene vil kunne føre til endring i luftkjemiske reaksjonsmønstre og bidra til en mulig økning av sekundær forurensning, og trengs å utredes nærmere før man går videre på dette sporet, poengterer Tønnessen.

Utfasing av oljefyring innen 2020

Oslo kommune har som uttalt mål å fase ut oljefyring innen 2020. Utfasing av oljefyring som energikilde er et godt klimatiltak og vil kunne gi betydelige reduksjoner i CO2-utslipp, men det er ikke kartlagt hvilke konsekvenser en slik omlegging vil ha på lokal luftforurensing.

Astma- og Allergiforbundet mener det er viktig at man unngår at gode klimatiltak får uheldige og utilsiktede konsekvenser for luftkvaliteten.

– Det er viktig at vi ikke går i samme fellen som da CO2-avgiften ble innført, sier Bo Gleditsch ved NAAF.

– CO2-avgiften var i sin tid ment som et godt klimatiltak og salget av dieselbiler økte som man hadde håpet, men siden dieselbiler hadde langt høyere utslipp av den forurensende og helseskadelige gassen NO2 enn tilsvarende bensinbiler, har avgiftsendringen bidratt til at byene i dag har et betydelig NO2-problem.

– Når sentrale og lokale myndigheter nå går inn for utfasing av oljefyring innen 2020, er det viktig at vi kjenner konsekvensene av dette. Vi må vite hva det vil si for den lokale luftforurensning, og hva vi skal erstatte oljefyringsanleggene med, slik at vi oppnår både lavere klimautslipp og renere byluft, sier Gleditsch.

Effektive tiltak mot svevestøv

Svevestøv og NO2 er de stoffene som i størst grad bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder.

Når det gjelder NO2 har nivåene vært stabile eller svakt økende de siste årene, og grenseverdiene i forurensningsforskriften er overskredet i Oslo og i de største byene i Norge.

I Oslo er det innført flere tiltak for å få ned svevestøvnivået, blant annet piggdekkgebyr, miljøfartssone og støvdemping. I tillegg har kommunen siden 1998 gitt byens borgere støtte til utskifting av eldre vedovner til rentbrennende ovner.

Disse tiltakene har vist seg å ha god effekt på svevestøvnivået, og de siste årene har nivåene stort sett ligget under grenseverdiene gitt i forurensingsforskriften.

– Selv om vi har sett en nedgang i svevestøvnivåene i Oslo, ligger nivåene fremdeles over myndighetenes egne mål og de nivåer som kan gi helseplager for befolkningen, sier Tønnesen.

– Det er derfor svært viktig at man i Oslo-området ikke innfører tiltak som kan bidra til mer utslipp av helseskadelig forurensning, men at man heller finner tiltak som kan gi bedre luftkvalitet, avslutter han.

Referanse:

Tønnesen & Høiskar: Utfasing av oljefyring. Konsentrasjonsbidrag til PM10 og NO2 i Oslo, NILU oppdragsrapport 51/2013.

27 Jan 2014

strengere regler for transfett i norge

– Transfett er ikke sunt og øker blant annet risikoen for hjerte- og karsykdommer. Strengere regulering kan derfor ha betydning for folkehelsen, opplyser seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Det brukes transfett i blant annet kjeks, kaker og bakverk. Transfett finnes naturlig i varer som melk og kjøtt fra sau og storfe, men framstilles også kunstig ved industriell bearbeiding av fett og oljer.

De nye reglene er laget etter modell fra Danmark, Island og Østerrike. I Norge er det kun importerte matvarer som inneholder transfett.

27 Jan 2014