Daily Archives: February 6, 2014

føler med protese for første gang

For ni år siden mistet 36 år gamle Sørensen hånden i en fyrverkeri-ulykke. Nå har han testet en håndprotese som var koblet til nervene i overarmen.

Føle-teknologien ble for første gang testet i februar i fjor under et forsøk på Gemelli-sykehuset i Roma, og nå er resultatene fra forskningen publisert.

Oversatte signaler

Forskerne har laget den kunstige hånden med sensorer som kan merke berøring. Det gjorde de ved å måle spenningen i de kunstige senene som kontrollerer fingerne og så gjorde de informasjonen om til elektriske signaler.

 

Signalene ble så gjort om til impulser som kan forstås av nervesystemet. Informasjonen fra fingerne ble sendt opp i det som er igjen av nervene i Sørensens overarm gjennom fire elektroder.

- Jeg kunne kjenne ting som jeg ikke har kunnet føle på over ni år. Da jeg holdt et objekt, kunne jeg kjenne om det var mykt eller hardt, rundt eller firkantet, sier Sørensen i en pressemelding fra den polytekniske skolen i Lausanne i Sveits, der store deler av forskningen er gjort.

Forskerne skriver at det Sørensen kjente lignet veldig på det han følte før han mistet hånden.

Før forsøkene var de bekymret for om nervene i overarmen hans ville fungere like godt etter over ni år uten aktivitet, men da de fikk koblet til elektrodene kunne han føle med en gang, uten noen form for trening.

Fremtidsprotese

Elektrodene ble fjernet fra armen til Sørensen etter en måned på grunn av sikkerhetsreglene ved slike kliniske forsøk, men forskerne mener at de godt kunne latt de være der i flere år, da det ikke så ut som om elektrodene skadet nervesystemet på noen måte.

Silvestro Micera, forskeren som ledet arbeidet, forteller at dette er første gang noen har kunnet føle i sanntid gjennom en protese som også kan kontrolleres med musklene.

Nå skal forskerne sette i gang et prosjekt der utstyret skal testes på flere personer over lenger tid.

Likevel er det nok en stund til slike proteser blir tilgjengelig. Til det er elektronikken for stor og klumpete,og å oversette signalene fra hånda slik at de kan forstås av nervesystemet, så må de innom en datamaskin.

Neste skritt blir å krympe elektronikken og sensorene kraftig, samt finne billigere måter å produsere teknologien på.

Referanse:

Silvestro Micera m.fl: Restoring Natural Sensory Feedback in Real-Time Bidirectional Hand Prostheses, Science Translational Medicine, 5. februar 2014

06 Feb 2014

malariamedisin mot kreft

Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt.

Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.

– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.

Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.

Fra urteavkok til tabletter

Avkok av planten søtmalurt (Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager.

Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene.

Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i forsøk på mus.

Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet.

Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.

– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.

Veien mot kliniske studier

Holien har sammen med professor Anders Sundan testet artesunat på benmargskreft og lymfekreft.

Benmargskreft anses som en uhelbredelig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse er nå på fem år. Flere nye medisiner har forbedret overlevelsen de siste årene, men det er stor variasjon i overlevelsen mellom pasientene.

For lymfekreft er utsiktene bedre enn for benmargskreft, men også her trengs bedre medisiner.

Artesunat virker slik at cellene slutter å vokse og tar selvmord, såkalt apoptose eller programmert celledød.

Dette er en mekanisme som fungerer både for menneskeceller og parasitter, og da er det kanskje ikke så overraskende at en malariamedisin også kan ha effekt mot kreft.

– Nå ønsker vi å gå videre til kliniske studier, slik at vi får testet effekten i pasienter, noe som vil gi oss det endelige svaret på om vi har funnet en god ny medisin eller ei, sier Holien.

Når en allerede eksisterende medisin skal testes ut mot en ny sykdom er det heldigvis en mye kortere vei å gå enn når en helt ny medisin skal testes ut.

– Nå ser det ut til at det kan være nødvendig med høyere doser artesunat for å drepe kreftceller sammenlignet med hva som kreves i malariabehandling.

– Det må derfor testes ut om det er trygt å gi større doser til kreftpasienter enn det som vanligvis gis ved malaria, forklarer Holien.

Gjenbruk av medisin

Det er ikke første gang at en medisin som opprinnelig er utviklet for en annen tilstand eller sykdom har kommet benmargskreftpasienter til gode.

Thalidomid som ble brukt som et kvalmestillende middel til gravide kvinner rundt 1960 er nemlig nå et preparat som brukes mot benmargskreft. Den gang viste det seg derimot at medisinen ga fødselsdefekter som manglende eller korte armer og ben på barna og medisinen ble forbudt.

– Heldigvis har thalidomid funnet et nytt virkeområde hvor det gir god effekt og ikke skade, sier Sundan.

På grunn av utvikling av behandlingsresistens og det at ulike undergrupper sannsynligvis har ulik effekt av medisinen, så har heller ikke thalidomid blitt en mirakelkur.

– Thalidomid har derimot gitt livsforlengelse til en gruppe av benmargskreftpasienter og nå håper vi at artesunat vil gjøre det samme, avslutter Sundan.

Referanser:

Holien m.fl: Lymphoma and myeloma cells are highly sensitive to growth arrest and apoptosis induced by artesunate, Eur J Haematol. 2013 Oct;91(4):339-46. doi: 10.1111/ejh.12176.

Holien m.fl: Addiction to c-MYC in multiple myeloma, Blood. 2012 Sep 20;120(12):2450-3.

Holien m.fl: Bone morphogenetic proteins induce apoptosis in multiple myeloma cells by Smad-dependent repression of MYC, Leukemia. 2012 May;26(5):1073-80. doi: 10.1038/leu.2011.263.

06 Feb 2014

pust og pes med kongekrabbe

Vann, støv, koking og skall som må knuses. Kongekrabbeforedling er ingen dans på roser. For dem som arbeider med å foredle godsakene i nord, er det fare for allergi og luftveisplager.

Så mange som hver tredje kongekrabbearbeider sliter med daglig morgenhoste, viser en undersøkelse som Marte Renate Thomassen ved Universitetssykehuset Nord-Norge står bak. Det er over dobbelt så mange som i kontrollgruppen som har vært med i undersøkelsen.

Thomassen understreker overfor forskning.no at tallene hennes er foreløpige. Hun arbeider med doktoravhandlingen sin på astma og allergi i kongekrabbeindustrien. Når den er klar, kan hun si mer nøyaktig hvor høye tallene er.

Men andre forskningsresultater viser at det er ganske logisk om kongekrabbearbeiderne puster tyngre enn folk flest.

Krabbeastma

– Det er gjort studier i Canada og Alaska med snøkrabbe, og der har de funnet veldig stor forekomst av det de kaller krabbeastma. Det vil si at ansatte utvikler astma i løpet av den tiden de jobber med disse krabbene, forteller Marte Renate Thomassen.

Veilederne hennes og forskningsmiljøet i Tromsø har arbeidet med tilsvarende undersøkelser i fiskeindustrien. Der er også pusteproblemene sterkere enn blant gjennomsnittet av befolkningen.

Det som de nordamerikanske forskerne ikke har sett på, er hvorfor de ansatte får krabbeastma.

– Vi ønsker å finne årsaken, sier Thomassen.

Foreløpig kan hun si lite om den, men hun regner med at det har å gjøre med partikler fra krabbene:

– Når du vasker og koker og knuser, fører det til sprut og til partikler som svever rundt.

Skalldyrallergi

Mens fiskeindustrien altså er undersøkt tidligere i Norge, har ingen studert skalldyr i denne sammenhengen.

– Vi ønsket å se på den fordi skalldyr er et potent allergen. Folk som er allergiske, har en tendens til å reagere kraftigere på det, sier Thomassen.

Industrien er ikke så stor, og det er bare 143 ansatte som er undersøkt. Blant dem er det dobbelt så mange som er tungpustet og tre ganger så mange som er kortpustet, som det er i kontrollgruppen. Nesten tre ganger så mange som i kontrollgruppen rammes av lengre hosteanfall daglig.

I luften i arbeidslokalene svever det rundt mange forskjellige støvpartikler med biologisk opprinnelse. Hvor mye støv arbeiderne utsettes for, ser ut til å variere mer fra fabrikk til fabrikk enn mellom forskjellige arbeidsoppgaver.

06 Feb 2014

reagerer på gravid-debatten: rett dere i ryggen og ut i jobb

Debatten har rast etter at to danske sjefer skrev i en kronikk at den gravide syke har blitt en epidemi.

Kronikken har skapt voldsom debatt i Danmark etter at det ble publisert i Politiken i helgen, og de to sjefene mener mange av sykmeldingene kunne vært unngått.

Tirsdag gikk blogger, forfatter og redaktør Susanne Kaluza ut i VG og kritiserte debattantene. Hun er selv gravid med sitt tredje barn og sa at hun noen ganger har hatt lyst til å spytte i ansiktet på alle de som sier at graviditet ikke er en sykdom.

Flere har reagert både på kronikken og på Kaluzas uttalelser, og over hundre personer har skrevet inn i VGs protokoll.

– Jeg kunne stått mye lengre i jobb om det bare hadde blitt tilrettelagt med spybøtter og spykrakk hver andre meter i alle retninger, også trapper. Men min vrange arbeidsgiver mente det ville skremme bort kundene, skriver Trulte (35) fra Hordaland.

– For et sutre land vi bor i, denne debatten er som å åpne et ormebol av svangerskaps historier. Ja jeg har vært gjennom et par svangerskap, da jeg opplever at andre vil lide sammen med deg. Selv om du selv ikke vil lide, det er som om en automatisk blir et menneske som ikke kan og skal lenger.
Jeg går på jobb hver dag. Fordi vi er mange som både vil og kan selv om vi spyr i bilen på vei til jobb, og går ned 10 kg på to måneder, skriver Mari.

– De fleste kan jobbe helt fram til fødselen :-) Husk det er mange som har gått gravide før dere i mange generasjoner :-) Rett dere i ryggen og ut i jobb:-) Så fort noen er cirka to måneder på vei så faller de sammen som en strisekk og orker nesten ingen ting :-) Kaller det latskap jeg, skriver Grete fra Vestfold.

– De fleste graviditeter er slitsomme, det er tungt og vi får mange plager. Vi må prioritere på en slik måte at vi i størst mulig grad klarer å gå på jobb. Graviditeten er en relativt sett kort tidsperiode, og vi har en lang permisjon sammen med barnet etter fødselen. Vi gravide er ekstremt priviligerte i Norge, la oss ta vare på privilgegene, ikke misbruke dem!, skriver en trebarnsmor.

PROTOKOLL:Hva er dine erfaringer med sykmeldinger for gravide? Fortell din historie og les om andres opplevelser her

De to danske debattantene mener at de høye sykemeldingstallene blant de gravide er en falitterklæring, og er skadelig både for samfunnet, bedriftene og den enkelte gravide, som kan miste tilknytningen til arbeidsplassen.

Uttalelsene i det danske debattinnlegget fikk flere VG-lesere til å se rødt.

– Hvor ekle mot hverandre går det an å bli? Kanskje flere er sjukemeldte i dag på grunn av arbeidspresset, og ikke minst at flere kvinner står i full jobb? Jeg var svært darlig i første termin, men jobba 16 timersdager i andre trimester. Det førte til så kraftige kramper at jeg var sengeliggende gjennom resten av svangerskapet og fikk en tøff fødsel, skriver Hedvig.

– Når jeg var gravid med begge barna, kastet jeg opp hver dag i 9 måneder. De 6 første kunne jeg ikke sitte oppreist. Min første graviditet, hang jeg over min mann på legekontoret, sekretæren der så på meg og sa ” det er ingen sykdom å være gravid”. Jeg kom inn til legen og han la meg inn på sykehuset. Jeg veide 47 kilo og fikk ikke i meg hverken vått eller tørt. Graviditet ER ingen sykdom, men man kan faktisk bli syk av å VÆRE gravid, skriver Olga.

– Å bære fram et barn krever sin kvinne. Dersom vårt samfunn ønsker det beste for mor og barn, så tar det vare på dem ved å gi sykemelding og andre støtteordninger. Det er særdeles umodent å rakke ned på eller mistenkeliggjøre de kvinnene som tar på seg den store oppgaven det er å være gravid og føde, skriver Christine.

06 Feb 2014