Daily Archives: February 19, 2014

mer giftige tungmetaller fra russland

Midt på 1980-tallet førte forurensningen fra Russland til sure vann og fiskedød på norsk side av grensen i Øst-Finnmark. Siden 1987 er vannet blitt bedre og bedre – men ikke når det gjelder nikkel og kobber.

I våre dager er det tungmetallene, og ikke lenger sulfater, som stadig mer dukker opp i norsk vann. Nikkel- og kobberkonsentrasjonene i vannene på Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark, er de høyeste som noen gang er målt.

En studie fra 2010 omtalte konsentrasjonene av de to metallene i sedimenter i vann opptil 20 kilometer fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnyj, som «høye til ekstremt høye».

Også for bly, kobolt, kvikksølv, arsen og kadmium viser målingene høyere konsentrasjoner enn normalt. Helt opp til 60 kilometer fra smelteverkene er det funnet mer nikkel, kobber, arsen og kvikksølv enn normalt.

En rapport fra Nilu, Norsk institutt for luftforskning, i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Akvaplan-niva, oppsummerer forurensningstallene.

– Resultatene i rapporten er litt sammensatt, men den gir ikke grunn til å si at det er noen helseeffekt av forurensningen, sier førsteforfatter Torkjel M. Sandanger.

Nilu offentliggjorde også nylig en rapport om luft- og nedbørskvalitet, som tyder på at det er høye konsentrasjoner av miljøgifter i Sør-Varanger.

Fra smelteverkene

Forurensningen som studier viser samsvarer ikke med hvor mye gruve- og smelteverkselskapet Kola MMC hevder at de slipper ut. Selskapet mener de forurenser mindre.

Men både sedimenter og fisk fra Pasvik-vassdraget inneholder mer forurensning nedenfor enn ovenfor smelteverkene. Derfor konkluderer forskerne med at det er utslipp og avrenning fra smelteverkene i Nikel som må være hovedkilden til forurensningen.

Jordprøvene som er tatt viser forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller opptil 30-40 kilometer fra smelteverkene. Dette igjen fører til mer tungmetallene i gress, busker, barnåler, løv og mose.

Kalkrik berggrunn at den sure nedbøren likevel ikke er noe stort problem for jorden.

Også spiselige bær inneholder mer nikkel og kobber, kadmium og spesielt mangan nær smelteverkene.

Men her har utviklingen gått den riktige veien: Metallnivåene i multe var lavere sist de ble undersøkt, i 2008, enn på 1990-tallet. Den nye rapporten anbefaler flere analyser for å sjekke utviklingen.

Fugler i nærheten av smelteverkene inneholder større mengder tungmetall enn normalt, viser finske og russiske studier. Men det finnes ingen undersøkelser av om de høye metallnivåene har ført til fugledød på norsk side av grensen.

Uvisst om astma

I luften er det mindre forurensning enn tidligere. Svoveldioksid-nivåene har gått gradvis nedover de siste 30 årene.

– Men fortsatt er det enkelte ganske ekstreme episoder med mer svoveldioksid i luften. Det vi må finne ut, er i hvor stor grad de episodene når frem til folk, sier Torkjel M. Sandanger.

Målestasjonene til Nilu står nemlig langt unna der det bor folk.

– Hvis utslippene når områdene der det er forholdsvis høy tetthet av folk, vil eldre og mennesker med astma og allergi kanskje kunne være påvirket av dem. Men gjennomsnittsnivåene ligger under grenseverdiene, understreker Sandanger.

Svoveldioksid og partikler i luften kan påvirke astma, allergi og lungesykdommer, men det er lite informasjon både om hvor mange som kan være påvirket av forurensningen og om hvor mange i området som er ekstra sårbare overfor den.

Måler nivåer i lokal mat

Nilu-rapporten er en del av Kolarctic-prosjektet på mat og helse i grenseregionen. Kolarctic er et prosjekt for samarbeid mellom Norge, Russland, Sverige og Finland.

I forbindelse med prosjektet samles det nå inn lokal mat for å analysere om den er påvirket av økningene i tungmetaller.

– Der er det et kunnskapshull, konstaterer Sandanger.

Det han kan si, er at det er blitt mindre av miljøgiften dioksin i ferskvannsfisk som er overvåket over tid i et vann like ved Kirkenes.

I Finland er det også funnet høye nivåer av dioksin i rein, men dioksiner i reinkjøtt er blant de områdene der forskerne peker på kunnskapshull.

Nilu-rapporten konkluderer med at mengden av giftige metaller bør kartlegges i lokalt høstet mat som fisk, reinsdyrkjøtt, elgkjøtt, sopp og bær – og også i mennesker som bor i grenseområdet.

Allergi, men fra smykker

Sandanger peker likevel på at det ikke er alt som kan skyldes på russisk forurensning:

– Da «Stopp dødsskyene fra Sovjet»-aksjonen sto på som mest på midten av 1990-tallet, og folk var oppriktig bekymret for nikkelverkene i Nikel, konkluderte man med at nikkelen spredte seg veldig lite.

- Nikkelallergien var sterkere på norsk enn på russisk side. Sannsynligvis var det bruk av smykker som forårsaket nikkelallergien. Nikkelverdiene var faktisk høyere i Tromsø, som var kontrollområde, enn i Øst-Finnmark, forteller han.

Referanse:

Torkjel M. Sandanger, Erik Anda, Tore F. Berglen, Anita Evenset, Guttorm Christensen, Eldbjørg S. Heimstad, Health and environmental impacts in the Norwegian border area related to local Russian industrial emissions, Knowledge status, Norsk institutt for luftforskning, OR 40/2013

Kerstin Stebel, Guttorm Christensen, John Derome og Ilona Grekelä (redaktører), State of the Environment in the Norwegian, Finnish and Russian Border Area, The Finnish Environment 6/2007

Pasvikprogrammet, oppsummeringsrapport, Miljøtilstanden i grenseområdene mellom Norge, Finland og Russland, Fylkesmannen i Finnmark/Lappland miljøsenter/Murmansk Hydrometeorologiske Institutt, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, rapport 1/2008

19 Feb 2014

blyrester i viltkjøtt er en helserisiko

Det har vært en fascinerende utvikling i debatten om blyholdig ammunisjon, blyrester i viltkjøtt og risiko for konsumentene.

Da vi i 2010 gikk ut med på data på blytap fra jaktkuler og en bekymringsmelding om at blyrester i viltkjøtt kunne være en helserisiko, var det få som trodde på resultatene, og vi ble ikke tatt seriøst i jaktpressen.

Men på det tidspunktet var problemene knyttet til blyammunisjon ikke noe nytt. Tilsvarende data og bekymringer var allerede to år tidligere presentert på et symposium i USA.

Kjøttet forblir forurenset, selv om deler skjæres bort

Diskusjonen gikk deretter lenge på at «kulene taper muligens bly, men det blyforurensete kjøttet skjæres bort». Det ubesvarte spørsmålet ble derfor: «Finnes det bly i kjøttet som konsumeres?»

Svaret kom i artikkelen av Lindboe og medarbeidere fra Norge, samt i flere tilsvarende studier: Jo, det finnes til dels store mengder bly i konsumklart kjøtt fra hjortevilt skutt med blyholdig ammunisjon.

Bly tas opp i blodet

Så hoppet blytilhengerne til siste skanse: «Metallisk bly tas ikke opp i kroppen!»

Svaret på dette foreligger i form av en risikovurdering fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet, en svensk undersøkelse, samt en rekke andre studier, som alle viser at til dels betydelige mengder bly tas opp i blodet hos mennesker som konsumerer kjøtt forurenset med bly fra kuler eller hagl.

Det foreligger dessuten omfattende dokumentasjon på at både rovdyr, rovfugler og andefugler kan utvikle dødelig blyforgiftning ved at de konsumerer blyhagl eller blyrester fra kuler. Det finnes derfor ikke noe faglig grunnlag for påstander i jaktpressen om at metallisk bly fra kuler eller hagl ikke representerer noen helserisiko.

Vi kjenner ikke til vitenskapelig dokumentasjon som rokker ved følgende faktagrunnlag:

  1. Bruk av blyholdig ammunisjon medfører en stor sannsynlighet for at det vil være bly i det kjøttet som konsumeres;
  2. Noe av dette blyet tas opp i kroppen;
  3. Bly er helseskadelig uansett mengde – det finnes ingen «ufarlige» nivåer av bly.

19 Feb 2014

mat tilsatt d-vitamin kan motvirke mangelsykdommer

Når vinterværet setter inn og solstrålene ikke lenger treffer huden, burde vi spise mer D-vitaminrik mat, som for eksempel fet fisk.

Et doktorgradsprosjekt fra Danmarks Tekniske Universitet viser nå at brød og melk tilsatt ekstra D-vitamin kan hjelpe, det også.

Det gjorde det i hvertfall da forskerne undersøkte dette i den danske befolkningen, der rundt ti prosent har D-vitaminmangel.

– Vi fant at både barn og voksne unngår en mangeltilstand hvis de går over til melk og brød tilsatt D-vitamin, sier Katja Howarth Madsen.

Hun har i tre år vært doktorgradsstudent ved Avdeling for Ernæring ved Danmarks Tekniske Universitet.

Trenger ikke å skifte vaner

Madsen delte 201 barnefamilier i to grupper. Den ene fikk melk og brød som er tilsatt D-vitamin.

– Fordelen med dette er at de ikke trengte å endre spisevaner, sier Madsen.

D-vitamin-nivået til alle deltakerne ble målt ved begynnelsen og slutten av forsøket, som varte i seks måneder i vinterhalvåret 2010/2011.

Ved slutten av perioden hadde 65 prosent av kontrollgruppen et nivå som lå under det anbefalt, mens bare 16 prosent i gruppa som hadde fått vitaminberiket mat lå under det anbefalte nivået. 

Kan hjelpe mange

Lars Rejnmark, overlege ved Aarhus Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Aarhus Universitet, har tro på å tilsette D-vitamen i melk og brød. Han har ikke vært involvert i Katja Howarth Madsens forskning.

– Dette er en god måte til å unngå alvorlige mangeltilstander, sier Rejnmark.

– Denne undersøkelsen har vist at mangeltilstander kan unngås ved å tilsette små mengder D-vitamin til melk og brød. Det bør tilsettes de fleste typer melk og brød, siden vi foretrekker forskjellige typer.

Uvanlig å få for mye

I forsøket ble det brukt veldig små mengder D-vitamin, så Rejnmark frykter ikke at noen vil få et for høyt D-vitaminnivå hvis myndighetene velger å tilsette melk og brød.

– De som allerede har mye D-vitamin, vil få så små ekstra mengder at det neppe vil gjøre noen forskjell, sier han.

– Det finnes noen sjeldne sykdommer, for eksempel sarkoidose, hvor ekstra D-vitamin kan være et problem. Det bør derfor finnes produkter som ikke er tilsatt D-vitamin. Slik det også er mulig å kjøpe produkter som er glutenfrie.

Tidligere forskning har gitt mistanke om at veldig høye nivåer av D-vitamin kan være skadelige, men om det er snakk om en årsakssammenheng er fortsatt ikke klart.

Forskere diskuterer fortsatt hvor det optimale nivået for D-vitamin ligger.

– En ting er å unngå klare symptomer her og nå, og en andre ting er symptomer som kommer på sikt, sier Katja Howarth Madsen.

– D-vitamin-tilsatt mat kan hjelpe de som ligger under det anbefalte nivået.

Brød og melk ikke nok for alle

Man bør være forsiktig med å tilsette mat med vitaminer uten å vite om det også treffer riktig gruppe, mener Camilla Hersom, helsepolitisk talsperson for det danske partiet Radikale Venstre.

– Vi vet fortsatt ikke om dette vil treffe den riktige befolkningsgruppen. Det er jo ikke alle som får i seg nok brød og melk til at det får den ønskede effekten. Det må vi være sikre på før vi går til et så drastisk grep, sier Hersom.

– Jeg mener det er bedre å oppfordre befolkningen til å spise riktig mat, sier hun. 

Oppfordringer treffer heller ikke

Myndighetenes oppfordringer til befolkningen om å spise sunt, treffer imidlertid sjelden de som trenger det mest, mener Lars Rejnmark.

– Man bør naturligvis alltid oppfordre befolkningen til å spise sunt. Dessverre er det slik at slike oppfordringer hovedsakelig følges av de som allerede har en god helse og spiser sunt, sier han.

I en rapport fra Danmarks Tekniske Universitet fra 2010 skriver forskerne at om lag 85 prosent av befolkningen vil kunne få et utbytte av et berikelsesprogram som omfatter melk og brød.

– Det vil forebygge alvorlig D-vitaminmangel og forebygge mangelsykdommer som rakitt og beinskjørhet, sier Rejnmark.

Referanser:

Katja H Madsen m.fl: Randomized controlled trial of the effects of vitamin D–fortified milk and bread on serum 25-hydroxyvitamin D concentrations in families in Denmark during winter: the VitmaD study,The American Journal of Clinical Nutrition, 2013, doi: 10.3945/​ajcn.113.059469

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

19 Feb 2014