Daily Archives: February 23, 2014

sprøytet brokkoli bedre mot kreft

Sunn mat – men til hvilken pris? Ny forskning setter forholdet mellom amerikanske og europeiske mat-verdier på spissen. Amerikanske myndigheter og forbrukere har en tendens til å akseptere mer av sprøytemidler enn europeiske, og norske regler er mer forsiktige enn de fleste.

Forskere ved University of Illinois har nemlig funnet en måte å behandle brokkoli på som gjør at den holder seg frisk lenger. Samtidig øker innholdet av to stoffer som kan bidra til å forebygge kreft.

Det de har gjort, er å sprøyte brokkolien noen dager før den ble høstet. Til det brukte de først et sprøytemiddel som forsker Kang Mo Ku beskriver som naturlig: Metyljasmonat (MeJA). Det setter brokkolien igang med å produsere to de to anti-kreftstoffene.

Problemet var at den sprøytede brokkolien ikke hadde utseende, konsistens og smak på sin side. MeJA fikk den til å brytes raskere ned. Derfor prøvde forskerne å bruke et relativt nyutviklet middel, 1-metylcyclopropen (1-MCP), som har vist seg å gjøre planter mindre følsomme for gassen som gjør at de brytes raskere ned.

Dermed oppnådde de ikke bare å bremse nedbrytingen, men å gjøre den lavere slik at brokkolien holder seg frisk lenger og dermed tåler å ligge lenger både i butikken og på kjøkkenet før den må kastes.

– Brukes til daglig

Kang Mo Ku innser at folk flest kan være bekymret for bruken av kjemikalier.

– Men vi bruker allerede MeJA i dagliglivet. Det har vært brukt som aroma i parfyme, sjampo og kosmetiske produkter. Planter inneholder jasmonat, som er en veldig lik struktur. Det betyr at vi spiser omtrent det samme hver dag i frukt og grønnsaker, sier Ku til forskning.no.

Han sier at middelet forsvinner raskt av seg selv, og at det ikke blir igjen rester.

– Ifølge forskningen er det tryggere enn salt, sier han.

– 1-MCP er også bredt anerkjent som et trygt middel som allerede har vært brukt i mange forskjellige frukt- og grønnsaksorter.

Simulert insektangrep

Det forskerne gjør, er ganske enkelt å simulere kraftige insektangrep. De to stoffene får brokkolien til å produsere mer av de naturlige forsvarsstoffene som den bruker mot skadelige insekter.

– Brokkoli som har vært utsatt for kraftige insektangrep, viser faktisk et lignende mønster som den vi har behandlet, forteller Kang Mo Ku.

Problemet er at den insektangrepne brokkolien ser så lite delikat ut at vi ikke vil kjøpe den. I forsøkene brukte Ku svært konsentrerte sprøytemidler, for å få til dramatiske endringer.

– Men i praktisk bruk i landbruket kan det brukes lavere konsentrasjoner. Vi har også funnet ut når det er best å høste brokkolien og hvilken konsentrasjon som er mest effektiv, sier han.

 

Kang Mo Ku har også prøvd MeJA på andre sorter i Brassica-familien, som blant annet omfatter kål, blomkål, kålrot og altså brokkoli.

– I grønnkål øker behandlingen innholdet av polyfenoler, konsentrasjonen av flavonoider og antioksidant-aktiviteten i vevet, beskriver han.

Flere positive effekter, med andre ord, og alt dette er også trukket frem som stoffer og aktivitet som kan forebygge kreft.

– Redusert matkasting

Jack Juvik har veiledet Kang Mo Ku. Han konstaterer at det først og fremst er for brokkoli som selges oppkuttet og bearbeidet – enten den er dypfryst eller blandet inn i grønnsakblandinger eller ferdigretter – at den nye metoden vil være viktig.

Brokkoli som selges fersk i butikken, har ikke det samme behovet for å bli sprøytet med 1-MCP for å holde seg appetittlig lenger.

– Det er en temmelig billig måte å opprettholde kvaliteten på, samtidig som den reduserer risikoen mennesker har for å få forskjellige sykdommer, sier han til fagbladet Food Navigator.

Han mener at alle mekanismer som bedrer folks helse, er positive, og peker også på at sprøytingen vil redusere kastingen av mat.

Ikke i bruk i Norge

Den tankegangen får han ikke umiddelbart med seg norske myndigheter på:

– Ingen av disse stoffene har blitt søkt om eller vurdert i Norge, forteller seniorrådgiver Torhild Tveito Compaore i Mattilsynet.

I noen europeiske land brukes 1-MCP på epler. Eplene sprøytes etter at de er høstet, for å forlenge holdbarheten deres.

– Per i dag er det kun tillatt ett middel for bruk etter høsting i Norge, og det er for bruk i industripotet, sier Compaore.

1-MCP er godkjent brukt i EU frem til 2017, mens MeJA ikke er oppført i EUs base.

– Det virker som et nytt stoff i plantevernmiddel-sammenheng, som er under utprøving. Kreftrisiko blir alltid vurdert ved godkjenning av plantevernmiddel og ved etablering av grenseverdier i næringsmidler.

– Både godkjenning og grenseverdi blir revurdert med jevne mellomrom, og ved nye opplysninger kan en starte revurderingen tidligere enn det som er satt opp etter planen, forklarer Torhild Tveito Compaore.

Referanser:

Kang Mo Ku m.fl: Methyl Jasmonate and 1-Methylcyclopropene Treatment Effects on Quinone Reductase Inducing Activity and Post-Harvest Quality of Broccoli, PLoS One 2013, doi: 10.1371/journal.pone.0077127

Kang Mo Ku m.fl: Pre-harvest Methyl Jasmonate Treatment Enhances Cauliflower Chemoprotective Attributes Without a Loss in Postharvest Quality, Plant Foods for Human Nutrition 2013, doi:10.1007/s11130-013-0356-y.
Sammendrag

23 Feb 2014

denne maten kan det bli meir av i framtida

Kjøtforbruket aukar verda over i takt med at velstandsutvikling. Sidan kjøtproduksjon krev om lag fem gongar større areal per næringsverdi enn plantar, fører dette til eit stadig større behov for dyrka land til fôr verda over.

Dersom tap av naturleg land som savanner, grassletter og skogar, held fram med same fart som no, åtvarer FNs miljøprogram i ein rapport om at eit areal tilsvarande nesten storleiken av Brasil vil vere omdanna til dyrka land innan 2050.

For å minke presset på jordbruksareal anbefalar FNs miljøprogram blant anna eit skifte mot eit meir vegetarisk kosthald.

– Bør ete meir soya

– Det at folk et meir og meir kjøt er hovudårsaken til at verdas skogar, våtmarker og vassressursar er trua av overutnytting. I tillegg vil klimaendringar gjere det vanskelegare og mindre forutsigbart å drive jordbruk verda over, seier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til NRK.no.

Hermstad meiner derfor at det vil vere heilt nødvendig å dekke ein større del av proteinbehovet frå planteriket i framtida.

– Det mest opplagte er at vi bør ete meir soya direkte i staden for å sende det gjennom dyremagar. Soya inneheld mykje meir protein per vekteining enn alle kjøtslaga. Quinoa [søramerikansk kornsort] er også proteinrikt og kan dyrkast også i kalde og tørre strøk, seier han.

Quinoa har eit høgt proteininnhald, på nivå med egg. Planten er også rik på vitamin og mineral, og dyrkingsforsøk med planten i Danmark og på Bioforsk Tingvoll på Nordmøre har vist lovande resultat.

– Produserer maten forbrukarane etterspør

For regjeringa er det ikkje eit mål at nordmenn skal leggje om til eit meir vegetarisk kosthald:

– Målet for norsk landbrukspolitikk er å produsere den maten forbrukarane etterspør, innanfor dei rammene vi har naturlege føresetnader for, seier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug til NRK.no.

– I store delar av Noreg kan det berre dyrkast gras, og dersom gras skal bli menneskemat, må det nødvendigvis gå vegen gjennom drøvtyggarmagen til kua og sauen, seier Listhaug.

Ministeren minner om at berre ein tredel av landbruksarealet i Noreg kan nyttast til dyrking av matkorn.

Landbruks- og matdepartementet meiner mogleg framtidig produksjon av protein til dyrefôr frå biomasse som halm og tre frå landbruket er svært interessant.

– Dette er eit område vi følgjer tett, og som det kan vere aktuelt å bruke forskingsmiddel på i framtida, seier landbruksministeren.

– Alt dette kan frigjere matjord både i Noreg og ute i verda til andre føremål enn husdyrfôr.

– Kjøtproduksjon grunnlag for ope landskap

– Det ville vere betre for naturen om vi la om til meir plantebasert kost. Det å redusere arealbehovet for å dekke vårt behov for karbohydrat og protein er lurt, meiner forskingsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.

Vagstad synest likevel ikkje at Noreg er verstingar i denne samanhengen, men at vi ligg omtrent midt på skalaen når det gjeld kjøtforbruk. Han minner også om at storfe og sau blant anna er grunnlaget for å halde landskapet ope mange stader i Noreg.

– Bioteknologi vil vere nødvendig

Vagstad trur at bioteknologi vil vere nødvendig for å medverke til positiv utvikling framover, sjølv om det også kan vere risikoar involvert.

– Bioteknologi er inga ny oppfinning, og dreier seg om mykje meir enn genmodifisering. Vi har i alle år tilpassa plantar og dyr sine eigenskapar til våre behov, blant anna ved å krysse kveitesortar slik at vi har fått fram kveite med høgt proteininnhald.

I dag føregår det blant anna også forsking for å få fram soyaplantar med høgare proteininnhald.

– Dagens matproduksjon hadde ikkje vore mogleg utan systematiske genetiske forbetringar av plantar og dyr, seier Vagstad.

Vagstad viser også til moglegheitene ved genetisk modifisering, som at ein for eksempel kan lage ris som er modifisert til å produsere vitamin A, såkalla Golden rice.

Avgrensa tru på bioteknologi

Framtiden i våre hender har derimot avgrensa tru på kva bioteknologien kan utrette.

– Erfaring tilsieier at ein forsterkar nokre av dei problema som kjenneteiknar dagens ressursløsande jordbruk. Det viktigaste vi kan gjere for å sikre eit berekraftig jordbruk er å slutte å sjå på arbeidskraft som den knappe faktoren, men i staden la økonomiske ressursar, forsking og utvikling bli sett inn mot å utnytte dei reelt knappe ressursane: ferskvatn, areal som skogar og jordsmonn, næringsstoff og klimagassar. Ei slik omstilling vil gjere at teknologien blir utnytta på rett måte, meiner Hermstad.

– Det viktigaste spørsmålet er om vi er villige til å endre kosthaldet vårt gradvis til eit mindre ressurskrevjande kosthald, seier han.

23 Feb 2014

hunden tolker følelser i stemmen

Har du en følelse av at Fido skjønte at du var lei deg, da du fortalte ham om den dumme hendelsen på jobben?

Kanskje gjorde han akkurat det. Ved å lytte til stemmen din.

Ny forskning antyder i nemlig at hunder ikke bare har evne til å skille mellom ulike emosjoner i stemmene til både mennesker og andre hunder. De får også mye aktivitet i de samme delene av hjernen som vi mennesker bruker til denne oppgaven.

Dette kan være interessant både for evolusjonsbiologer og hundeeiere.

Lå helt stille

Det er et kobbel svært lydige bissevover som har bistått forskerne i stemmeforskningen.

 

Dyra ble trent til å ligge stille som mus mens forskerne rullet dem inn i en fMRI-maskin. Der inne fikk hundene høre nesten 200 klipp av menneskestemmer, hunderstemmer og andre lyder mens forskerne skannet dyras hjerner.

Både menneskelydene og hundelydene hadde forskjellig følelsesmessig innhold – helt fra triste ynk og gråt til latter og begeistret bjeffing, ifølge en pressemelding fra Cell Press.

Så måtte en tilsvarende gjeng mennesker gå igjennom samme prosessen. Dermed kunne forsker Attila Andics og kollegaene hans sammenligne reaksjonene inne i tenkeboksen til de to artene.

Reagerte på følelser

Det visste seg at lignende områder i hjernene til både menneskene og hundene så ut til å reagere på stemmelyder, men ikke på andre lyder eller stillhet.

Ikke overraskende så det ut til at mange av disse områdene i hundehjernene slo mer ut når de oppfattet hundelyder, mens menneskene fikk størst reaksjon på stemmer fra folk.

Det som imidlertid forbløffet forskerne, var at hjernene til de to artene så ut til å reagere ganske likt på følelsesinnholdet i stemmene. Noen områder så for eksempel ut til å lyse opp da det ble spilt av glade stemmelyder, men ikke i forbindelse med triste lyder.

Tidligere enn antatt

Kanskje kan dette vært et skritt mot en bedre forståelse av hvorfor hunder ofte er flinke til å oppfatte eiernes følelser, mener forskerne.

Dessuten kan det gi oss et hint om når hjernen begynte å utvikle egne områder som reagerer på stemmelyder, skriver forskerne i Current Biology.

De nye resultatene kan jo tyde på at egenskapen allerede hadde utviklet seg hos den siste felles stamfaren til hunder og mennesker, som levde for rundt 100 millioner år siden.

Det er i så fall tidligere enn antatt, skriver forskerne, som likevel minner om at egenskapen også kan ha utviklet seg to ganger uavhengig av hverandre.

- I det minste begynner vi å forstå hvordan vår beste venn ser på oss og navigerer igjennom våre sosiale omgivelser, sier Andics.

Referanse:

A. Andics, M. Gácsi, T. Faragó, A. Kis, Á. Miklósi, Voice-Sensitive Regions in the Dog and Human Brain Are Revealed by Comparative fMRI, Current Biology, 20. februar 2014.

23 Feb 2014