Daily Archives: February 25, 2014

mennesket er et tropisk dyr

Det måtte en arktisk konferanse til for å sette tropemennesket på dagsorden på Nordkalotten. På Arctic Frontiers i Tromsø fortalte professor Hannu Rintamäki ved universitetet i Oulu og det finske arbeidshelseinstituttet om arbeid of velvære i kulde.

Og slik ser menneskets trivselstemperaturer ut:

For å kunne trives i ro i vann må vannet holde en temperatur på 33 grader, og for optimal trivsel på land, når man holder seg i ro, må lufta være 27 grader.

Den tryggeste dagstemperaturen for befolkningen rundt Middelhavet er 24 grader, mens den tryggeste dagstemperaturen for finner ligger på 14 grader.

Grensen for å kunne jobbe i kulda ligger på 10 grader, mens grensen for å kunne oppholde seg en time i ro og uten klær, og unngå nedkjøling, er én kulegrad.

Trivselstemperaturene – det som Rintamäki omtaler som «termal komfort» – skyldes artens opprinnelse, for å låne et uttrykk fra Charles Darwin:

– Mennesker kommer fra tropene, sier den finske professoren som forklaring på at vi sørger for et tropisk mikroklima både inne i huset, i bilen og under klærne våre.

Jevn temperatur

Han bidrar gjerne med flere tall på når mennesket har det bra. Han sier vi trives best når kjernetemperaturen er mellom 36,5 og 37,1°C når du er i ro. Trener du, avhenger trivselstemperaturen av treningsnivået.

Vi liker oss best når den gjennomsnittlige hudtemperaturen ligger mellom 32,5 og 35°C og når forskjellen mellom lokal hudtemperatur forskjellige steder på kroppen er mindre enn 5°C.

Kroppen liker seg best når den kan regulere varmetapet bare ved å justere blodtilførselen: Du svetter ikke, og skjelver ikke.

Og apropos hudtemperatur: Mens ideell temperatur er 33°C og det blir ubehagelig over over 35 eller under 31°C, så begynner prestasjonene å bli dårligere når temperaturen faller under 30 eller øker over 35. Helsefarlig blir det i det øyeblikket du blir kaldere enn 15°C, eller varmere enn 45°C. Så lenge vi snakker om huden, altså.

Svakere muskler

– Men det er ikke bare lav hudtemperatur som er en stressfaktor. Også kontinuerlige endringer i temperatur er plagsomt, sier Rintamäki til forskning.no.

Han har tallene på hva som skjer når du arbeider dårligere i kaldt vær, også:

– På grunn av nedkjøling av huden og underhudsvevet reduseres muskelkraften med 2 prosent per grad, forteller Rintamäki. Det er armer og ben som blir fortest kalde, og tynne fingre tåler mindre kulde enn tykkere fingre.

Den snille kulden

Ikke all kulde er plagsom. Noen typer kulde øker følelsen av velvære. Det er snakk om beskjeden eksponering, som hjelper deg å øke oppmerksomheten. Det er også snakk om kort eksponering for streng kulde – som for eksempel isbading.

Iskulda setter fart i produksjonen av hormoner som endorfin og kortisol, og gjør deg avslappet etterpå.

I tillegg fører kulde når du arbeider hardt, til at varmen er mindre belastende. Og nedkjøling av ledd og muskler, med for eksempel isposer, lindrer smerte og begrenser hevelse.

Og for å slutte med slutten: Årstider og kulde påvirker dødelighet, også. I Finland er februar vanligvis den kaldeste måneden, men det er i desember flest dør. Omtrent som i Norge, der januar er den verste måneden.

– Det skyldes at vi ikke er like godt tilpasset til kulden på begynnelsen av vinteren, forklarer Rintamäki.

Referanser:

Hannu Rintamäki, Human responses to cold, Alaska Medicine, 2007;49(2 Suppl):29-31.
Sammendrag

Simo Näyhä, Environmental temperature and mortality, International Journal of Circumpolar Health, 2005 Dec;64(5):451-8.
Sammendrag

25 Feb 2014

nytt håp for barnløse med endometriose

Det er ikke hver dag internasjonale retningslinjer blir endret på bakgrunn av en norsk doktorgrad, men det er tilfelle for arbeidet til overlege og forsker Hans Kristian Opøien.

Det handler om prøverørsbehandling og en sykdom som rammer rundt 10 prosent av alle kvinner. Vi kan si at de har litt livmor på avveie, fordi de har livmorslimhinne som vokser på steder hvor den ikke hører hjemme.

Oftest vokser vevet i buken, men det kan også finnes andre steder i kroppen – til og med i nesen eller i hjernen. I menstruasjonsperioden blør det, noe som gir kronisk betennelse og bidrar til barnløshet.

I behandlingsprogram med prøverør er det nesten to av tre kvinner som ender med å få barn. En vanlig antagelse har vært at kvinner med endometriose har dårligere muligheter til å få barn ved slik behandling.

Doktorgradsarbeidet til Opøien viser at det ikke stemmer. Ved standard prøverørsbehandling blir de like hyppig gravide som andre barnløse damer.

- Det er til veldig oppmuntring for infertile kvinner med endometriose, sier han.

Anbefaler kirurgi

- Vi ser at det går bedre med disse kvinnene enn man skulle tro ut fra de tallene som forelå i samlestudier og internasjonale retningslinjer, forteller han.

Forskeren studerte pasienthistorien til alle kvinner som fikk prøverørsbehandling ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet fra 1995 til 2011.

Her var Opøien forsker og overlege mens undersøkelsen pågikk. Forskningen ble finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. I dag er Opøien overlege ved Ahus.

Doktorgraden hans viser også at kvinnene har bedre utsikter til å bli foreldre dersom endometriosen i bukhinnen blir fjernet før prøverørsbehandlingen.

Kvinner som utredes for barnløshet blir gjerne lagt i narkose for en kikkhullsoperasjon. Endometriose blir ofte oppdaget under en slik undersøkelse – faktisk hos én av tre barnløse kvinner.

- Noen ganger har endometriose i buken blitt fjernet, andre ganger ikke, alt etter kirurgens egen oppfatning. Nå fins det ingen unnskyldning for å la være å fjerne endometriosen når man står der med endoskopet i buken, sier Opøien.

Det tar bare 5-10 minutter ekstra å svi vekk vevet med laser eller elektrisk strøm. Blant kvinnene Opøien har som datamateriale i sin undersøkelse, betyr fjerningen at 7 prosent flere blir gravide.

Cyster bør ikke fjernes

Allerede i 1997 kom det en forskningsrapport som viste at kvinner som fjernet endometriosen i bukhinnen, hadde lettere for å bli gravide på vanlig måte. Likevel har ikke alle vært overbevist om at den samme effekten fantes for prøverørsbehandling.

- Jeg mener jeg har avsluttet den diskusjonen nå, sier Opøien.

Endometriose kan også finnes som cyster på eggstokkene. Disse lønner det seg i utgangspunktet ikke å fjerne, ifølge forskeren. Når man fjerner en cyste vil man også fjerne mange egg, slik at det blir færre å jobbe med i prøverørsbehandlingen.

Opøien er selv kirurg, og forteller om en opplevelse av at det fantes to grupperinger på dette området: De som var veldig opptatt av selve prøverørsbehandlingen, og de som var opptatt av kirurgien.

- Da jeg startet denne forskningen var mitt inntrykk at de to gruppene ikke snakket så veldig godt sammen. Målet var å føre dem sammen, sier forskeren.

Det ser ut til at målet er nådd. Opøiens resultater ble tatt inn i europeiske retningslinjer i januar i år, nærmere bestemt retningslinjene til European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE).

- Visst pokker er jeg stolt. Det er flott at resultatene ikke bare havner i en bokhylle et sted, sier Opøien.

Lenker:

European Society of Human Reproduction and Embryology: Management of women with endometriosis (PDF)

Opøien mfl; In vitro fertilization is a successful treatment in endometriosis associated infertility. Fertility and Sterility; april 2012;97(4):912-8.

Opøien mfl; Complete surgical removal of minimal and mild endometriosis improves outcome of subsequent IVF/ICSI treatment. Reproductive BioMedicine Online; september 2011; 23(3):389-95.

Opøien mfl; Do endometriomas induce an inflammatory reaction in nearby follicles? Human Reproduction; juli 2013; 28(7):1837-45.

25 Feb 2014

eldre i utkantstrøk står lengst i helsekø

Det er ikke ett fett hvor du bor i Norge om du ønsker å få den nødvendige behandlingen ved sykehus så raskt som mulig.

Det viser undersøkelser fra NTNU og Universitetet i Bergen (UiB).

– For eldre over 67 år er det en klar sammenheng mellom hvor langt de bor fra sykehuset og tiden det tar før de behandles ved sykehus, sier professor Fredrik Carlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Carlsen og professor Oddvar Martin Kaarbøe ved UiB har tatt for seg hvor lang tid det går fra du henvises til sykehus til du faktisk legges inn.

Forskerne finner forskjeller i ventetid for begge kjønn og alle aldersgrupper, men forskjellene er størst for de eldre.

For eldre er avstanden til lokalsykehuset den viktigste enkeltfaktoren for å få rask behandling.

Venter elleve dager mer

Forskerne har sett på forskjellen mellom eldre over 67 år som bor mer enn 50 kilometer fra sykehus versus de som bor mindre enn 50 kilometer fra sykehus.

Når det ikke tas hensyn til forskjeller i diagnose, venter de som bor lengst vekk elleve dager mer, både kvinner og menn.

Når det tas hensyn til pasientenes diagnose, er forskjellen i ventetid ni dager for folk med likelydende diagnose, både for kvinner og menn.

Ved små, lokale sykehus er ventetidene som oftest lengre, og dermed forsterkes trenden med at du får raskere behandling om du bor i eller nær en by.

Dårligere tilgang på fastleger

Regionale forskjeller i diagnoser har liten betydning for ulikhetene i tiden det tar å komme til behandling.

Resultatene viser svært få tegn på at ulikhetene skyldes en bevisst diskriminering ved sykehusene eller vond vilje fra helsepersonell.

Forskjellen i ventetid skyldes heller trolig at pasienter i byer lettere kan ta timer som blir ledig på kort varsel, samt at det er dårligere tilgang på fastleger i mer grisgrendte strøk.

Fastlegene er ofte bare innom i kortere perioder ved legekontorer utenfor byene. Men det å få rask tilgang til operasjonssalen eller sykehussengen kan være avhengig av at du har noen som kjemper for deg, og i så fall kan en fastlege som ikke bare er på gjennomreise i bygda di utgjøre en betydelig forskjell.

– Sannsynligvis er ikke fastlegene like flinke til å følge opp pasientene når det er mange utskiftninger, mener Carlsen.

Forskjeller i utdanning

Det er en kjent sak at høyt utdannede også kommer seg raskere inn til behandling enn lavt utdannede.

Dette har blant annet vært forklart med at høyt utdannede oppsøker helsevesenet tidligere. Lavt utdannede venter simpelthen lenge med å gå til legen.

Men denne undersøkelsen tar altså for seg tiden det tar fra du henvises til behandling til du faktisk får den. Dermed er ikke det at høyt utdannede oppsøker lege raskere en relevant faktor i denne sammenhengen.

Forskjellen kan isteden forklares med at de høyest utdannede bosetter seg oftere i byene, med enklere tilgang på fastleger som er tilknyttet kontoret over lengre tid, og dermed kan følge opp sine pasienter bedre.

Størst forskjell for eldre

Forskjellene er større for de eldste, i gruppen over 66 år. Dette er også gruppen som bruker helsetjenester mest.

Forskerne har spesielt tatt for seg menn over 67 år.

Det er tatt utgangspunkt i at forskjeller i utdanning gir en bedre pekepinn på høyere sosial status enn inntekt gjør. For den eldste gruppen har forskerne derfor bare studert menn med tanke på forskjeller.

Kvinner i denne aldersgruppen har nemlig sjelden høyere utdanning, uansett hvor de bor, og det blir vanskelig å se ulikheter ut fra sosial status.

Forskerne har for øvrig ikke gått ned på individnivå. Det har vært problematisk i Norge av personverngrunner. Isteden er folk av samme kjønn, født i samme år og bosatt i samme kommune eller bydel gitt en ensartet status.

Tallene er fra 2004 til 2005, men det er lite som tyder på at helsereformen har utgjort noen forskjell i totalbildet siden den gang.

25 Feb 2014

13 millioner kinesere kan reddes fra røyke-døden

Kina har opplevd sin sterkeste økonomiske framgang noensinne de senere årene, og er et lokomotiv i verdensøkonomien.

Men helsemessig står det ikke like bra til i det kommunistiske regimet.

En ting er at stormakten har mange flere demente og Alzheimers-rammede enn tidligere antatt, noe som vil bli en kritisk utfordring for helsevesenet.

En annen er at sigarettrøyken ligger tjukk i landet.

Over halvparten av alle kinesiske menn røyker sigaretter, og samlet er hver tredje av verdens røykere hjemmehørende i Kina.

På toppen av det hele er kineserne med sine statlige tobakksfabrikker verdens største produsent, påpeker forskere i British Medical Journal.

Kina har rett og slett ikke satt røykerne i den samme moralske og juridiske skrustikke som vestlige land har gjort de siste tiårene.

Sa ja uten å innføre

Flere enn 50 millioner kinesere antas å dø som følge av røyking fra nå og fram til 2050, med dagens noe magre forebyggende innsats og begrensede lovgivning, ifølge forskerne. 

De tror det vil ha veldig mye å si, både for den enkelte røyker og på folkehelsenivå, at Kina raskt innfører WHOs Framework Convention on Tobacco Control (FCTC) på en skikkelig måte.

Rammeverket rommer dels økonomiske tiltak som å øke skattene på tobakk og å heve utsalgsprisen på røyk betraktelig.

Men det handler også mye om innføre røykeslutt-kampanjer, begrense steder der røyking tillates, merke pakker med skaderisiko og hindre salg til mindreårige.

Mye å spare

Det er forskere fra USA, Spania og Frankrike som har vurdert de potensielle helseeffektene fra 2015 til 2050 med FCTC.

De har tatt utgangspunkt i en modell for forekomst av røyking og dødsfall. Så har man lagt til kinesiske andeler og tall, og skuet framover. Modellen omfatter aldersgruppen 15 til 74 år.

For eksempel anslås det at en kraftig skatteøkning vil redusere andelen røykere både blant kvinner og menn med 10 prosent allerede i 2015.

Bare det å innføre intensive anti-røykekampanjer vil føre til over én million færre røyke-dødsfall i 2050, påpeker forskerne.

Men det er naturlig nok en bred satsing med oppstart i 2015 som vil monne mest, med rundt 40 prosent færre røykere i Kina i 2050.

Dermed kan flere enn 12,8 millioner dødsfall spares, tror forskerne. I tillegg vil det på folkehelsenivå bety 154 millioner sparte leveår som ellers ville gått tapt i sykdom og død.

Gode intensjoner opp i røyk

Kina sa faktisk ja til FCTC tilbake i 2003, uten at det har fått de helt store praktiske konsekvensene.

Man kan være fristet til å si at gode intensjoner gikk opp i røyk.

Selv om sigaretter ble skattlagt hardere i 2009, har ikke dette ført til høyer priser for forbrukerne.

Det eneste forbudet som er innført mot røyking I landet gjelder på kollektivtransport, bemerker forskerne.

- WHOs tiltak er kostandseffektive. Hvis ikke Kina innfører omfattende endringer for kampen mot røyking, vil man arve virkningene av dagens røyking i tiårene som kommer, påpeker de.

Referanse:

David Levy, m.fl. The potential effects of tobacco control in China: projections from the China SimSmoke simulation model BMJ 2014; 348 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g1134 18. februar 2014.

25 Feb 2014