Daily Archives: March 13, 2014

vil finne den universelle hodepinen

Det er store ulikheter i utbredelsen av hodepine verden over.

Men forskere vet ikke om dette skyldes genetiske, kulturelle eller økonomiske forskjeller, 

– For å få svar på spørsmål om utbredelsen av hodepine og årsakene til den, er det viktig å få så gode og sammenlignbare resultater som mulig, sier Lars Jacob Stovner, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim.

Dette har vært vanskelig.

Hodepine fra ulike kulturer

Forskningsresultater om hodepine kommer inn fra hele verden og er tilgjengelig for forskerne.

Men resultatene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, fordi spørsmålene er ulike eller stilles på en annen måte, og fordi resultatene må tolkes ut fra sammenhengen i de ulike landene.

Dette vil forskerne gjøre noe med.

– Formålet med dette har vært å utvikle en standardisert og bedre fremgangsmåte, sier Timothy J. Steiner ved Imperial College i London. 

Her skal pasienter besvare spørsmål om familiesituasjon, egen helse, oppfatning av livskvalitet og en rekke andre forhold.

Svarene skal være sammenlignbare nok til at resultatene fra de ulike landene kan sees i sammenheng.

Stort samfunnsproblem

Hodepine rammer folk overalt. I tillegg til å gi den enkelte store plager, er det et samfunnsøkonomisk problem.

Hodepine kan føre til nedsatt arbeidskapasitet, flere sykedager, dårligere muligheter for å gjennomføre utdannelse og en rekke andre plager som også får konsekvenser for samfunnet.

Migrene alene kan være den sjuende vanligste årsaken til funksjonshemming. Det viser de siste tallene i Verdens helseorganisasjons rapport Global Burden of Disease, der Steiner og Stovner har bidratt med dataene for hodepine.

Rapporten ble i 2012 presentert i det medisinske tidsskiftet Lancet.

Kulturnøytralt er umulig

Formålet med prosjektet har vært å lage en mest mulig ensartet fremgangsmetode for spørreundersøkelser.

– Er det i det hele tatt mulig å lage en helt kulturnøytral metode?

– Nei, det er det ikke, sier Steiner.

– Forholdene i for eksempel Norge og Etiopia er altfor ulike til det. Om du spør noen i Norge om de har vært borte fra jobb på grunn av hodepine, vil du høyst sannsynlig finne langt flere som sier ja enn i Etiopia.

I Norge får folk sykepenger om de er borte fra jobb, og terskelen blir lavere for å holde seg hjemme.

I Etiopia får et sykefravær helt andre konsekvenser, og folk går på arbeid uansett hodepine eller ikke.

Men forskerne mener de har kommet langt i arbeidet med å gjøre fremgangsmåten så ensartet og kulturnøytral som overhodet mulig. Det kan altså likevel være mulig å få langt mer sammenlignbare resultater enn tidligere.

Viktig hvordan spørsmålet stilles

Måten forskerne stiller spørsmål på er avgjørende.

Spørreskjemaet følges av en rekke anbefalinger for hvordan undersøkelsen skal utføres.

Går forskerne rundt på dørene og spør om hvordan folk føler seg, kan de få helt andre resultater enn om de tar en telefonrunde. I det siste tilfellet treffer de ikke alle, bare dem som har telefon.

I noen land er det umulig å gå rundt på dørene.

Spør forskerne noen om de har hodepine en lørdag formiddag kan de få helt andre svar enn på en alminnelig arbeidsdag. En telefonrunde på formiddagen i enkelte land kan gi dem svar fra hjemmeværende husmødre, men de treffer ikke mennene som er på jobb.

Her er det mange faktorer forskerne må tenke på.

Læringsprosess

Svarskjemaet og anbefalingen til fremgangsmetode er utviklet etter en gjennomgang av tidligere undersøkelser og annen tilgjengelig litteratur.

Steiner og Stovner har jobbet sammen på prosjektet i ti år. De har prosjekter i 30 ulike land som fortsatt vil pågå i tre-fire år til.

– Det har vært en læringsprosess, sier Steiner.

Den nye metoden vil bli brukt av alle de involverte forskningsmiljøene, men målet er nå at spørreskjemaet og fremgangsmetodene skal bli brukt over hele verden, slik at det blir mulig å få sammenlignbare resultater også fra andre.

Skjemaet er oversatt fra engelsk til en rekke ulike språk, som urdu (for en studie i Pakistan), arabisk (Saudi-Arabia og Marokko), mandarin (Kina), kannada (Sør-India), spansk (Spania, Peru og Guatemala), amharisk (Etiopia) og tonga, bemba, nyanja (Zambia), nepalsk (Nepal), russisk (Russland), tysk (Tyskland og Østerrike), litauisk (Litauen), nederlandsk (Nederland), fransk (Frankrike) og italiensk (Italia).

Referanse:

Paolo Martelletti m.fl.:The Global Burden of Disease survey 2010, Lifting The Burden and thinking outside-the-box on headache disorders. The Journal of Headache and Pain, 2013. doi:10.1186/1129-2377-14-13

13 Mar 2014

skrekkelig død i londons pest-registre

 

På 1600-tallet herjet Europas siste byllepest-epidemier. I Norge bukket antakelig halve Christianias befolkning under for den siste pest-epidemien her til lands, i det herrens år 1654.

I London kom den siste store byllepesten i 1665, som tilsammen tok livet av rundt 15 prosent av hovedstadens mennesker.

I disse dagers London derimot, åpner utstillingen LIfe Beyond Measure: A Short History of Longevity hos vitenskapssamfunnet Royal Society.Her er kan folk se tidlige dødsårsaksregistre fra byens historie.

I utstillingen finner vi også statistikk fra pesten i 1665. Det er vanligis Institute and Faculty of Actuaries som sitter på registrene.

Det eldste registeret som vises fram på utstillingen bærer den triste tittelen “London’s Dreadful Visitation. Det inneholder dødsfall, dødsårsaker, døpte og begravde i løpet av en uke under den voldsomme bylleprest-epidemien.

Registeret viser at bare denne ene uka tok pestepidemien livet av over 5500 mennesker i London. Men også oppført i registeret finner vi tre personer som skal ha dødd av sorg, og en som skal ha blitt offer for sin egen skrekk.


Også i Norge registrerte kirken dødstall under den siste pest-epidemien her til lands, som gjestet Christiania og Østlandet i 1654.

I løpet av noen få måneder kan denne pestrunden altså ha tatt livet av så mange som halvparten av hovedstadens innbyggere, ifølge Riksarkivet, Her kan du se noen av nedtegnelsene, og lese mer.

Christiania var på den tiden en ganske liten by, og antallet som døde var antakelig rundt 1500.

Også et par tiår tidligere hadde innbyggertallet blitt halvert på grunn av en pestepidemi. Pesten som bølget fram og tilbake over Norge på 1600-tallet ble kalt Den hvite død.

13 Mar 2014

svak nedgang i nye hivsmittede i norge

Nedgangen ses i hovedsak blant heteroseksuelt smittede. Blant menn som har sex med menn holder hiv-tallene seg vedvarende høye, viser statistikken fra Folkehelseinstituttet.

Av de 233 nye hivsmittede var 158 menn og 75 kvinner. I alt er det nå registrert 5.371 hivpositive i Norge, 3.618 menn og 1.753 kvinner.

Tallene for 2013 viser fortsatt nedgang i det samlete antallet hivpositive som årlig påvises gjennom anonymiserte meldinger fra legene. Sammenlignet med toppåret 2008 ble det i fjor meldt om 22 prosent færre nye hiv-tilfeller i Norge.

Forekomsten av hiv blant stoffmisbrukere i Norge holder seg fortsatt på et stabilt lavt nivå.

Etter en nedgang i 2012 er antall tilfeller blant menn som har sex med menn igjen på samme nivå som i 2011. Antallet nye tilfeller i denne gruppen var også i fjor høyt sammenlignet med 2002 da det ble meldt 30 tilfeller i denne gruppen.

Andelen hivpositive i samme gruppe og som har innvandrerbakgrunn har vært økende de siste årene. Utviklingen forsterket seg i fjor da nesten halvparten hadde innvandrerbakgrunn. Nær 50 prosent kom fra andre europeiske land.

13 Mar 2014