Daily Archives: March 19, 2014

en tvilling på bakken og en i rommet

Den amerikanske astronautveteranen Scott Kelly skal sendes opp til den internasjonale romstasjonen våren 2015 i en russisk Sojuskapsel.

Her skal han være et helt år. I tillegg til sine vanlige gjøremål skal han også avgi blodprøver, spyttprøver og avføringsprøver og gjennomgå andre fysiske og psykologiske tester både før, under og etter ferden.

Samtidig skal hans eneggede tvillingbror, den tidligere astronauten Mark Kelly, være på bakken, og følge det samme medisinske programmet.

Tvillingstudier viktige

- Det flotte med eksperimentet er at de to tvillingastronautene er mer like hverandre enn to tilfeldige astronauter, sier seniorforsker og faglig leder for Nasjonalt tvillingregister ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Ørstavik til forskning.no.

- Dermed får forskerne bedre kontroll på andre faktorer som kunne påvirket  resultatene, enn selve oppholdet i rommet, fortsetter hun.

Ørstavik arbeider mye med tvillingstudier, og sier at de har stor betydning i medisinsk forskning.

- Arvestoffet til eneggede tvillinger er likt, og kan dermed utelukkes som en utenforstående faktor som påvirker det vi ønsker å studere, sier Ørstavik.

Både arv og miljø

- Men likheten strekker seg også ofte til miljøet. Eneggede tvillinger som har vokst opp sammen, deler også sin sosiale bakgrunn. Dermed kan enda flere utenforstående påvirkninger utelukkes, fortsetter hun.

Dette stemmer godt for brødrene Mark og Scott Kelly. I tillegg til å være det eneste eneggede astronautparet i verden, har begge vært flygere i den amerikanske marinen.

Begge har også vært flygere og kommandører på romfergeoppskytninger med opphold på den internasjonale romstasjonen.

Undersøker synsforstyrrelser

NASA har plukket ut ti eksperimenter fra amerikanske universiteter som får økonomisk støtte over en periode på tre år.

Ett eksperiment skal undersøke den spesielle synsforstyrrelsen som rammer noen mannlige, middelaldrende astronauter.

Som et eksempel oppdaget en astronaut etter tre måneders opphold at han bare kunne se jorda klart gjennom vinduene på romstasjonen når han brukte lesebrillene.

I et annet tilfelle måtte en astronaut skakke på hodet for å se instrumenter og dokumenter klart.

Forskere tror at endringene skyldes økt trykk i væsken som omgir hjernen og ryggmargen, cerebrospinalvæsken.

Trykket øker når kroppen er vektløs, og kroppsvæskene ikke trekkes ned mot beina av tyngdekraften. Det økte trykket kan gi oppsvulmede optiske nerver og andre fysiske forandringer i øyet.

Bare rundt en fjerdedel av astronautene får dette problemet. En teori prøver å forklare hvorfor, ut fra en forskjell i stoffskiftet. Det er slike mikrobiologiske forskjeller som ett av tvillingforsøkene skal avklare.

Gentester og mentale tester

Et annet prosjekt skal analysere arvestoffet til bakterier i tarmene til de to brødrene. På den måten håper forskerne å finne ut hvordan romferder påvirker den viktige tarmfloraen.

Astronautenes mentale tilstand skal også granskes med psykologiske tester før, under og etter romferden.

Testene skal blant annet vise astronautenes toleranse for risiko og evne til å orientere seg romlig, ifølge New Scientist.

Et fjerde forsøk skal undersøke lengden til telomerene. De er biter av arvestoffet DNA i enden av kromosomene som forkortes når vi blir eldre.

- Disse har aldri før blitt studert i rommet før, og kan gi en slags biologisk loggbok for helsen til astronauten, sier forskeren bak forsøket, Susan Bailey ved Colorado State University, til New Scientist.

Lenker:

NASA Selects 10 Proposals to Explore Genetic Aspects of Spaceflight, nyhetsmelding fra NASA, 7. mars 2014

First twin astronauts take on space microbiome, New Scientist, 11. mars 2014

Risk of Spaceflight-Induced Intracranial Hypertension and Vision Alterations, NASA-rapport 12. juli 2012

NASA Selects Northwestern-Led Team for Unique Twin Study, nyhetsmelding fra Northwestern University

Ragnhild Ørstavik: Om tvillinger og tvillingforskning, Folkehelseinstituttet

19 Mar 2014

fant vill asparges på østlandet

Genressurssenteret har de siste årene kartlagt en rekke sorter av frukt, bær, grønnsaker og ulike prydplanter. I 2009 var turen kommet til asparges, og etter at senteret i 2009 etterlyste gamle aspargesplanter, har det til nå kommet inn ca. 30 tips.

Asparges er en flerårig plante som kan bli svært gammel. Derfor har det vært mulig å finne fram til gamle planter som tilhører vår norske plantearv og som kan ha verdifulle og bevaringsverdige egenskaper. 

Stephen Barstow er prosjektleder for kartleggings- og innsamlingsprosjektet for Genressurssenteret. Han er også koordinator for planteklubben for grønnsaker, potet og urter.

Funn i nord

De fleste tipsene om gamle aspargesplanter har kommet fra Sør-Norge. Ett kom imidlertid fra 87 år gamle Jan Lein, som bor på Tautra i Trøndelag.

Han var den første som dyrket asparges nordafjells på 1960-tallet, og har altså tatt vare på noen av de gamle plantene.

Disse er nå overtatt av prosjektleder Barstow. 

Vill asparges

Et annet funn er gjort på Bekkelaget i Oslo. Der har et 40 meter langt aspargesbed fått stå i over 50 år. Nøyaktig hvor gammelt bedet er, er usikkert – kanskje er det mye eldre enn 50 år.

Plantene står her nær sjøkanten, noe som kan være grunnen til at plantene trives så godt akkurat her.

Asparges er en av relativt få planter som tåler høyt saltinnhold i jorda. Derfor er havstrand også det vanligste voksestedet for vill asparges i Norge. Noen steder på østlandet og nord til bygdene omkring Mjøsa, kan vill og forvillet asparges finnes på berggrunn med tynt jorddekke.

Ellers finnes planten spredd omkring Oslofjorden og sørover til Kristiansand. Det er også gjort noen spredte funn på Vestlandet og nord til Trøndelag. 

Mistet planter

Når det gjelder bevaring av genetisk mangfold og genotyper av asparges, så satser Genressurssenteret på en kombinasjon av å bevare planter i bevaringssamlinger (ex situ) og ved at plantene registreres og bevares på noen kjente voksesteder i naturen (in situ).

Dessverre er det ikke så lett å flytte voksne aspargesplanter fra et sted som plantene har vokst i 50 eller 80 år. Genressurssenteret har derfor mistet flere av plantene som er tilsendt fra personer som har hatt slike.

Det blir derfor også holdt rede på hvor plantene vokser og hvem som har dem, slik at et representativt utvalg av gammel dyrket asparges, sammen med noen viltvoksende populasjoner, kan bli bevart i Norge.

19 Mar 2014

jakter på ny antibiotika

De er mikroskopiske, men utgjør et gigant-problem. Bakterier som har blitt multiresistente – det vil si motstandsdyktige mot mer enn ett eksisterende antibiotikum – regnes som en av de største helsetruslene i verden.

Siste dårlige nytt er at multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier (se faktaboks). I denne storfamilien, der blant annet E.coli-bakterien hører hjemme, inngår resistente varianter av flere mikrober som kan gi alvorlige kroniske infeksjoner. Blodforgiftning og påfølgende sjokktilstand (septisk sjokk) forårsaket av slike infeksjoner, tar årlig 135 000 liv i Europa og 215 000 i USA.    

Som ledd i kampen mot disse resistente bakteriene, skal farmasibedriften Xellia Pharmaceuticals, SINTEF og danske Statens Serum Institut forsøke å utvikle nye og bedre antibiotika, gjennom et forskningsprosjekt som støttes av Norges forskningsråd.

– Mange liv kan reddes hvis vi lykkes, sier Grethe Evensen, Principal research scientist i Xellia.

Hjelp fra jordbakterier

Antibiotika er kjemiske forbindelser som særlig jordbakterier er kjent for å produsere. I naturen bruker mikrober slike stoffer når de kjemper mot andre mikroorganismer om tilgang på mat. En jordbakterie spiller da også hovedrollen i det fireårige dansk-norske prosjektet.

I 70 år har denne arten tjent samfunnet ved å gi oss forbindelser som kalles polymyxiner – den ene av to antibiotika-typer som fortsatt virker på multiresistente bakterier av “gramnegativ-familien”. Polymixinene har imidlertid bivirkninger som består i at de påvirker nyrefunksjonen til pasienten. Derfor er de ikke ideelle for langvarig behandling av kroniske infeksjoner.

Ett av håpene til prosjektdeltakerne er at de skal klare å hente liknende nye antibiotika – med færre bivirkninger – ut av den trofaste bakteriearten. I tillegg vil de se hvilke andre forbindelser med antibiotisk effekt de kan få den til å lage.

Effektivt og følsomt utstyr

En av utfordringene er å trigge produksjonen av nye stoffer i bakterien. En annen utfordring er å karakterisere alle disse. 

I prosjektet bruker forskerne robotiserte instrumenter som gjør det mulig å dyrke bakteriene under mange ulike betingelser for å provosere fram produksjon av nye antibiotiske forbindelser.

Håvard Sletta, forskningssjef ved SINTEF Materialer og kjemi, forklarer at den samme instrumentparken kan analysere flere tusen prøver på kort tid – for å få målt evnen de nye forbindelsene har til å drepe resistente bakterier. SINTEF har også avansert utstyr som gir nøyaktige kjemiske fingeravtrykk av forbindelser som det er ønskelig å studere i detalj.

– Kombinasjonen av robotiserte metoder og avanserte analyseinstrumenter gjør at forskningen kan utføres effektivt, sier Sletta.

Risikoprosjekt

Grethe Evensen i Xellia opplyser at målet for prosjektet er å utvikle minst ett nytt antibiotikum. Men hun understreker at siden dette er forskning, så er det ikke gitt på forhånd at arbeidet vil lykkes.

– Forskningsrådet bidrar til risikodeling, og dette var avgjørende for beslutningen vår om å sette i gang prosjektet, påpeker hun.

 

19 Mar 2014

kalsium i kosten forebygger fedme

Den nye studien er gjennomført av forskere fra Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital i Danmark.

– Vi finner en sammenheng mellom inntak av kalsium og redusert vektøkning. Det er i tråd med tidligere undersøkelser, sier Sofus C. Larsen, primus motor for undersøkelsen og doktorgradsstudent ved Institut for Sygdomsforebyggelse.

– Vi finner også en liten tendens til at folk som er genetisk tilbøyelige til å ha en stor livvidde, kan ha ekstra godt av å få i seg mye kalsium, sier Larsen.

Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition.

Ingen mirakelkur

Effekt av kalsium har blitt påvist i flere danske og utenlandske undersøkelser. Biologisk sett mener man at kalsium binder fettsyrer i tarmen, slik at det ikke blir tatt opp i kroppen.

– Kalsium har ikke noen enorm effekt. Det kan også være enkelte grupper der sammenhengen ikke eksisterer, eller der den er større. Det er det vi leter etter, forklarer Sofus C. Larsen, som understreker at man foreløpig har forsket lite på området.

Forskerne har undersøkt om sammenhengen er avhengig av antallet fedmerelaterte gen-varianter.

– Det er interessant hvis man kan finne kostfaktorer som er spesielt fordelaktige for de som har genetisk disposisjon for fedme, forklarer Larsen.

De fant imidlertid bare en liten tendens i en av tre gen-grupper, den som gjelder tilbøyelighet til større livvidde.

Ost har større effekt

Både danske og utenlandske studier tyder på at det er en betydelig forskjell på effekten av både kalsium og andre næringsstoffer alt etter hvordan man inntar dem.

Farinaz Raziani er doktorgradsstudent ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet. Hun forsker på meieriprodukters påvirkning av lipidprofilen i blodet. Den indikerer hvor mye fett vi tar i opp kroppen og forteller noe om risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Raziani forteller at kalsium i ost antas å ha en særlig positiv effekt.

– Det er flere undersøkelser som viser at ost har en nøytral eller faktisk positiv effekt på blodlipidene fordi kalsium i ost er innleiret på en bestemt måte. I tarmene danner kalsium såkalte kalsiumsåper med mettede fettsyrer, og dermed skilles fettet ut i stedet for å bli tatt opp, sier Raziani.

– De fleste matvarer består jo ikke utelukkende av én komponent, men av en bestemt kombinasjon som gir matvaren den endelige strukturen. Derfor gir det ikke mening å bare fokusere på enkelte komponenter, som for eksempel kalsium, da det henger sammen med andre komponenter på en bestemt måte som både påvirker fordøyelsen av matvaren og antagelig også opptaket. Derfor bør man sette fokus på hele matvarer, sier Raziani.

Sofus C. Larsens prosjekt er bare en liten brikke i et stort prosjekt, GENDINOB (Gene-diet Interactions in Obesity). Målet med prosjektet er å skape kunnskap om genenes og kostholdets rolle i forhold til fedme.

– Man vet veldig lite om hvordan de fedmerelaterte genvariantene fungerer. Man vet bare at de er assosiert til fedme. Dessuten er det andre studier som viser at noen av disse variantene påvirkes forskjellig av livsstilen vår, sier Larsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

19 Mar 2014