Daily Archives: April 6, 2014

påskesola både sunn og farlig

Mens Kreftforeningens råd til solhungrige nordmenn først og fremst er varsomhet, oppfordrer professor Johan Moan ved Universitetet i Oslo folk til aktiv bruk av solas helsegevinster.

Men også han advarer mot å være ute i sola lenge av gangen – og mot å bli solbrent.

– Jeg er helt enig i Kreftforeningens advarsler, man må være forsiktig. Men sola er vår rikeste kilde på D-vitamin som blant annet beskytter mot kreft. Derfor bør man starte med å sole seg uten solkrem, understreker Moan.

Solkremen blokkerer nemlig også for D-vitaminet.

10-20 minutter

– Ta de første 10-20 minuttene i sola uten krem, og helst midt på dagen. Litt sol uten solkrem før kl. 12 er god medisin. Det gir deg mye av det viktige D-vitaminet, understreker Moan.

Han opplyser at man faktisk øker risikoen for å få hudkreft hvis man soler seg lengre utover ettermiddagen, da heller ikke sola lenger gir oss D-vitamin.

Mange solskader

Ifølge Kreftforeningen oppgir over halvparten av nordmenn at de blir solbrent hvert år.

– Huden glemmer ikke solskader, de samles opp og kan på sikt føre til hudkreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

– Det handler ikke om at vi skal unngå sola helt, men huske å være raus med solkremen og ta noen pauser fra de sterkeste solstrålene. Det gjelder solglade folk i alle aldre, understreker Ryel.

Økt risiko

Kreftforeningen minner om at refleksjon fra nysnø kan øke UV-nivået med over 50 prosent. Da er det risiko for å bli solbrent og snøblind. Det samme gjelder hvis man ferdes til sjøs, der UV-strålene blir mer intense enn på land.

Solstrålene er sterkere jo nærmere ekvator vi er. I Spania eller Alpene kan 15-20 minutter i sola være nok til å bli solbrent. Og skal du til Thailand, er sola ekstremt sterk. Der anbefaler Kreftforeningen pauser i skyggen mellom kl. 12-15.

Moan er enige i at man må passe seg.

– Man skal ikke bli rød og brent, og hvis du skal være mange timer ute i sola, så ta med deg solkrem, og smør deg inn etter hvert, sier han.

– Vi tåler egentlig mye sol i kortere perioder. Men hvis det blir for mye sol, brytes D-vitaminet ned igjen, og det blir helseskadelig. Hver og en kjenner sin egen hud, og hvis man blir lett solbrent må man passe på, understreker han.

Han mener at moderate soldoser også gir oss mye mer som er bra for helsen enn bare det viktige D-vitaminet. (nina.haabeth@ntb.no)

06 Apr 2014

angelina jolie har fått norske kvinner til å genteste seg

I månedene etter at denne nyheten kom ut, merket alle de store sykehusene i Norge som foretar gentester, stor pågang. Ved Oslo universitetssykehus økte henvisningene med 70 prosent i månedene etter oppslaget.

Nå, snart ett år etter, er det fortsatt  50  prosent økning i antall henviste pasienter til  Oslo universitetssykehus, sammenliknet med før superstjernens brystoperasjon.

– Dette er strålende, sier Lovise Mæhle, overlege ved seksjon for arvelig kreft ved Radiumhospitalet. 

– Angelina Jolie har gjort mange kvinner en stor tjeneste ved å skape oppmerksomhet rundt arvelig risiko for brystkreft og eggstokk-kreft. Om ikke de selv har blitt dette bevisst, har mange fastleger fått  en påminnelse om at de kan henvise pasienter til gentesting.

Skrev i New York Times

I mai 2013 skrev den berømte skuespilleren et innlegg i The New York Times. Der fortalte hun hvorfor hun hadde valgt å operere bort begge brystene.

En gentest hadde avdekket at hun var bærer av et arvelig brystkreftgen, BRCA-1. Det ga henne svært høy risiko for å utvikle brystkreft og kreft i eggstokkene.

Mange vet ikke

Rundt 5000 menn og kvinner har allerede fått påvist den samme genfeilen i Norge. Men forskerne mener at omtrent like mange går rundt uten å vite det med dette sykdomsgenet som kan forkorte livet til kvinner med 20 år.

Geografisk er disse personene ulikt fordelt i Norge.

– Vi vet for eksempel at det er flere bærere av BRCA 1-genet i Rogaland enn i Hordaland, forteller Mæhle.

De færreste får kreft før i 30-årsalderen, men deretter øker risikoen for brystkreft.

Fra 35-40-årsalderen øker risikoen for eggstokkreft.

Ved 60-årsalderen vil cirka 70 prosent ha utviklet kreft dersom ikke forebyggende tiltak er satt i verk.

Alle bør få teste seg

Angelina Jolie hadde en mistanke. Moren hennes døde i 2007 etter å ha hatt kreften i ti år.

I Norge i dag er det bare de som enten allerede er syke selv, eller som mye brystkreft og eggstokkreft i familien som får tilbud om en slik gentest.

Ikke alle kvinner med denne genfeilen har en opphopning av syke i sin nære slekt. Mange familier er små, og genfeilen kan ha gått gjennom flere generasjoner med menn som sjelden får kreft av den. De blir de ikke fanget opp av helsevesenet før de eventuelt får kreft selv.

Mæhle håper det snart blir slik at alle som ønsker det får denne gentesten.  Norske helsemyndigheter har vært restriktive, blant annet fordi de mener kvinner som får kreft ikke samtidig bør belastes med informasjon om at det kanskje kan være en arvelig årsak. 

– Vi vet at en svært stor andel av kvinner som får tilbud om gentest takker ja til dette, selv om det kan stille dem overfor et vanskelig valg om å gå gjennom forebyggende operasjoner. De det gjelder må få ta dette valget selv, det trenger ikke myndighetene gjøre for dem, mener Mæhle.

– De fleste er glad for å kunne ha mulighet for å gjøre et valg som innebærer at de kan være der lenger for sine barn, et valg kvinnene i generasjonene før dem ikke hadde mulighet for å ta.

Ikke nok med mammografi

Mammografi bedrer ikke leveutsiktene vesentlig for denne gruppen av brystkreftpasienter. Det sikreste er å fjerne både bryst og eggstokkene før kreften har utviklet seg.

Denne siste operasjonen skal skuespilleren Jolie nå være forberedt på, i følge amerikanske medier.

– Det er svært viktig at en så kjent person går ut og forteller dette offentlig. Så kan andre kvinner se at selv hun, som delvis lever av kroppen og utseende sitt, tar dette tøffe valget. Jeg tror det gir mot til andre kvinner, sier Mæhle.

Genetisk veiledning skaper ventelister

I Norge skal alle som er friske ha genetisk veiledning før en gentest. Det betyr at den som skal testes skal få grundig informasjon om mulige konsekvenser av å få påvist en genfeil, slik at de forstår hva de står overfor.

Dette skaper lange ventelister for å få gentester i norske sykehus.

Ved Oslo universitetssykehus er det opptil 14 måneders ventetid for å få genetisk veiledning og ta en test som i dag er nokså enkel å gjennomføre i laboratoriet.

Lovise Mæhle mener at genetisk veiledning er viktig, men at det bør kunne forenkles, slik at kapasiteten blir større og ventetid kortere.

– Det er ikke samme strenge krav til genetisk veiledning når man selv har fått en kreftdiagnose. I framtiden vil stadig flere få tilbud om gentest i forbindelse med at de selv får påvist kreft. Gjennom dette vil flere familier få avklart at det er arvelig risiko for kreft i familien og de friske slektningene som ønsker det kan be om test.

Hun mener at det finnes god dokumentasjon på at de som får en positivt svar på en gentest, det vil si at de får påvist genfeil, takler denne informasjonen bra.

Kunnskap kan være problematisk

Åshild Lunde har nylig disputert på en avhandling om genetisk veiledning ved Universitetet i Bergen.

– Til tross for at ny genetisk kunnskap vil medføre bedre forebygging og behandling av sykdom, kan denne kunnskapen også være problematisk, både for individ og samfunn, sier hun.

Konsekvensene av genetiske funn er usikre. Et sterkt fokus på genetiske disposisjoner vil kunne endre menneskers liv. Samtidig er pasienter vant med å få konkrete råd om hva de bør gjøre for å bedre sin helse når de tar kontakt med helsevesenet.

– Det er utfordrende å gi informasjon og veiledning når konsekvensene av genetiske funn er usikre. På grunn av denne kompleksiteten kan veiledningen noen ganger bli mer forvirrende enn oppklarende, sier Lunde.

Etisk problematisk å ikke gi råd

Det er et sterkt etos i genetisk veiledning at det man ikke skal  gir råd til pasienten om hva han eller hun bør gjøre. Veiledningen skal være mer en katalysator for frie valg, heller enn en rådgivning.

Funn fra hennes avhandling viser at helsepersonell som gir genetisk veiledning noen ganger erfarer at det å ikke gi pasienten klare råd er etisk problematisk. 

– For å ivareta dem som er til genetisk veiledning og deres familier, trenger vi mer kunnskap om hvordan genetisk kunnskap påvirker menneskers liv, slår hun fast.

06 Apr 2014

utflinket av maskinene

 

For femten år siden laget jeg mitt aller første intervju som forskningsjournalist. Jeg oppsøkte en lege på Sentralsykehuset i Akershus for å lære mer om diagnoseverktøy på data.

Legen som hadde arbeidet med dette, gjorde meg oppmerksom på en viktig forskjell mellom menneske og datamaskin.

- En lege av kjøtt og blod kan holde oppmerksomheten om maksimalt seks-sju medisinske symptomer på en gang, sa han, fritt etter hukommelsen.

- En datamaskin kan sammenligne millioner av faktorer når den skal stille en diagnose, fortsatte han.

Den gangen, i 1998, var datamaskiner og dataprogrammer langt mer primitive enn i dag. Likevel så denne sykehuslegen begynnelsen til slutten på sitt eget yrke. Eller – gjorde han?

Maskinknuserne

Historien om hvordan maskiner har overtatt for mennesker, startet for alvor rundt midten av 1700-tallet.

I 1763 fant James Watt ut hvordan han kunne gjøre Thomas Newcomens dampmaskin mer effektiv.

Året etter laget den mekaniske rokken spinning jenny det første industrielt framstilte garnet.  Den industrielle revolusjon var i gang.

Maskiner tok over jobben til flere og flere mennesker. Reaksjonene lot vente på seg, men de kom.

På begynnelsen av 1800-tallet gikk luddittene i England løs på de nye maskinene med storslegger.  Maskinknusingen varte noen tiår før samfunnet stilte seg inn på en ny og skjør likevekt med høyere produksjon og mer velstand.

Samling i toppen

Den gangen tok maskinene over de tyngste og mest monotone jobbene. Så klatret maskinene stadig oppover den økonomiske næringspyramiden.

I forrige århundre ble fabrikkarbeiderne erstattet med industriroboter.  Mange biler og andre avanserte industriprodukter blir i dag montert av presise, pneumatiske hender.

Nye opprør av ludditter kom ikke. Hvis de overhodet fantes, ble de bestukket med en eksploderende velstand.

Men ettersom robotene klatrer stadig høyere på næringspyramiden, har vi mennesker måttet flykte foran. Nå klynger vi oss sammen rundt toppen.

Der sitter vi, lett smånervøse, og psyker hverandre opp med honnørtaler om proaktiv, kreativ innovasjon.

Kunnskapssamfunnet, sier vi besvergende, og trekker beina opp under oss mens robotene  kurrer på trinnet nedenfor. Og snart kommer de.

Auto-mobiler, auto-tog

Her er noen yrker som kan komme til å falle i mekaniske hender i løpet av de neste tiårene.

Sjåfører, både til lands, til vanns, og i lufta kan erstattes av langt mer påpasselige autosjåfører, autolokførere, autoskippere og autopiloter.

Utviklingen langs landeveien er i gang, med utvikling av EU-standarder for delvis selvkjørende biler allerede i 2015, og Googlemobiler med robot bak rattet langs landeveiene i Arizona.

Førerløse tog har allerede vislet skinnelangs mange steder, for eksempel i Københavns T-banetunneler.

Auto-piloter

Selvflygende fly finnes allerede. Den amerikanske ubemannede jetjageren X-47B tar av, holder kursen og lander uten hjelp av mennesker.

Teknologien fra eksperimentfly som X-47B vil etter hvert finne veien inn i cockpiten til sivile trafikkfly også.

Mange av dem kan allerede i dag lande automatisk, selv om flygere i praksis oftest tar kontrollen fordi automatikken ennå har sine begrensninger. Men de vil forsvinne.

Ekspertvelde

Sjåføryrket er likevel et stykke fra toppen av næringspyramiden. Mer skremmende, men også løfterikt, er det kanskje at kunstig intelligens kan overta yrker med høyere status.

Om noen tiår kan ekspertsystemer være minst like viktige som mennesker i ledelser av bedrifter og hele samfunn. Skremmende? Kanskje, men er alternativet noe bedre?

De vestlige demokratier styres i dag av demagoger med tidshorisont fram til neste valg. Slagord vinner over fagkunnskap.

Når vi flyr, godtar vi flykapteinens faglige autoritet. Hvis hun forklarer at vi må snu fordi det er en mulighet for feil i en motor, er det ingen motorskeptikere som roper opp om at dette bare er falske alarmer, og at vi dessuten kan fly videre uten motor.

Ordet ekspertvelde har hittil ikke hatt noen god klang. Men selv vårt demokrati er delvis et ekspertvelde, med makt samlet i departementene og i lobbyorganisasjoner med egne eksperter.

Maskinen vet best

Kunstig intelligens vil i årene som kommer fordøye stadig større datastrømmer for å forutsi konsekvensene av de politiske valg vi gjør.

Rikssynsere vil se seg utkonkurrert av samfunnsmodeller, slik bestefars podagra er utkonkurrert av meteorologenes værmodeller.

Så lenge mennesker tas med på råd, og kobles inn i denne beslutningssløyfen, er det liten fare på ferde. Vi bestemmer hva slags samfunn vi vil ha – maskinene viser oss hvordan vi skal lage det.

Skjønt – på et tidspunkt vil vi kanskje også oppleve at maskinene vet bedre enn oss selv hva vi egentlig vil ha.

Hvis vi opplever at maskiner faktisk er mer til å stole på og gjør bedre vurderinger enn mennesker, hva da?

Robotjournalist

En slik utvikling kan også ramme mitt eget yrke. Det er ikke bare leger av kjøtt og blod som maksimalt kan holde seks-sju opplysninger i hodet på en gang. Journalister sliter også med å svømme i en stadig striere informasjonsstrøm.

Datagenererte nyhetsartikler er allerede virkelighet. Datamaskiner kan våke dag og natt, og nylig var en robotjournalist først ute med nyheten om et jordskjelv i Los Angeles, bare sekunder etter at skjelvet var registrert av seismografene.

Flere firmaer arbeider med å utvikle kunstig journalistisk intelligens, og jekke den oppover i det redaksjonelle hierarkiet fra sportsreferater via markedsanalyser til innsiktsfull sammenfatting av store mengder samfunnsdata.


Kristian Hammond fra selskapet Narrative Science forteller om The Quill, et verktøy for datajournalistikk.

Mot slutten for massemediet

I motsetning til en journalist av kjøtt og blod, kan robotjournalisten også spytte ut utallige versjoner av samme artikkel, basert på det samme råstoffet, men skreddersydd smaken til den enkelte mottaker.

Det samme kan de nye digitale redaktørene, som Zite og Flipboard.  Massemediets tidsalder er i ferd med å gå mot slutten.

Hver mann sin sykdom

Det samme er massemedisinens tidsalder. Fram til nå har standardiserte diagnoser i stor grad utløst standardiserte behandlinger og medisinkurer, riktignok modulert av legenes medisinske skjønn og erfaring.

Nå er ny innsikt i ferd med å avsløre slike behandlingsformer som primitive. Ikke to mennesker er like  genetisk.

Det betyr at de reagerer forskjellig på medisiner og annen behandling. Sykdommene utvikler seg også individuelt. Stadig billigere genanalyser gjør det mulig å ta hensyn til disse forskjellene.

Noen sykdommer lever også delvis sitt eget liv. Kreftforskere har for eksempel oppdaget at svulster er forskjellige. Hver svulst er et økosystem av forskjellige kreftceller, som må bekjempes på hver sin måte.

Google Doc

Hadde sykehuslegen jeg intervjuet for femten år siden, fått vite at medisinske systemer skulle løse seg opp i et slikt virvar av individuelle forskjeller, ville han kanskje fått en rynke i pannen.

Men samtidig ville denne utviklingen styrket hans egen analyse av maskinenes fordeler framfor mennesker.

For hva skjer hvis hver enkelt pasient møter legen med fullsekvensert genom, komplett med individuelle reaksjonsmønstre på behandlinger beskrevet i detalj og måneders avlesninger fra et batteri av medisinske sensorer i smartklokker?

Sagt på en annen måte: Hvor lenge er det til Google Docs blir Google Doc?


Personalisert medisin, video med foredrag fra den amerikanske Mayo-klinikken.

Medisinsk industri

Ekspertsystemer i dataskyen vil kunne samle enorme mengder genetiske og andre medisinske data fra millioner på millioner av pasienter, og sammenligne dem slik bare datamaskiner kan klare.

Når mønstergjenkjenning og taktile sensorer også gir ekspertsystemene øyne og hender, kan det hende at rådene vi får fra dataskyen oppleves som bedre enn rådene vi får fra fastlegen.

Også når behandlingen settes i gang, vil teknologien overta. Allerede nå ser vi hvordan medisinske behandlinger og undersøkelser industrialiseres rundt ny teknologi, som organprintere, robotkirurgi og tomografer.

Den medisinske håndverkeren er på vei ut. Inn kommer standardiserte metoder, tilpasset den enkelte.

Robotvenner

Et kaldt mareritt, vil noen innvende. Er vi villige til å legge våre liv i robotarmer? Trenger vi ikke menneskers varme hender?

Nei, kanskje ikke. I Japan daler fødselstallene fordi mennene heller innleder forhold til søte, animerte småpiker på mobilskjermen og dataskjermen.

Robotselen Paro fra det samme landet har også gjort stor lykke som kosedyr for gamle, som savner fysisk nærhet i institusjoner.

Er det egentlig overraskende? Når små barn kan knytte seg så sterkt til ubevegelige, steindøde kosedyr av syntetisk pels, hvorfor skulle ikke gryende maskinbevisstheter, gjerne gitt menneskelig mimikk og gester, kunne vekke våre varmeste følelser?

Flinkere og flinkere

Bør luddittene våkne til kamp igjen? Ender vi opp med å tjene som herrer for de nye herrene, våre mekaniske og elektroniske tjenere?

Jeg tror maskinene vil tvinge oss inn i en identitetskrise. Men jeg tror også vi vil komme styrket ut av denne identitetskrisen.

For mange er det å være flink, og bli verdsatt som flink, en viktig måte å få bekreftet seg selv på.

De vil få det tøft i tida som kommer. Maskinene er flinkere enn oss. De vil klatre etter oss, stadig høyere mot toppen av flinkhetspyramiden, helt dit opp hvor flinkhet er synonymt med å være kreativ og proaktiv.

Rølpete

Hvilken lettelse ville det være å innse at maskinene ikke bare blir flinkere enn oss, men faktisk også befrir oss fra flinkhetens tyranni!

For flinkhet har aldri vært det jeg liker ved andre mennesker, og jeg tror heller ikke at mine virkelige venner er glad i meg for min flinkhet.

Jeg håper maskinene kan hjelpe oss til å bli mer oss selv. Det kan til og med bety å bli mer rølpete og rampete.

Nye trinn på pyramiden

Hvis vi rølper oss ut i uføret, kan de flinke maskinene stå klar til å hente oss inn igjen og rydde opp etter oss.

Men en sjelden, sjelden gang vil skikkelig rølping sende oss hodekulls ut i helt nye landskaper, der verken vi eller flinke maskiner har vært før.

Da vil kanskje til og med framtidas roboter glippe litt med øynene, forvirret over mønstre som ikke passer inn i algoritmene, ute av stand til å vite hva de skal være flinke til.

Og så ser vi hvordan vår felles pyramide kan bygges ut med flere trinn og en enda høyere topp.

God bedring

Der kan det være plass til både sjåfører, politikere og leger. Sjåførene kan leve ut sin kjøreglede, politikerne kan leve ut sine villeste visjoner, og en sjelden gang til og med lære ekspertsystemene en ny lekse.

Og legene? De kan ønske seg selv og alle oss andre god bedring.

Selv den mest livaktige koserobot eller den dyktigste Google Doc vil aldri kunne erstatte gode ønsker fra et levende menneske, slik bamsen Brum-Brum aldri kan erstatte mamma og pappa, eller Facebook erstatte en ekte venn.

06 Apr 2014