Daily Archives: April 9, 2014

mange demente tar alternativ medisin

Når mennesker begynner å glemme, får problemer med å finne fram eller får vansker med å utføre daglige gjøremål, tyr mange til for eksempel fiskeoljer, Vitaepro eller andre naturmidler.

Reklamen sier at disse produktene bremser hukommelsesvikt. Mange får kjennskap til dem gjennom telefonsalg, bekjente, apotekansatte og ukeblader.

En ny studie ved Universitetet i Tromsø har kartlagt bruken av naturmidler blant personer med demens. Sikkerhet har vært et fokus i studien. Særlig for de som bruker  reseptbelagte legemidler.

Påvirker blodfortynningen

Hvis man er satt på blodfortynnende medisin, som for eksempel Marevan, er det viktig at man holder blodleveringen stabil, for at det ikke skal oppstå verken blødninger eller blodpropp.

– Vi har flere rapporter fra fastleger om at pasienter som bruker naturmidler har opplevd begge deler, sier farmasøyt Trude Giverhaug ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Hun og nevrolog Hilde Risvoll har gjort en studie av 150 demenspasienter ved Kløveråsen hukommelsesklinikk i Bodø.

Nær halvparten brukte naturmedisin

Risvoll og Giverhaug hadde lenge vært klar over at mange demenspasienter bruker kosttilskudd, naturmidler og lignende produkter.

Dette fikk de bekreftet i denne studien. Nær halvparten av pasientene brukte slike preparater. Rundt halvparten av dem igjen opplevde at de hadde effekt av dem.

Ikke nøye undersøkt

Hilde Risvoll mener at det er viktig at demenspasienter og deres pårørende snakker med fastlegen sin om bruken av alternativ medisin.

Naturpreparater er ofte lite undersøkt, særlig ikke virkningen av dem ved samtidig bruk av legemidler. Det er Mattilsynet og ikke helsemyndighetene som er ansvarlig for å kontrollere naturmidler. Vi vet derfor ofte lite om virkningen av dem i kombinasjon med legemidler.

Bruken av alternativ medisin blant pasienter med demens er også lite studert.

– Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at disse produktene virker mot hukommelsessvikt, mener Risvoll.

Ligger ikke i dosetten

Demente pasienter kan være særlig utsatt for bivirkninger av naturpreparater, nettopp fordi de ikke husker om de har tatt en eller flere piller i løpet av dagen. De ligger oftest  ikke i dosetten sammen med de reseptbelagte medisinene.

De fleste av pasienten som var med i denne studien fikk hjelp av helsepersonell eller pårørende til å passe på at de hadde tatt de ordinære medisinene sine. Men flere pårørende uttrykte bekymring for at esker med alternativ medisin ligger rundt omkring i boligen til den demente. Ofte  har ingen oversikt over bruken av dem.

Har fått råd fra helsepersonell

Forskerne skal nå følge opp denne studien. De ønsker nå å intervjue fastleger om deres tanker om bruken av alternativ medisin i kombinasjon med reseptbelagte legemidler. De ønsker også å intervjue apotekansatte om hvor godt de selv synes de er kvalifisert for å snakke om disse produktene.

Noen demenspasienter hadde fått råd fra nettopp helsepersonell og apotekansatte om å bruke disse preparatene. Men de aller fleste hadde fått informasjon gjennom telefonsalg eller slektninger og bekjente, forteller forskerne.

– Ingenting som virker, er bivirkningsfritt. Vi mener det er unødvendig å ta risikoen, sier Giverhaug.
 

09 Apr 2014

opererer inn elektroder i nervene

I et internasjonalt forskningsprosjekt skal forskere nå teste om elektroder kan hjelpe pasienter med såkalte fantomsmerter etter en amputasjon.

Tolv pasienter skal opereres, fire av dem ved Aalborg universitetssykehus i Danmark.

– Vi er det første prosjektet i verden som utvikler slik teknologi. Og hvis metoden fungerer, kan vi forbedre livskvaliteten for mange pasienter hvor vanlig smertebehandling ikke hjelper.

– Samtidig åpner vi en dør til hjernestyrte proteser, og på lengre sikt å kunne helbrede lamme, sier Winnie Jensen, førsteamanuensis ved Aalborg Universitets Institut for Medicin og Sundhedsteknologi.

De som skal opereres, skal ha samme behandling som Dennis Aabo Sørensen fra Aalborg, som i begynnelsen av 2014 skapte overskrifter fordi legene opererte inn elektroder i nervene hans, noe som gjorde at han kunne føle gjennom en protese.

Den RoboCop-aktige evnen var imidlertid bare en sidegevinst ved forskningen, for det egentlige formålet var å teste om strøm i nervene kunne hjelpe mot fantomsmertene hans.

De endelige resultatene er fortsatt hemmelige, siden de ennå ikke er utgitt i et tidsskrift. I høst skal fire dansker få en tilsvarende operasjon.

Omfattende og utfordrende

Preben Sørensen er nevrokirurg ved Aalborg universitetssykehus, og gjennom de neste tre årene skal han være med på å teste teknologien.

Elektrodene er bare fire millimeter brede, like brede som den nerven de skal inn i, og på hver elektrode sitter syv kontakter som den elektriske impulsen kommer ut gjennom. Det er med andre ord en svært utfordrende oppgave for kirurgen.

– Det gikk først opp for meg hva det handlet om da jeg fikk elektroden i hånden. Den er veldig liten og veldig myk. På elektroden sitter en lang ledning som skal føres ut av nerven og ut gjennom huden, og det skal altså to elektroder i hver av de to nervene vi arbeider med, forteller Sørensen.

Men før noen får operert inn noe som helst, må pasientene gjennom en rekke tester for å sikre at man kjenner utgangspunktet. Testene er blant annet:

  • psykologiske tester
  • en måling av smerter
  • MR-skanning
  • EEG-skanninger

At de 30 pasientene skal opereres i tre ulike land, skaper visse tekniske utfordringer for forskerne. En MR-skanner (magnetskanner) kan for eksempel måle ganske forskjellig alt etter hvilket miljø den befinner seg i. Derfor er det helt avgjørende at det er enighet om målingene, slik at resultatene blir sammenlignbare.

Mikroinstrumenter og mikroskop

Etter de innledende testene er det tid for selve operasjonen. Kirurgene har øvd seg på blant annet griser, men operasjonen er fortsatt komplisert.

Inntil videre tester forskerne elektrodene på personer som har fått amputert en underarm. Det første som skjer er at nervene på innsiden av overarmen, ved biceps- og tricepsmuskelen, blir hentet frem, slik at ti centimeter av nerven er synlig.

– Man bruker mikroinstrumenter og et mikroskop til å fjerne fett- og muskelvevet over nerven. Og en nerve er ikke bare en nerve. Den har en masse kabler inne i seg, og det er bindevev mellom nervekablene. Vi må hente frem de enkelte kablene, forteller Sørensen.

Den største utfordringen

Deretter skal elektroden føres inn. Den sitter på en nål som man trekker inn i nervekablene, slik at de syv små kontaktene kommer i kontakt med forskjellige nervekabler.

– Det er den delen av operasjonen som er den største utfordringen, og hvor man som kirurg settes på prøve. Det krever at man har forberedt seg godt, for eksempel med skanning av armen, og selvfølgelig et skikkelig mikroskop og gode mikroinstrumenter, sier Sørensen.

Når elektrodene er på plass, blir nerven lukket og kablene fra de to elektrodene ført ut gjennom huden. Det er her det kan oppstå problemer, for det gir alltid en risiko for infeksjon.

– Det kan komme infeksjon, og bakteriene kan vandre inn gjennom huden til elektroden. Det er ikke bra å få betennelse inne i nerven, og hvis det skjer, må man avbryte forsøket. En annen uavklart risiko er om vi risikerer å påføre folk smerter fordi vi opererer i nerver som allerede er skadet, utdyper Sørensen.

Mye er usikkert

I første omgang håper forskerne å vise at elektrodene virker, og at metoden er sikker.

Preben Sørensen håper at man, når prosjektet avsluttes omkring år 2017, har bevist at metoden virker, slik at en bedrift kan arbeid videre for å skape et produkt som kan komme en masse mennesker til gode.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

09 Apr 2014

derfor har ikke ebola-viruset spredt seg

Ebola er et virus, altså en parasitt som overtar celler og instruerer den til å lage kopier av seg selv. Tyra Krause, overlege ved Statens Serum Institut i Danmark, forklarer hva som kjennetegner Ebola:

– Det er et virus som gir såkalt blødningsfeber. Blir man smittet, får man først influensalignende symptomer samt magesmerter og diaré. Viruset påvirker også blodets evne til å størkne, slik at man blør fra tarmen og fra slimhinner. Det er disse blødningene man dør av, sier hun.

Det finnes ingen medisiner

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dreper ebola mellom 25 og 90 prosent av de smittede. Man har identifisert fem typer som kan infisere mennesker. Den som for tiden herjer i Guinea, er den såkalte Zaïre-stammen, som har den høyeste dødeligheten.

Virusforsker Anders Fomsgaard forteller:

– Det finnes verken vaksiner eller medisinsk behandling mot Ebola. Man kan bare behandle symptomene, for eksempel ved å tilføre blod. Hvis pasienten har et mildt tilfelle, blir viruset drept av immunforsvaret. Ellers er det ikke noe å gjøre, sier Fomsgaard, som leder Virologisk avdeling ved Statens Serum institut.

Epidemier dør raskt ut

Den verste Ebola-epidemien som er rapportert hittil fant sted i Den demokratiske republikken Kongo i 1976, med 318 smittede og 280 døde til følge. Til sammenligning tar HIV livet av to millioner i året. At Ebola-epidemier ikke fører til flere dødsfall, skyldes en kombinasjon av forskjellige forhold.

– Epidemien dør raskt ut fordi de smittede enten omkommer eller blir friske ganske raskt, i motsetning til HIV, hvor man kan ha viruset i kroppen i årevis uten å vite det. For å bli smittet må man komme i direkte kontakt med sekreter fra en smittet person, som blod eler diaré. Man kommer derfor langt ved å isolere de syke, og det vet de innfødte, sier Fomsgaard.

Flaggermusen er synderen

Forskerne vet fortsatt ikke hvor viruset opprinnelig stammer fra. Men nyere forskning tyder på at flaggermusen er synderen.

– Man gjetter på at det er flaggermusen som bærer viruset. Det ser ut til at flaggermusen tåler Ebola-viruset, og det er det som kjennetegner de såkalte naturlige vertene, sier Fomsgaard.

– Aper og antiloper kan bli smittet når de spiser frukt med flaggermusavføring. Mennesker smittes så som regel fra et selvdødt dyr og kan deretter smitte andre mennesker, avslutter Fomsgaard.

Referanse:

Kevin J. Olival m. fl.:Ebola Virus Antibodies in Fruit Bats, Bangladesh, Emerging Infectious DiseasesEmerging Infectious Diseases, 20:4 (2014), doi:10.3201.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

09 Apr 2014