Daily Archives: April 14, 2014

– de færreste spiser for mye salt

Selv om myndighetene anbefaler at vi spiser maks fem gram salt om dagen, kan du faktisk spise dobbelt så mye uten å sette helsen på spill.

Det konkluderer overlege Niels Graudal fra Rigshospitalet i Danmark etter å ha gått gjennom en lang rekke studier av temaet.

– De aller fleste spiser mellom seks og tolv gram salt om dagen. Hvis man spiser mindre eller mer, stiger dødeligheten med ti eller femten prosent, sier Graudal.

Normal mengde er best

I metastudien har Graudal, sammen med kolleger fra Bispebjerg Hospital og Albert Einstein College of Medicine i USA, gjennomgått 25 befolkningsstudier. Studiene er til sammen basert på data fra 275 000 personer -  hvor mye salt de fikk i seg og hvor mange som døde mens de deltok i studiene.

Folk ble inn i grupper etter lavt, moderat eller høyt saltinntak.

I den store gruppen med moderat saltinntak, altså seks–tolv gram per dag, var det minst risiko for å dø for tidlig, viser gjennomgangen.

– 95 prosent av befolkningen kan altså spise den mengden salt de alltid har gjort. Bare de som spiser veldig mye, bør sette ned forbruket, mener Graudal.

– Grensen er altfor lav

Graudal foreslår at myndighetene revurderer anbefalingene til daglig saltinntak.

– Problemet er at grensene ikke er basert på direkte dokumentasjon, men på skjønn knyttet til sammenhengen mellom saltinntak og blodtrykk, og mellom blodtrykk og dødelighet. Men det finnes også en lang rekke blodtrykksundersøkelser som ikke stemmer med disse vurderingene.

– Vår nye dokumentasjon er heller ikke perfekt, for vi har ikke gjennomført eksperimenter på mennesker. Men vi kan vise at grensen er for lav, mener Graudal.

– Saltinntaket bør holdes nede

I Fødevarestyrelsen i Danmark ser man litt annerledes på saken. De råder befolkningen til å ikke innta mer enn seks gram salt om dagen.

Kontorsjef Else Molander opplyser at de følger WHOs retningslinjer, samt de nordiske anbefalingene. Begge bygger på et vell av vitenskapelige undersøkelser som ifølge Molander samlet sett tyder på at hjertepasienter og folk med høyt blodtrykk bør redusere saltforbruket.

– Så lenge blodtrykksforskere og hjerteeksperter anbefaler å sette grensen ved seks gram, er det det vi arbeider for. Tolv gram om dagen er veldig høyt. Men jeg overlater det til forskerne å slåss om intervallet, og før det kommer en ny konsensus, følger vi anbefalingen om maksimum fem–seks gram salt daglig, sier Molander.

Hun henviser til at det gjennomsnittlige saltinntaket i Finland etter flere års målrettet arbeid har falt fra tolv til åtte gram om dagen. Parallelt har finnene fått senket antallet hjerte- og karsykdommer markant.

– I Danmark har vi en million mennesker som enten blir behandlet for høyt blodtrykk, har risiko for å få det, eller ikke vet at de har det. Hvis det blir færre mennesker med høyt blodtrykk, kan det spare både menneskeliv og utgifter i helsevesenet, påpeker Molander.

Tidsskriftredaktør som medforfatter

Niels Graudals konklusjoner går inn i en årelang debatt om hvor mye salt vi bør få i oss.

– Alle aktørene innen forskning og helse er enige om at det er viktig å redusere saltinntaket. Så er det enkeltpersoner som hevder at det er feil, forteller professor Hans Ibsen. Han er overlege ved hjerteavdelingen ved Holbæk Sygehus, samt førsteamanuensis i klinisk forskning ved Københavns Universitet.

Ibsen har ikke hatt muligheter for å sette seg inn i Niels Graudals siste vitenskapelige arbeid, den store metastudien Ibsen påpeker også at sjefredaktøren, Michael Alderman, er medforfatter på artikkelen.

– De to er stort sett de eneste i verden som hevder at alle andre tar feil, og kanskje har sjefredaktøren sikret at artikkelen ble godtatt, spekulerer Ibsen.

Svakheter i forskning

Niels Graudal mener Ibsen tar feil. Han sier at redaktøren for undersøkelsen, Theodore Kotchen, er kjent for å være tilhenger av saltreduksjon, og at to av tre gjennomlesere – reviewere – var for saltreduksjon.

– Det Ibsen antyder, er at saltreduksjonsteorien er så genial at det ikke er mulig å formulere kvalifisert skepsis, og at Kotchen bare har antatt arbeidet fordi medredaktøren er medforfatter.

– Jeg er sikker på at Ibsen kan finne svakheter ved arbeidet vårt når han går igjennom det. Feilfrie vitenskapelige arbeider eksisterer ikke. Men hvis han kan peke på en brist som gjør at det ikke burde ha blitt publisert, hører jeg gjerne om dette, mener Graudal på sin side.

Mange saltforsøk på aper

Graudal får imidlertid også kritikk av professor Boye L. Jensen fra Syddansk Universitet.

Jensen forteller at man ikke har forsøk som viser direkte årsakssammenhenger mellom salt og dødelighet. Det ville ikke være forsvarlig å gjennomføre store forsøk hvor mennesker ble satt til å spise for mye eller for lite salt over en lang periode.

Men ifølge Jensen finnes det mange andre indikasjoner på at salt er farlig.

– Det er gjennomført forsøk på våre nærmeste slektninger, apene. Vi vet at de genetiske årsakene til høyt blodtrykk har å gjøre med blant annet mutasjoner i salttransportere i nyrene. Vi vet at den beste måten å senke blodtrykket er å drive ut salt av organismen.

– Vi vet at naturfolk med lavt saltinntak har lavt blodtrykk hele livet. Vi vet at befolkninger med høyt saltinntak har mer høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, sier Jensen.

Salt ikke eneste faktoren

Jensen mener motparten har problemer med å se ut over sin egen dagsorden.

– Du har disse folkene på den ene side. På den andre siden har du den etablerte vitenskapen, og det fremstilles som om vi ikke tenker på noe annet enn saltreduksjon.

– Men vi sier ikke at salt er den eneste faktoren. Vi sier bare at det er et område hvor vi vet at vi kan gjøre noe. Det er det bred enighet om blant fagfolk, ernæringsfolk og hjerteleger. Og det er ikke noe belegg for å påstå at en senkning har skadelige bivirkninger, mener Jensen.

Forskning tyder på at et lavere saltinntak er bra for folk med høyt blodtrykk eller nyreproblemer. Og ifølge en stor metastudie fra Cochrane-samarbeidet vil diabetes-pasienter ha nytte av å innta begrensede mengder salt.

Ferdigprodukter

Myndighetene forsøker å få industrien til å tilsette mindre salt i brød, ost og andre matvarer.

– Vi får 70 prosent av saltet vårt fra ferdigprodukter. Hvis industrien reduserer forbruket litt, er det ikke noe forbrukerne merker – og når du drikker et glass tomatjuice, er det ingen grunn til at du samtidig skal få i deg et gram salt. Det gir ingen mening. Det er dette vi gjerne vil gjøre noe med, sier Else Molander, kontorsjef i Fødevarestyrelsen.

Erfaring viser at folk med det høyeste saltinntaket også er de som spiser mest industrielt produsert mat.

Referanser:

Graudal m.fl.:Compared With Usual Sodium Intake, Low- and Excessive-Sodium Diets Are Associated With Increased Mortality: A Meta-Analysis, American Journal of Hypertension, 2014, doi: 10.1093/ajh/hpu028.

Jürgens m.fl.:Effects of low sodium diet versus high sodium diet on blood pressure, renin, aldosterone, catecholamines, cholesterol, and triglyceride, 2011, Cochrane Database of Systematic Reviews,(11)  doi: 10.1002/14651858.CD004022. (Sammendrag).

Elliot m.fl.:Change in salt intake affects blood pressure of chimpanzees: implications for human populations,Circulation, 2007, PubMed, 116(14):1563-8.(Sammendrag).

Denton m.fl:The effect of increased salt intake on blood pressure of chimpanzeesNat Med. 1995 Oct;1(10):1009-16.(Sammendrag).

Melander m.fl.:Moderate salt restriction effectively lowers blood pressure and degree of salt sensitivity is related to baseline concentration of renin and N-terminal atrial natriuretic peptide in plasmaJ Hypertens, 2007 Mar;25(3):619-27.(Sammendrag).

Mc Mahon m.fl.:A randomized tri-all of dietary sotium restriction in cKDJ Am Soc Nephrol, 2013 Desember;24(12):2096-103. doi: 10.1681/ASN.2013030285. (Sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

14 Apr 2014

frisører med pustebesvær

Hårfarger, blekemidler og hårsprayer sørger for masse kjemikalier i lufta i en frisørsalong. Det puster de som jobber med hår hver dag inn.

Frisører har en høyere risiko for luftveisplager enn befolkningen sett under ett. Det har forskere visst i flere år.

En svensk studie undersøker hvordan frisørene tilpasser seg en arbeidshverdag med helserisiko.

Kerstin Kronholm Diab ved Lunds universitet har nylig tatt doktorgraden i medisin om frisørenes helse.

– Mange har hatt frisør som sitt drømmeyrke siden de var små. Får de plager forsøker de å tilpasse seg på ulike måter, men det kan være veldig vanskelig, sier Diab i en pressemelding.

Noen svenske frisører forsøker å ta ut noen dagers ferie når plagene blir for ille. Andre bruker vifte eller munnbind. Men viften sprer bare kjemikaliene rundt i rommet, og munnbindet kan virke avskrekkende på kundene, ifølge den svenske forskeren.

Det beste er derfor å sørge for ordentlig ventilasjon i salongen, mener Diab. Dette kan imidlertid være dyrt for selvstendig næringsdrivende.

Lavere livskvalitet

Doktorgraden omfatter fire undersøkelser i perioden 1996 til 2011. Den nyeste undersøkelsen består av intervjuer med 14 frisører om deres oppfatning av arbeidsmiljøet.

I en annen undersøkelse, fra 2004-05, undersøkte Diab 36 frisørers helse rett etter at de hadde hatt to uker ferie og i en måned etterpå, mens de jobbet i frisørsalongen.

Hos dem som var plaget av kjemikaliene fra blekemidler sank livskvaliteten kraftig én måned etter ferie på grunn av de arbeidsrelaterte plagene.

De som var friske opplevde tvert imot bedre livskvalitet etter en måned på jobb sammenlignet med rett etter ferien.

– Frisørene trives jo på mange måter veldig bra. De liker kontakten med kundene, fellesskapet med kollegene og at yrket er fritt og kreativt. Det er nok derfor også de som har luftveisproblemer så gjerne vil bli i yrket, sier Diab.

«Grønn Frisør»

– Dette er plager jeg kjenner igjen etter å ha jobbet i mange år som frisør, sier Lisa Andreassen, daglig leder ved Norsk Frisørskole i Tromsø, til forskning.no.

– Men jeg har inntrykk av at det er blitt bedre de siste årene. Produktene har blitt kraftig forbedret, og forskriftene sier at man skal ha avsug for å få kjemikaliene ut av rommet.

Arbeidstilsynet understreker viktigheten av ventilasjon og mildere produkter, og har hatt kampanjer overfor frisørbransjen. I 2004 manglet 40 prosent av de kontrollerte salongene avsug.

De siste årene har det poppet opp flere salonger i Norge innenfor ordningen Grønn Frisør, utviklet av Fagforbundet og Frisørenes Fagforening. Frisørene som blir godkjente skal tilby produkter uten helseskadelige kjemiske stoffer.

Men hårprodukter som skåner luftveiene er vanskelige å utvikle, ifølge forsker Diab. For man vet ikke nøyaktig hvilke deler av kjemikaliene som gir plager.

Lærer å passe på luftveiene

Andreassen mener luftveisproblemene i stor grad kan unngås om frisørene følger forholdsreglene.

– Man må ikke slurve, være flink til å bruke punktavsug som kan flyttes til der hvor man jobber. Så må man alltid bruke hansker, for stoffene trekker også inn i huden, sier hun.

På Norsk Frisørskole i Tromsø lærer de studentene å passe på luftveiene.

– Når studentene går ut i jobb er de veldig bevisste på dette, kanskje mer enn dem som har vært i yrket en stund, sier Andreassen.

Referanse:

Diab, K. K.: Female hairdressers – Respiratory symptoms, mechanisms and health-related quality of life and their views on the work environment. Faculty of Medicine Doctoral Dissertation Series, 2014:36. Avdelningen för arbets- och miljömedicin, Lunds universitet.

14 Apr 2014

mulig å gjøre landbruket mer klimavennlig

FNs klimapanel ga nylig ut en rapport som viser at konsekvensene av klimaendringene ventes å bli større enn tidligere antatt, da særlig for verdens matproduksjon.

Det haster derfor å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene.

I en ny rapport har forskere fra flere forskningsinstitutt gått sammen for å sammenfatte eksisterende kunnskap om tiltak for å redusere klimagassutslipp fra norsk landbruk.

En betydelig del av klimagassutslippene kommer nemlig fra landbruket, og en reduksjon er derfor å anse som nødvendig for et bærekraftig og klimavennlig jordbruk.

Rapporten heter Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene, og har som mål å gi et grunnlag for planlegging og gjennomføring av kostnadseffektive tiltak for en betydelig utslippsreduksjon fra norsk landbruk i fremtiden.

Flere tiltak for utslippsreduksjon

Rundt 90 prosent av klimagassutslippene fra norsk landbruk kommer fra fôr- og husdyrproduksjon.

Hadde bøndene gått over til produksjon av matvarer med lave klimagassutslipp, som for eksempel korn i stedet for rødt kjøtt, kunne utslippene bli redusert med opptil 50 prosent.

I og med at en slik produksjonsendring hos bøndene vil føre til en drastisk kostholdsendring hos den gjengse forbruker, er imidlertid ikke dette en realistisk løsning på klimagassutslipp fra landbruket – i hvert fall ikke slik situasjonen er i dag.

I Norge er det også slik at store deler av landet ikke egner seg til kornproduksjon.

Likevel er det et potensiale for å redusere klimagassutslipp med fire prosent dersom de områdene som faktisk ligger til rette for det, legges om fra gras- til kornareal.

Stanser man i tillegg nydyrking av myr, ligger det et potensiale for å redusere utslippene med ytterligere fire til sju prosent.

Et annet tiltak som bør nevnes i denne sammenheng er produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Her ligger det et reduksjonspotensiale i klimagassutslipp på mellom tre og åtte prosent.

Langsiktige tiltak veien å gå

Tiltakene beskrevet over blir i rapporten karakterisert som langsiktige tiltak.

Ifølge Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk og én av forfatterne bak rapporten, er det gjennom langsiktige tiltak at man oppnår den største reduksjonen av klimagassutslipp fra landbruket.

– Det er i disse tiltakene vi ser en mest mulig optimal reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket. Langsiktige tiltak er den type beslutninger man tar for gårdsdriften som vil ha konsekvenser i mange år fremover, sier Grønlund.

– Hvis man først dyrker opp en myr, hjelper det ikke med små tiltak for å gjøre bot på det, fordi man har da valgt å gå over til en type produksjon som uansett gir svært store klimagassutslipp.

Han mener at hvis bonden derimot lar være å dyrke i myren, har hun valgt en strategi, eller et langsiktig tiltak, som forhindrer at myren blir en utslippskilde for klimagasser i mange år fremover.

Bieffekter og målkonflikter

Forskerne har også sett på om tiltakene kan ha bieffekter med andre mål og tiltak, eller om de kommer i konflikt med andre målsettinger man måtte ha med produksjonen.

– Vern av dyrket jord har som formål å sikre matproduksjon, og vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra jord og vegetasjon, forteller Grønlund.

– Samtidig ser vi at selv om korndyrking generelt er mer klimavennlig enn grasdyrking, fører det også til større karbontap fra jord, mer erosjon, større utvasking av næringsstoffer og større bruk av plantevernmidler.

Forskeren påpeker at en slik type målkonflikt er også noe som må tas hensyn til når det gjelder utslipp fra landbruket som kan skade miljøet.

Kunnskap samlet for første gang

Hensikten med rapporten har vært å samle den kunnskapen som finnes om tiltak for å redusere klimagassutslipp fra landbruket.

Arne Grønlund og de øvrige forskerne bak rapporten har i løpet av en rekke år tilegnet seg kunnskap om klimagassutslipp fra landbruket og hvordan disse kan reduseres, men det er først nå at denne kunnskapen gjort tilgjengelig i én og samme rapport.

Tanken bak en slik samlet og oppdatert kunnskapsstatus om klimatiltak, er at den kan hjelpe bonden i å gjennomføre flere kostnadseffektive tiltak i fremtiden.

Samtidig har det vært viktig å avdekke om tiltakene er i konflikt med andre målsettinger man har knyttet til matproduksjonen.

Referanse:

Arne Grønlund og Odd Magne Harstad: Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. Bioforsk, 2014.

14 Apr 2014