Daily Archives: April 20, 2014

overvurderer evne til å få barn i høy alder

Kvinner som utsetter å få barn har like stor risiko for å oppleve komplikasjoner som de som røyker og er overvektige. – Gambling med kvinnens biologi, advarer forskere.
Flere kvinner og menn velger å få barn senere i livet enn før – og gjerne i en alder hvor fruktbarheten reduseres.

‒ Våre tall viser at mange overvurderer kvinnens fruktbarhet. Man gambler med kvinnens biologi. Det legger press på å være fertil i en alder hvor man ikke er det i samme grad som tidligere, sier Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

I sin doktorgrad har hun sett på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få. En av tre kvinner og en av to menn i alderen 36 og 40 år hadde intensjoner om å få barn senere.

Årsaker til at de hadde utsatt å få barn var mangel på passende partner, at de ikke følte at tiden var moden eller fordi de valgte å prioritere andre ting som karriere og bedre økonomi før barn. Særlig menn velger å vente.

‒ Generelt er førstegangsfedre to til tre år eldre enn sin partner og vil vente lengre med å få barn. Menn må være bevisst på at dette kan medføre problemer med både redusert fertilitet og uheldige utfall av fødsel dersom partneren også er eldre, mener Nilsen.

Økt risiko allerede fra 30-34 år

Sammen med Vigdis Aasheim har hun vært tilknyttet et forskningsprosjekt ved Karolinska Institutet i Sverige.

De har brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (se faktaboks), medisinske fødselsregistre på rundt en million norske og svenske kvinner i Norge og Sverige, samt en svensk panelstudie med 3500 kvinner og menn om holdninger til det å få barn.

Mens tidligere forskning har sett på risikofaktorer blant gravide kvinner over 35, viser denne studien at det allerede fra 30-34-årsalderen øker risiko for tidlig fødsel og dødfødsel.

Som fedme og røyking

For kvinner over 35 år stiger risikoen ytterligere, og den aldersrelaterte risikoen kan da sammenlignes med risikofaktorene overvekt, fedme og røyking.

Denne studien sammenlignet med aldersgruppen 25-29 år, som bestod av normalvektige og ikke-røykende kvinner, for å se om alder kunne være en uavhengig faktor.

‒ Vi har analysert de tre faktorene som kan gi alvorlige utfall av fødselen, og finner at hver enkel faktor virker hver for seg. Har du alle tre faktorene, er det en betydelig høyere risiko, forklarer Nilsen.

Hva er eldre førstegangsfødende?

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at i årene 1970-2013 har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge steget fra 23,2 år til 28,6 år. Blant førstegangsfedre er alderen steget fra 26 til 31,3 år.

Siden 1999 har fruktbarhetsratene generelt gått ned, og kvinner i aldersgruppen 30-34 år har høyest fruktbarhetsrate.

I Nilsens studie oppgir et stort flertall blant kvinner og menn i 32-årsalderen – 73 prosent kvinner og 67 prosent menn – at de har ønsker om å få barn senere.

Det er ingen konsensus om hva som regnes for å være eldre førstegangsforeldre, men 35 år er ofte brukt som grense i medisinsk forskning.

Best egnet i 20-årene

‒ Det har vært mange diskusjoner rundt dette. Biologisk sett er man gjerne best egnet for reproduksjon i 20-årene, men aldersforandringer varierer innenfor de forskjellige prosessene, sier kollega Vigdis Aasheim, som særlig har sett på psykologiske konsekvenser for eldre førstegangsfødende.

Hun finner blant annet at alderen for førstegangsfødende kan defineres lavere enn antatt. Likevel mener hun det blir feil å operere med en bestemt aldersgrense.

‒ Ut fra statistiske utregninger basert på alder hos førstegangsfødende kvinner i Norge har vi satt grensen til 32 år. Men jeg ser at denne kan være like riktig som for eksempel 35 år, fordi det biologisk sett har skjedd store aldersrelaterte endringer i kroppen på dette tidspunktet, sier hun.

Fare for sukkersyke og høyt blodtrykk

Aasheim mener det kan ha negative konsekvenser for kvinners helse og livskvalitet å utsette tidspunktet for første fødsel. Risikoen for komplikasjoner starter tidligere enn antatt, selv om risikoen er liten for den enkelte.

‒ For eksempel kan det oppstå flere medisinske komplikasjoner som sukkersyke, høyt blodtrykk i svangerskapet, samt en hel rekke andre ting som endres med alderen. I tillegg kommer komplikasjoner i forbindelse med fødselen, som keisersnitt og vakuum eller tang.

Problemer med å få barn

I Nilsens studie rapporterte 22 prosent kvinner og 12 prosent menn over 38 år at de hadde vanskeligheter med å få barn. Ni prosent av kvinnene mellom 33-37 år hadde fått barn gjennom prøverørsbehandling, og 18 prosent blant dem over 38 år.

‒ Jeg synes det er overraskende høye tall. Det tilsvarer en av fem kvinner over 38 år. Jeg tenker på den store belastningen det er å gjennomgå prøverørsbehandling. I tillegg er den svært ressurskrevende for samfunnet, sier jordmoren.

Nilsen understreker også at risikoen for den enkelte kvinne er liten. Men fordi flere føder sent, øker sannsynligheten for uheldige utfall totalt sett.

- Men hvis risikoen generelt er liten, og alder blir den ene faktoren vi ikke kan gjøre noe med, er det nødvendig å fokusere mer på alder?

- Vi mener først og fremst at man ikke bør utsette å få barn hvis man ikke må. Statistikken viser at hele den reproduktive perioden er blitt forskjøvet. Det er også viktig at forholdene i samfunnet gjør det lett å få barn, og at ikke økonomiske grunner gjør at folk venter med å få barn, mener Nilsen.

Mindre familiekontakt, mer depresjon

Aasheims studier fant videre at førstegangsfødende kvinner i alderen 32 år og oppover så ut til å takle komplikasjoner bedre enn de unge, til tross for at de opplevde fødselen noe mer negativt. De hadde mer depressive symptomer i forbindelse med første fødsel enn yngre kvinner, og satt igjen med mer negative opplevelser etter fødselen.

‒ Ved nærmere analyse viste det seg at dette var en ekstra risiko blant kvinner som hadde vært deprimert tidligere. Forskningen spriker på dette punktet, påpeker Aasheim.

Nilsens avhandling viser at det er høyere odds for at kvinner og menn som venter med å få barn, har mindre kontakt med venner og familie og ingen annen støttepersoner enn partner. Dette gjaldt særlig de som var over 40.

‒ Vi mener helsestasjoner bør være mer observante på individuelle behov også for eldre førstegangsforeldre. Kanskje kan samtalegrupper eller andre ekstratilbud være aktuelt, sier Nilsen.

Også de med lav utdanning utsetter

Tidligere forskning har vist at kvinner som venter med barn gjerne har høy utdanning og høy inntekt. I undersøkelsen av kvinner og menns holdninger til å få barn og familie, finner Nilsen at også mer ressurssvake grupper venter.

‒ Blant både menn og kvinner var det for eksempel både høy inntekt, særlig selvstendig næringsdrivende, men også høyere odds for at de hadde laveste nivå av utdanning eller var arbeidsløse. Ut av det drar vi en slutning at det er ulike sosiale lag som venter med å få barn – både ressurssterke og svake, sier Nilsen.

Studien viser videre at menn og kvinner som har foreldre med høy utdanning og vokser opp i storby har større sannsynlighet for å være barnløse i 32-årsalderen.

Det var også en sammenheng mellom negative opplevelser og dårlig forhold til sine egne foreldre og utsettelse av det å få barn.

Flere enebarn

Prosjektet Postponing Parenthood ledes av den svenske forskeren og professoren Ulla Waldenström. Hun har tidligere funnet at det blir stadig flere enebarn i Sverige, og mener det er fordi kvinnene ikke rekker å få det antallet barn de ønsker seg.

Jordmødrene Aasheim og Nilsen er opptatt av at kvinner og menn skal være klar over at det ikke alltid er like fort gjort å føde barn sent som man tror – selv om den mest fruktbare gruppen i Norge i dag er kvinner mellom 30-34 år.

‒ Vi ser på konsekvensene det har å vente, og hvorfor man venter. Risikoen er lav for den enkelte, men nettopp fordi mange føder i denne alderen, blir det flere utfordringer for samfunnet generelt. Derfor er det viktig å sette fokus på dette, sier Nilsen.

Press på kvinnene

- Mange vil nok reagere og se på 32 år som tidlig. Samtidig er det viktig å formidle og en aktuell problemstilling. Vi vet heller ikke hvor mye kvinnene mellom 30 og 34 år har prøvd å få barn. Og selv om flere kvinner over 40 år får barn i dag, er det ikke dermed sagt at dette er gunstig, sier Aasheim.

‒ Kan det ikke også virke avskrekkende for kvinner når man får vite om alle komplikasjoner som kan oppstå?

‒ Jo, det har du rett i. Det er viktig å fatte informerte beslutninger. Men vi kan ikke underslå at det er mest biologisk gunstig å få barn tidligere. Psykologisk sett ser det også ut til at det kan være gunstig, men her er ikke forskningsresultatene så åpenbare. Ut fra mine studier er det ikke disse resultatene som skal skremme noen fra å bli gravid, sier Aasheim.

Nilsen understreker at dette heller ikke betyr at eldre kvinners sjanse for å få barn er minimal. De fleste vil lykkes, eventuelt etter noen år.

‒ I dag er det gjerne slik at alt faller sammen i 30-årene, både karriere og barn. Ikke i 20-årene, hvor flest fikk barn tidligere. Alt skjer når fertiliteten begynner å synke. Dette kan bli en ekstra belastning og press for kvinnene, når alt skal gå på skinner.

 

20 Apr 2014

påskeegget er ufarlig

Et velfylt påskeegg er ikke noe farlig for helsen, beroliger avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Selv om påskeegget er så stort at det overskrider anbefalt maksimalt inntak med sukker, kan man skeie ut i høytider. 

Å overstige dagskvoten med sukker en gang iblant, er nemlig helt ufarlig.

- Våre anbefalinger om maksimal inntak gjelder gjennomsnittlig inntak. Man kan derfor skeie ut en gang i blant og spise det dobbelte av anbefalt mengde, men helst ikke overstige kvoten mange dager på rad. 

Fortrenger næringsstoffer

Men får man i seg mye sukker mange dager på rad, kan det ødelegge matlysten, særlig hos barn.

Godteri kan bli et helseproblem hvis sukkerinntaket blir så høyt over tid at barna ikke får i seg nok næringsstoffer, ifølge Helsedirektoratet. 

Maks 10 prosent sukker

Helsedirektoratet anbefaler også at maksimalt ti prosent av energibehovet bør komme fra tilsatt sukker, i gjennomsnitt over tid.

Dette gjelder i tillegg til naturlig sukker i maten, som fruktsukker og lignende.

- Vi trenger jo ikke sukker i det hele tatt, fordi vi får i oss nok fra andre, naturlige karbohydratkilder til å dekke energibehovet, sier Øien, som er avdelingsdirektør i avdelingen for forebygging i helsetjenesten.

For en voksen kvinne som trenger 2000 kalorier per dag, vil ti prosent utgjøre 200 kalorier. Drikker en voksen kvinne en halvliter sukkerholdig brus, er dagskvoten allerede oppfylt.

For barn som har lavere energibehov, vil en halvliter brus kunne utgjøre dobbelt så mye som anbefalt sukkerdose. 

- Og da bør man helst ikke gi smågodt i tillegg, sier Øien. 

La ikke barn bli mett på sukker

Pøser vi på med mye godteri kan man risikere at særlig barna får for lite viktige vitaminer og mineraler. 

- Det er rett og slett viktig å bruke sunn fornuft. Derfor er det et godt prinsipp å ha visse regler, som å gi godteri bare på lørdager, sier Henriette Øien.

Påskeegg på kvelden

Påskeegget bør ikke være det første barnet får å spise om morgenen. Gi barna vanlig mat først, og server påskeegget senere på dagen, gjerne etter middagen. 

Men i påsken skeier vi kanskje ut litt hver dag. Blir sukkerinntaket det doble av anbefalt dose dag etter dag, kan det utgjøre et problem.

Du kan finne kaloriinnholdet på innholdsfortegnelsen på for eksempel sjokoladeplater. Men for smågodt er det ikke så enkelt. Mye smågodt i løs vekt består av rent sukker, så om man veier mengden, kan man finne dagsdosen på den måten. 

- Er sjokolade sunnere enn sukkerkuler?

- Sjokolade inneholder riktignok naturlige ingredienser som kakao og melk, men på den andre siden har sjokolade mye fett, og det er ikke stort bedre, påpeker Øien. 

20 Apr 2014

velling til babyen øker risiko for senere overvekt

Vellingbarna hadde en høyere kroppsmasseindeks (BMI) både som ettåringer og da de var 18 måneder. Hos barn som fikk grøt eller purè som tillegg, fant de ikke tilsvarende risiko.

Velling lages som oftes ved å blande ut ulike typer babygrøt i morsmelk eller morsmelkerstatning til det blir en tynn suppe.

Forskerne fulgte i overkant av 2500 svenske barn det første leveåret for å kartlegge matvaner og vekst. Amming og foreldrenes innstilling til de små barnas helse ble også registrert. Barna ble deretter fulgt opp i åtte år.

Prosjektet ble utført i området sør for Gøteborg, i samarbeid med helsestasjonene i Halland.

Velling vanlig hos lavt utdannede

Forskerne fant en sammenheng mellom lav inntekt og tidlig ammeslutt. Det er også vanligere å bruke velling som morsmelkerstatning blant foreldre med lavt utdanningsnivå.

– For å forhindre overvekt og fedme, må helsepersonell gjøre en innsats allerede i barnets første leveår, konkluderer Gerd Almqvist-Tangen, som har studert bruk av velling i sin doktorgradsavhandling ved Salgrenska akademiet, Universitetet i Gøteborg.

Skal barnet få en normal vekst, må gode matvaner etableres allerede i fosterlivet og det første leveåret, skriver hun.

- Unngå velling

Forskerne bak studien anbefaler nå å unngå velling som tillegg til morsmelk og i stedet velge grøt.

- Om foreldrene vil gi barnet velling, bør de unngå å bruke tåteflaske etter ettårs-alderen og i stedet tilby velling fra et krus, sier Almqvist-Tangen,  som også jobber med barnehelse i Halland-regionen.

Lavtlønte ammer kortest

Hver fjerde mamma i undersøkelsen hadde hatt problemer med ammingen i barnets første leveår. Nesten seks av ti mødre ammet fortsatt barna da de var seks måneder. Bare 1,6 prosent av barna ble full-ammet.

- Vi vet at mødre som sliter med å amme, ofte slutter å amme for tidlig. Siden dette øker risikoen for overvekt, er det viktig at ammeproblemer får tidlig oppmerksomhet, sier Almqvist-Tangen. 

Hvor mye og hvor lenge barnet ammes, er i høy grad avhengig av sosioøkonomiske faktorer, ifølge avhandlingen. I områdene med lavest kjøpekraft, sluttet flere mødre å amme barnet ved firemåneders-alderen. Økningen var 20 prosent i forhold til gjennomsnittet.

Svensk helsepersonell må ta større hensyn til sosioøkonomiske faktorer og til foreldrenes oppfatning av barnets helse, konkluderer Almqvist-Tangen.

Forskningen inngår i det såkalte Tillväxtprojektet ved Sahlgrenska akademiet.

En nylig publisert, norsk studie viser at norske barn som er overvektige ved åtteårsalderen, allerede som ettåringer var ekstra lubne. Det tyder på at overvekt starter mye tidligere enn antatt, skriver Aftenposten.

Sterkere velling-kultur i Sverige

Ifølge avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet, er det en langt sterkere kultur for å gi velling til spebarn i Sverige enn i Norge.

På norske nettsteder for mødre og barn, er det sporadisk enkelte mødre som spør om velling. 

Mange lurer på om de kan gi velling som tillegg til morsmelk og morsmelkerstatning hvis de har spesielt sultne barn, før barnet er gammelt nok til å begynne med fast øde. 

Øien sier det er mulig at velling kan bli mer utbredt her i Norge når så mange unge svensker som kommer hit til landet for å få jobb også etablerer seg og får barn, men det finnes ikke noen tall på dette.

Velling ikke nevnt i kostråd

Helsedirektoratet nevner ikke velling i sine kostholdsanbefalinger til spebarn.

De første seks månedene bør barnet bare få morsmelk, anbefaler myndighetene. Fra seks måneders alder kan de få poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt og fisk, frukt, bær og grøt av forskjellige kornsorter, mens det fortsatt ammes.

Ved behov for annen drikke enn morsmelk, anbefales morsmelkerstatning. Mellom seks og tolv måneder anbefales jernberiket grøt, grovt brød og magert kjøtt.

Norske foreldre følger i hovedsak anbefalingene, viser den landsomfattende undersøkelsen Spedkost fra 2011. I spørreskjemaet regnes velling som fast føde, men det er ikke skilt mellom velling og grøt i svarene. 

Åtti prosent av de norske barna barna ammes ved seks måneders alder. Det er tretti prosent fler enn i det svenske utvalget.

Referanse:

Gerd Almqvist-Tangen, Health, nutrition and growth in infancy – a child health care perspective, doktorgrad, Sahlgrenska akademin, april 2014

20 Apr 2014