Daily Archives: April 28, 2014

skal endre fôringsanbefalingene

Helsetjenesten for storfe og Tine rådgivning står bak dagens fôringsanbefalinger. Disse skal nå endres som følge av ny kunnskap om kalvens inntak av melk. Både per måltid og total mengde. 

- Vi er fornøyde med at det dukker opp nye forhold som viser at kalven kan få i seg mer melk. Ny nasjonal og internasjonal forskning følges nøye, og i den nye kalvebrosjyren vår er anbefalingene endret, bekrefter Anne Cathrine Whist, veterinær og fagspesialist for kalvehelse i Tine rådgivning.

Hun ønsker ikke å kommentere ordlyden i de nye anbefalingene, som kommer i juni/juli.

Ifølge Whist fikk kalven enda mindre mat tidligere, men økt oppmerksomhet på at kalven tåler mer melk enn tidligere antatt, har bidratt til en stadig endring.

- I tillegg har avl ført til at kalver har større tilvekst. Dermed må fôrrasjonene justeres. Dette er hovedgrunnen til at melkemengden har økt. Det er en fysiologisk grunn til at normene skal justeres hele tiden, sier Whist.

Hun er ikke uten videre enig i at anbefalingene hittil har ført til at kalvene sulter.

- Det er vanskelig å svare på. Husk at vi gir minimumsanbefalinger – ikke maksimum, og det er veldig individuelt hva de ulike bøndene gir. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden har dette under evaluering, og det er ikke noe i veien for at vi støtter opp under den forskningen som nå kommer. At vi ikke legger begrensninger, men at kalvene selv sier stopp, uttaler hun.

- Bra for kjøttproduksjonen

I Norges Bondelag følger man også denne forskningen nøye. 

- Hvis resultatet av denne forskningen kan føre til mer kjøtt per dyr, så er det meget interessant, sier næringspolitisk sjef Arild Bustnes.

Han påpeker at Norge er 20 prosent underdekket med storfekjøtt, og mangler 8-10 000 tonn storfekjøtt årlig.

- Derfor er det bra med alle tiltak som kan øke tilveksten, sier han.

Han vil ikke uten videre være med på at dagens kalver ofte er for tynne og ses på som stebarnet i fjøset.

- Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen. Men det er klart vi er opptatt av kalven og kalvefôring. Jeg må se nærmere på forskningsresultatene før jeg kan si mer om dette, sier han.

28 Apr 2014

derfor avslører ansiktet følelsene våre

Hvorfor uttrykker vi følelsene med ansiktsuttrykk? Det er et spørsmål som forskere har vært opptatt av i over 150 år. Selv Charles Darwin forsøkte å finne ut av ansiktsuttrykkenes evolusjon.

Nå mener forskere fra Cornell University i New York å ha funnet frem til en del av svaret.

Mer eller mindre lys

Normalt ser vi ansiktsuttrykk som nettopp det: Uttrykk som viser våre reaksjoner og følelser om noe bestemt, og dermed fungerer som et redskap for kommunikasjon.

Men som det fremgår av videoen over, går Cornell-forskernes teori ut på at det er rene fysiske mekanismer som inntreffer når vi reagerer med bestemte ansiktsuttrykk.

De viser at hvis man sperrer opp øynene, kan vi se flere detaljer ved lavere lysstyrker, for eksempel når man jages av øksemordere ved skumringstid. Når man vemmes, slipper øyet inn mindre lys, noe som fokuserer synet.

Følelser påvirker synet

Forskerne mener fysiske reaksjonen påvirker oppfatningen av den situasjonen man befinner seg i. Det man føler, utløser en reaksjon som påvirker måten man ser ting på.

– Normalt ser vi på oppfatningen som noe som skjer etter at et bilde er mottatt av hjernen. Men faktisk kan følelser påvirke synet, sier studiens hovedforfatter, Adam Anderson, førsteamanuensis i menneskelig utvikling ved Cornell University i en pressemelding.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med University of Toronto og University of Waterloo med optometrisk standardutstyr – akkurat som det optikeren bruker – som målte hvordan lyset nådde øyets retina under forskjellige ansiktsuttrykk.

Evolusjonen har skapt ansiktsuttrykket

Ansiktsuttrykkene våre har altså ikke oppstått som et sosialt kompass, men snarere for skjerpe oppfatningen av forskjellige situasjoner.

Den nye studien støtter den teorien Charles Darwin fremsatte i 1872: At det er evolusjonen som skapte ansiktsuttrykkene våre som en tilpasning til omgivelsene.

Nå vil forskerne fra Cornell University forsøke å finne frem til hvordan ansiktsuttrykk har utviklet seg til å styre vår ikke-verbale kommunikasjon.

Referanse:

Daniel H. Lee m.fl.:Optical Origins of Opposing Facial Expression Actions,Psychological Science (2014), DOI: 10.1177/0956797613514451.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

28 Apr 2014

vil skreddersy cellegiften

Ja, tror professor Per Eystein Lønning ved Universitetet i Bergen. Han forker på cellegiftresistens og nye typer antihormonbehandling.

Selv om cellegift er effektivt mot mange kreftformer, kan kreftsvulster i samme organ reagere svært ulikt på samme behandling.

I noen tilfeller dreper cellegiften alle kreftcellene og pasienten kureres; andre ganger blir svulstene resistente mot giften.

– Den store utfordringen i dag er først og fremst å identifisere mekanismene for resistens, sier Lønning.

– Deretter gjenstår det å finne effektive behandlinger som kan overvinne disse mekanismene

Gjennombrudd de siste årene

Nå gir ny teknologi nye muligheter.

Mens forskerne for få år siden måtte analysere hvert enkelt gen hver for seg, kan de nå analysere tusenvis av gener parallelt.

I tillegg er det mulig å analysere og identifisere endringer i samtlige av genene i svulsten, noe som var umulig for få år siden.

Dessuten har forskerne de siste årene blitt klar over ulike mekanismer for genregulering de tidligere ikke visste at eksisterte.

– Det som sto i en lærebok for 20 år siden er helt foreldet i dag når det gjelder forståelsen av hva genetikk og genomikk er, sier Lønning og utdyper.

Det er ikke mange år siden forskerne for første gang fremstilte sekvensen på det humane genom, altså kartla genene våre.

Nå kan de analysere samtlige gener i en enkelt kreftsvulst.

– Om ikke mange år regner vi med at helsevesenet vil kunne tilby rutinemessig kartlegging av de genene som regulerer følsomhet med tanke på behandling i den enkelte kreftsvulst.

Vil tilby skreddersydd behandling

Målet for forskerne er å kunne tilby skreddersydd behandling til kreftpasienter.

Innen cellegiftbehandlingen betyr dette at man på forhånd må kunne si om en svulst er følsom eller ufølsom for en bestemt type cellegift.

– Skal vi bruke et bilde fra dagliglivet, kan vi vel si at det vi i dag kaller skreddersydd behandling er like upresist som at man klipper fem centimeter av buksebeinet dersom buksen er for lang og antar at dressen ellers sitter som den skal, sier Lønning.

Selv om vi i dag har enkelte kjennetegn ved svulster som er assosiert med en bedre eller dårligere behandlingseffekt, er dette grove mål; for forskerne kjenner ikke mekanismene som regulerer denne følsomheten til bunns.

Selv om det er et stykke igjen før såkalt skreddersydd kreftbehandling er på plass, er Lønning optimistisk.

– Personlig tror jeg ikke at det er et spørsmål om man noen gang vil finne en behandling mot all kreft, men et spørsmål om når, sier han. 

– Slik utviklingen går nå, er jeg personlig overbevist om at det skjer i god til før dette århundret er over, sier han.

28 Apr 2014

kalvene får for lite melk

På en gård på Hitra i 2008 går kalvene og forsyner seg grådig av matfatet – selveste amme-kua på gården. Juret henger stort og tungt, men kalvene drikker det stadig tomt. Uten å bli verken sjuke eller svake. Tvert imot. De hopper, løper og stanger, slik kalver skal.

Den 19 år gamle datteren på gården, Tilde Sæther, begynte å gruble. Ifølge lærebøkene skulle ikke kalvene tåle så mye melk på en gang.

Dermed var et lite forskningsprosjekt i gang, i regi av Steinerskolen i Trondheim. Hun fikk tillatelse av moren til å slakte åtte kalver, fylte magesekker med vann, snørte igjen, veide og målte.

Resultatet var så oppsiktsvekkende at da forskere ved Veterinærinstituttet fikk nyss om forsøket, satte de i gang sitt eget prosjekt. Denne gang med seks utlånte kalver som fikk melk fra smokkebøtte og kontrastvæske i magesekken.

Seks år senere er Tildes konklusjoner bekreftet: Magesekken til kalven kan faktisk romme over fem liter, altså over dobbelt så mye som bønder og agronomer tidligere har trodd var mulig. Og stikk i strid med all verdens anbefalinger.

- Vår forskning viser at kalver kan drikke mer enn to liter melk per måltid uten fare for lekkasje til vomma, sier Kristian Ellingsen, forsker ved Veterinærinstituttet og leder for det nylig avsluttede forskningsprosjektet.

Ti prosent mer melk

Dette omtales som en liten revolusjon i bransjen og er godt nytt for både kalven og melkebonden.

Det viser seg nemlig at lærebøkene tar feil. Dagens kalver får for lite melk per måltid, og forskerne mener at de anbefalte seks literne per dag er for lite.

- Denne forskningen bør bidra til at kalver i melkeproduksjon får mer mat – altså melk – i spedkalvperioden. Etter mitt syn blir kalver i dag sultefôret dersom de bare får seks liter melk per døgn, sier Ann Margaret Grøndahl, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har forsket på kalver som dier egen mor.

Konsekvensen av for lite melk er at kalvene blir syke, vokser dårlig og gir lite melk som melkekyr.

- Flere studier har vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir friskere, har færre veterinærbesøk, melker ti prosent mer som voksne og har en bedre veksthastighet enn kalver som følger det anbefalte fôringsregimet. Dessuten betyr det mindre jobb for bonden som slipper å fôre flere ganger om dagen, sier Ellingsen.

Drakk det dobbelte

Og problemet er internasjonalt. Melkebønder verden over har i alle år fulgt anbefalingene om at kalven ikke skal ha mer enn seks liter melk om dagen, gjerne fordelt på to til tre måltider.

Forklaringen er at overflødig melk kan renne over i vomma. Når kalven er blitt drøvtygger kan nemlig melk i vomma føre til vomforråtnelse, og dermed gi diaré og dårlig vekst. Dette skal ifølge lærebøkene skje fordi kalvens magesekk, kalt løpen, ikke rommer mer enn to til tre liter.

Ellingsen og hans kolleger har ved bruk av røntgenbilder vist at magesekken tvert imot er svært så fleksibel og ekspansiv.

Forskerne ga seks tre-fire uker gamle kalver melk tilsatt kontrastmiddel, og tok bilde av magesekken før, under og etter inntak for å se hvor melken endte opp. Fire av seks kalver drakk mer enn fem liter, og én kalv drakk hele 6,8 liter på en gang.

- Vi så at når kalvene fikk drikke fritt, så drakk de gjerne to til tre ganger anbefalt måltidsstørrelse, uten at melken rant over i vomma, forteller Ellingsen.

Gladere dyr

Forskerne observerte heller ingen tegn til magesmerter hos kalven i timene etter måltidene.

Tvert imot har internasjonale studier vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir gladere og livligere.

- Det ser man ved at kalvene leker mer. Glade kalver hopper og spretter, løper, bukker og stanger, forklarer Ellingsen.

Han presiserer at kalvene i forsøket fikk melk fra såkalte smokkebøtter, noe som både begrenser drikkehastigheten og dekker kalvens sugebehov.

- Dersom kalvene hadde blitt fôret med bøtte eller smokk med stor åpning kunne resultatet blitt annerledes, noe som også kan være med på å forklare opphavet til denne oppleste sannheten om at kalven ikke må drikke for mye.

Tidligere var det vanlig at kalven drakk melk fra bøtter stående på gulvet. Da drakk de så fort at dette kan ha bidratt til at det har rent over melk til vomma.

Et mysterium

Uansett håper forskerne at den nye studien vil endre praksis og at lærebøkene blir omskrevet.

- Å la kalven drikke mer melk er så positivt at ingen trenger å være bekymret, sier Ellingsen. Vel og merke dersom dyrene drikker gjennom spener som begrenser drikkehastigheten.

Men hvor sannheten kommer fra at kalvene ikke tåler større mengder med melk, er fortsatt et mysterium.

- Det kan hende det henger sammen med ønsket om å motivere kalvene til å spise grovfôr og kraftfôr tidligere, og dermed bli drøvtyggere tidligere, men det trenger man ikke gjøre så tidlig, sier Ellingsen.

En annen forklaring er bekymringen for at kalven skal få vomforråtnelse og diaré.

- Men vomforråtnelse skyldes ikke bare melk, og ifølge litteraturen, så kan diaréproblemene ha like mye med dårlig hygiene å gjøre. Kalver som drikker mye melk får tynnere avføring. Men det er ikke diaré, påpeker han.

- Stebarnet i fjøset

Ellingsen ser heller ikke bort fra at en del bønder har et for enkelt syn på kalveholdet. Ettersom man ikke ser den direkte nytteeffekten av kalven her og nå, er det en del som ikke gjør nok for å sørge for at minstemann i fjøset har det bra.

- Kalven sees ofte på som stebarnet i fjøset. Mange kalver plasseres i trange binger med dårlig luftsirkulasjon, noe som igjen kan føre til luftveissymptomer og sykdom. Jeg tror mange bønder ikke tenker langsiktig nok, sier Ellingsen. God behandling av kalven er essensielt for å få ei god melkeku, legger han til.

Forskerne har foreløpig ikke opplevd så mye motbør når resultatene blir presentert for næringen.

- Folk har mange spørsmål, men det er vanskelig å utfordre bilder, sier han og peker på røntgenbildene.

28 Apr 2014