Daily Archives: May 8, 2014

mange tenåringsjenter blir seksuelt utnyttet i fylla

Det viser en ny studie som forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) står bak.

Studien omfattet nær 3000 norske jenter i alderen 15-18 år.

–  Jentene ble spurt om de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand fordi de var veldig fulle, og bemerkelsesverdig mange svarte bekreftende.

– 71 prosent hadde vært beruset i løpet av det siste året, hvorav 7 prosent var blitt seksuelt utnyttet da de var overstadig fulle i samme tidsperiode. Andelen ofre varierte fra 11 prosent blant 15-åringene til 5 prosent blant 18-åringene.

Pape undersøkte også hvorfor overgrepene varierte med alder. Resultatene tyder på at de yngste jentene er mer sårbare fordi de oftere drikker seg veldig fulle.

– De yngste har mindre erfaring med alkohol, og er trolig også mindre aktpågivende i situasjoner som vil kunne medføre risiko for seksuelle overgrep. Begrenset livserfaring gir antakelig økt sårbarhet, sier Pape.

Mer utbredt blant jenter med problematferd

Pape fant også at jenter som var blitt utsatt for seksuelle overgrep i tung alkoholrus, var mer impulsive og oftere involvert i problematferd som vold, tyveri og skoleskulking enn andre jenter.

– Det er en fundamental forskjell på å avdekke mulige sårbarhetsfaktorer, og å tillegge ofrene skyld. Disse resultatene må fortolkes deretter, påpeker Pape.

Noen tenåringsjenter har en livsstil som kan medføre økt sårbarhet for seksuelle overgrep. Det er også mulig at enkelte ofre blir utagerende som følge av overgrep som de er blitt utsatt for.

Papes studie viste imidlertid at de fleste av de alkohol-relaterte overgrepene ble rapportert av jenter som ikke var spesielt impulsive eller utagerende.

– I et folkehelseperspektiv bør man derfor prioritere forebyggende tiltak som er rettet mot alle tenåringsjenter. Vel så viktig er det å iverksette tiltak for å bekjempe utøvelse av denne type overgrep, understreker Pape.

Lite forskning

Selv om tenåringsdrikking er utbredt i mange land, finnes det knapt forskning om mindreårige jenters utsatthet for seksuelle overgrep når de er beruset.

– Denne studien viser at det er et betydelig misforhold mellom forekomsten av slike overgrep og omfanget av forskningslitteratur om temaet, sier Pape.

Referanse:

Pape, Hilde (2014): Sexual assault while too intoxicated to resist: A general population study of Norwegian teenage girls, BMC Public Health, Doi: 10.1186/1471-2458-14-406

08 May 2014

lukter seg fram til soppen

Ute i skogen, nede i jorda ligger det noen klumplignende vekster og sender ut liflige dufter.

Dette kan ingen hund med trent nese motstå, ei heller kartleggere på utkikk etter underjordiske sopper, bedre kjent som trøfler.

Firbeinte feltassistenter

Det å bruke hund som feltassistent er ikke noe enhver biolog er vant til, men i dette prosjektet har de vært en del av suksessoppskriften.

Mest fordi det er effektivt: Tiden det tar å finne en trøffel er betraktelig mindre for en hund, enn for en person med hakke.

- Metodikken har ført til svært mange funn, noe som også gir oss et svært godt overblikk over økologien til trøflene, sier Anne Molia ved Naturhistorisk museum.

Trøfler har sopprot med trær, og forskerne har nå en god oversikt over hvilke trearter de forskjellige trøflene foretrekker som partner.

- Vi ser også at de trives best i fuktig og relativt kalkrike gamle skoger, sier forskeren.

Mange nye arter!

I løpet av prosjektperioden fant forskerne omtrent 30 nye arter for Norge og minst tre arter nye for vitenskapen.

De fant til og med ei ny slekt for Norge: Sclerogaster, med to nye arter for landet.

Det er særlig løpekuleslekta (Elaphomyces) hundene har hatt suksess med, og dette var den eneste slekta som hundene kjente før oppstart. Her er det flere nye arter for Norge og to nye arter for vitenskapen.

Nesten Norge rundt

Prosjektet har vært aktive på reisefronten og mangler bare tre fylker for å kunne tapetsere kartet.

Men ikke alt har gått etter planen, en tur fra Oslo til Troms resulterte bare i noen få funn.

- Man lykkes ikke hver dag i denne bransjen, sier Molia.

For først leter man etter noe man ikke kan se, og når man først finner det vet man ikke hva det er, 

Edeltrøfler

Enkelte arter av trøffel er delikatesser og omsettes for store summer.

Dette gjelder spesielt sommertrøffel (Tuber aestivum), périgordtrøffelen (Tuber melanosporum) og hvit trøffel (Tuber magnatum). Dette er de såkalte edeltrøflene.

- Her til lands må vi nok drømme videre om pèrigod- og hvit trøffel, men vi har fortsatt et håp om å grave fram den ettertrakta sommertrøffelen opp av jorda.

Det som kreves er å lete på det riktige stedet, og ha en sommer og høst med god temperatur og passe med regn, forteller Anne Molia.

Sommertrøffelen finnes på Øland og Gotland i Sverige, i Danmark, Tyskland og i Polen, så kartleggerne har et håp om at den også finnes her til lands.

08 May 2014

sansene skjerpes på ettermiddagen

Rundt klokken 18 er mange av oss ferdige med arbeidsdagen, og har kanskje fått nok sanseinntrykk for en dag.  Men en ny koreansk studie åpner for at det nettopp er på denne tiden du er mest skjerpet.

Eksperimentene ble gjort på Yeungnam-universitetet i Sør-Korea, og forsøkspersonene ble utsatt for en serie med tester på tre forskjellige tidspunkter gjennom dagen. Resultatene endret seg i løpet av dagen, og det skjedde noe når klokken nærmet seg middagstid.

Støt, pirking og riktig vinkel på fingrene

Alle de tre testene ble gjort tre ganger, klokken 9:00, 13:00 og 18:00 i løpet av en dag.

Først ble forsøkspersonen gitt stigende mengder med støt. De ble de bedt om å si ifra når de merket at de fikk støt, og eksperimentlederen noterte hvor mange millivolt de fikk da de sa ifra.

Det viste seg at terskelen for å oppdage støt var lavere når klokken var 18, enn tidligere på dagen, selv om det var store variasjoner blant forsøkspersonene.

Det samme skjedde da forskerne undersøkte propriosepsjon, evnen til å bedømme hvor egne kroppsdeler befinner seg i forhold til kroppen. 

Forsøkspersonene hadde bind for øynene, mens forsøkslederen holdt de midtre fingerleddene i en viss vinkel. Så måtte forsøkspersonene finne tilbake til den samme vinkelen, uten å se.

Det var små forskjeller mellom de forskjellige tidspunktene, men igjen var de mest nøyaktige når klokken var 18.

Den siste testen gikk ut på å kunne føle avstanden mellom to punkter, og skille dem fra hverandre. 

Forsøkspersonene ble pirket med et måleinstrument med to butte ender. Avstanden mellom disse endene kunne justeres, helt ned til 0,01 millimeter. Forsøkspersonene skulle si ifra når det kjentes ut som om det bare var en ende som pirket borti hånden deres.

Hvis du gjettet at forsøkspersonene oppfattet den minste avstanden mellom punktene klokken 18, har du helt rett.

Hva er det med klokken 18?

Forskerne har ikke sett på hvorfor sanseinntrykkene endrer seg i løpet av dagen, men de spekulerer i om det er fordi faktorer som kroppstemperatur, hormonnivåer eller bare oppmerksomhet følger en daglig rytme.

Det har heller ikke blitt gjort mye annen forskning på dette feltet, men andre studier har også vist at sanseevnene kan være på sitt mest nøyaktige tidlig på ettermiddagen.

Den nye studien så bare på 21 forsøkspersoner, og testene ble bare gjentatt i løpet av en dag, så resultatene har noen begrensninger.

Men de koreanske forskerne mener likevel den nye kunnskapen kan være nyttig når man skal lage behandlingsopplegg for pasienter med nevrologiske problemer.

Medisinering på riktig tidspunkt

Kunnskap om hvordan hjernen oppfører seg annerledes gjennom dagen, kan være svært nyttig også på andre felt, forteller Siri Waage, forsker ved Universitetet i Bergen og rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

– For eksempel gis det en del medisiner som virker på reseptorene i hjernen. Vi vet at reseptorene reagerer annerledes på forskjellige tider på døgnet, så selve tidspunktet for medisinering er viktig, sier Waage.

Hun forteller at flere egenskaper endrer seg i løpet av døgnet.

– Generelt sett har vi bedre reaksjonstid tidlig på ettermiddagen, men det er store individuelle forskjeller, forteller Waage.

Lyssensitivitet er også en sanselig opplevelse som oppfattes annerledes på forskjellige tidspunkter på døgnet.

– Vi når et bunnpunkt i døgnrytmen, som er rundt to timer før oppvåkning. Rundt dette tidspunktet er vi aller mest sensitive for lys for å skyve på døgnrytmen, og så avtar det gradvis utover dagen.

Referanse:

Kwon YH, Nam KD:  Circadian fluctuations in three types of sensory modules in healthy subjects, Neural Regeneration Research.

08 May 2014