Daily Archives: May 25, 2014

du trenger ikke drikke for å bli alkohol-sint

Alkohol og aggressivitet går hånd i hånd. Alle som har vært på fylla en vanlig helg har opplevd at temperaturen stiger sammen med promillen.

Mye forskning viser at å drikke alkohol øker sjansen for at en person kommer til å oppføre seg aggressivt.

Den mest brukte forklaringen er det brede utvalget av fysiske effekter alkohol har på hjernen, som dårlig oppmerksomhet og impulskontroll, effekter som gjerne blir forbundet med mer aggressiv oppførsel.

Men noen forskere ville undersøke om de kunne provosere fram alkoholrelatert aggressiv oppførsel, uten fysisk påvirkning av alkohol.

Putt hånden din i en bøtte med isvann

Folks aggresjon ble testet i et ganske sinnrikt eksperiment.

Forsøkspersonene ble bedt om å skrive et kort essay om det kontroversielle temaet abort, hvor de skulle ta et standpunkt som enten var for eller i mot.

Deretter ble de fortalt at de skulle bytte essay med en annen forsøksperson, og evaluere hverandres tekster. Det forsøkspersonene ikke visste var at den andre deltageren ikke eksisterte, så de ble sittende og evaluere et fiktivt essay.

Så ble forsøkspersonene delt to grupper, hvor den ene ble utsatt for en serie med alkoholrelaterte ord på en skjerm, som for eksempel ”øl”, ”vin” og ”Whisky”. Ord som man finner på en bar eller et utested.  Den andre gruppen fikk nøytrale ord som ”kaffe”, ”melk” og ”vann”.

Etter ordstrømmen fikk deltagerne en tilbakemelding på sitt essay fra den andre, fiktive forsøkspersonen. Tilbakemeldingen besto av det forskerne kaller en tvetydig provokasjon. Altså en provokasjon som kunne tolkes på flere måter.

Deltagernes aggresjon ble målt ved at de skulle anbefale hvor mange sekunder (den fiktive) anmelderen av deres essay skulle holde hånden ned i en bøtte med isvann. Dette hadde deltagerne allerede fått oppleve tidligere, og merket at det er ganske smertefullt.

– Fordi deltagerne vet at det er vondt, kan vi si at deres anbefaling representerer deres aggresjonsnivå mot den andre personen, sier Bill Pedersen, hovedforfatteren bak studie i en pressemelding.

Forskerne fikk bekreftet hypotesen, og de fant at de som hadde blitt utsatt for alkohol-ordene reagerte mye mer aggressivt på provokasjonen enn de som hadde fått nøytrale ord.

Mange varianter og kort effekt

Eksperimentet ble gjentatt i flere forskjellige varianter. Når deltagerne fikk en åpenbart provoserende tilbakemelding på essayet, reagerte de ganske aggressivt, uansett hva slags ord de hadde sett på forhånd.

Forskerne mener resultatene antyder at eksponering for alkoholord er nok til å gjøre at situasjoner blir tolket på en mer aggressiv måte.

I et oppfølgningseksperiment viste forskerne at denne effekten var ganske kortvarig. Aggresjonseffekten begynte å avta etter 7 minutter, og var borte etter et kvarter.

Kulturell kobling

– Det er veldig interessante funn og det er litt overraskende at de fant en sånn effekt, sier Håvar Brendryen, rusforsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO.

Forskerne bak studien mener at alkohol og aggresjon ofte går sammen, enten gjennom personlige erfaringer eller oppfatninger i kulturen.

Tidligere forskning viser også at folk tror selv de blir mer aggressive når de blir fulle.

Derfor mener de også at man ikke bare kan bruke de fysiske effektene av alkohol for å forklare alkoholpåvirket oppførsel.

– Studien sier mye om hvor kulturavhengig det er, sier Brendryen til forskning.no

– Tror du denne kunnskapen kan brukes til noe?

– Jeg tror ikke vi kommer til å regulere skilt i barer med det første, sier Brendryen.

Men han forteller at det har vært seriøse diskusjoner om å dekke til alkoholen i barer, eller sette restriksjoner på musikkvolumet, siden folk drikker mer når musikken er høyere.

Referanse:

W. Pedersen m.fl.: Are You Insulting Me? Exposure to Alcohol Primes Increases Aggression Following Ambiguous Provocation

25 May 2014

lite rus blant mødre i metadonbehandling

Tidligere forskning har vist at heroinavhengige kvinner i legemiddelassistert rehabilitering har sunnere svangerskap – og får friskere barn, enn heroinavhengige kvinner som ikke deltar i behandlingen.

Likevel er svært mange fortsatt skeptiske til behandlingen. Og det har vært hyppig debattert hvorvidt legemiddelassistert rehabilitering er forenlig med det å være mor.

Nå viser nye resultater igjen at det er svært få mødre i legemiddelassistert rehabiliteringsom bruker narkotika. Dette gjelder både under svangerskapet, ett år etter og fire år etter at barnet er født.

Mødrene drikker heller ikke alkohol under svangerskapet. Rundt 1 av 3 sier de drikker noe alkohol ett år og fire år etter at barna ble født, men det dreier seg i all hovedsak om lavkonsum.

Studien har fulgt heroinavhengige kvinner i legemiddelassistert rehabilitering fra svangerskap til barnets fjerde år.

– Det eksisterer omfattende forskning som følger gravide i legemiddelassistert rehabilitering gjennom svangerskapet og de første ukene eller månedene etter at barna er født, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan mødrene klarer seg med tanke på videre rusbruk, psykiske problemer og andre problemer relatert til heroinavhengighet.

Ofte psykiske problemer

Lund forteller at mange av mødrene rapporterte om psykiske problemer. Mengden psykiske problemer var høy på alle måletidspunktene, og høyest fire år etter at barna var født.

– Dette tyder på at kvinnene trenger tid til å ta tak i problemer i eget liv, i tillegg til å være mor. Hva slags støtte som er tilgjengelig for dem er viktig i så måte, sier Lund.

Ifølge henne er det offentlige tilbudet i Norge bedre enn i mange andre land. Her har vi et velferdssystem som tilbyr den samme kostnadsfrie tilgangen til helsetjenester for alle innbyggere, og oppfølging og støtte for pasientene. 

– Det øker sannsynligheten for at kvinnene får den hjelpen de trenger for å kunne leve et normalt liv og fungere i rollen som mor, sier forskeren.

Studien viser at de fleste barna (9 av 10) går i barnehage når de er fire år. Et flertall av familiene får oppfølging av barnevernet i form av preventive støttetiltak, slik som veiledning, avlastningshjem og lignende. 

Disse tjenestene bidrar til at kvinnene får mer tid til seg selv. Denne tiden kan benyttes til å ta tak i egne problemer, men mange bruker også tiden på jobb eller studier.

Om studien

Fra 2004 til 2006 ble alle gravide kvinner i substitusjonsbehandling invitert til å delta i studien. Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF) kartla kvinnenes rusmiddelbruk, samt tilknyttede problemer.

Kvinnene ble intervjuet i tredje trimester av svangerskapet, ett år og fire år etter fødselen. 

Referanse:

Lund, I. O., H. Brendryen, et al. (2014). “A Longitudinal Study on Substance Use and Related Problems in Women in Opioid Maintenance Treatment from Pregnancy to Four Years after Giving Birth.” Substance Abuse: Research and Treatment 8(4187-SART-A-Longitudinal-Study-on-Substance-Use-and-Related-Problems-in-Women-in.pdf): 35-40. DOI: 10.4137/SART.S15055
 

25 May 2014