Daily Archives: June 2, 2014

denne parasitten truer norsk natur

Vi er vant til å ferdes fritt i skogen og på fjellet, spise bær rett fra lyngen og drikke vann fra bekken uten frykt for å få i oss farlig smitte.

Derfor gjør helsemyndigheter og forskere alt de kan for å hindre at den beryktede parasitten dvergbendelorm kommer seg inn i landet vårt. Parasitten er nemlig farlig og kan føre til alvorlig sykdom og i verste fall død. 

- Det kan imidlertid bli vanskelig å holde den ute fordi vi ikke har kontroll på ville dyr som krysser grensen vår, sier Lucy Robertson, professor i parasittologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Reven er hovedbærer

Dvergbendelormen er i følge WHO/FAO  den tredje viktigste parasitten som smitter gjennom mat i hele verden.

Reven er hovedvert for bendelormen, som også kan etablere seg hos andre rovdyr som hund, mårhund og ulv.

En rev kan huse mer enn 10 000 bendelormer i tarmen og hver orm legger ca. 500 egg hver tiende dag. Så det er en anselig mengde egg som skilles ut med avføringen og forurenser omgivelsene. Eggene kan overvintre i naturen, og de tåler frysing.

Smågnagere er vanligvis mellomverter for revens dvergbendelorm. Når en mus får i seg bendelormegg, utvikles cyster med larver som er klare til å smitte rever og hunder straks de spiser musa.

I rovdyrets tarm utvikles larven til voksen bendelorm som legger egg, og slik fortsetter syklusen. Også andre dyr og mennesker kan være mellomverter for bendelormen.

Magesmerter og leversvikt

Smittede mennesker kan utvikle parasittsykdommen alveolær echinokokkose. Det er en alvorlig tilstand som ubehandlet kan være dødelig. Tiden mellom smitte og første tegn på sykdom er lang, det kan faktisk ta så mye som 5 – 15 år.

I denne perioden utvikles svulstlignende cyster langsomt i indre organer, som oftest  i leveren, og disse kan forveksles med kreftsvulster. Larvene kan også spre seg til for eksempel lunger og hjerne.

Symptomene hos mennesker er ofte vekttap, magesmerter og tegn på leversvikt.

Tidlig diagnose er avgjørende for god prognose, og behandlingen er kirurgi i kombinasjon med inntak av et parasittmiddel.

Men ved store mengder cyster i et organ eller hvis larvene har spredt seg til flere organer, får pasienten ofte tilbakefall til tross for behandling og blir aldri frisk.

Kommer med bær og dyr

Det er ennå ikke påvist dvergbendelorm i Norge. 

- Men smugling av hunder over grensen og lovlig innreise av kjæledyr som ikke er forskriftsmessig behandlet med parasittmidler, utgjør i dag den største faren for at parasitten skal få innpass her i landet, sier Robertson. 

Andre måter parasitten kan komme inn i landet på er via smittede smågnagere som sniker seg med utenlandske transporter, ved import av bær, frukt og grønnsaker som inneholder smitte, og ved at smittet ulv og rev krysser grensen vår.

Som oftest får mennesker i seg smitten ved at de kommer i kontakt med pels eller avføring fra smittede hunder. Det er sjelden at mennesker smittes ved å spise ville bær og sopp som ikke er varmebehandlet.

- Men siden det tar flere år fra en person smittes og til de første symptomene viser seg, kan det være vanskelig å fastslå hva som er smittekilden, sier Robertson.

Hunder må behandles med ormemiddel

Hun mener Norge bør gjøre hva vi kan for å holde parasitten unna, og da er det svært viktig at hunder ikke tas inn i Norge illegalt og at forskriftene følges når hunder tas lovlig inn i landet.

Alle hunder som bringes fra utlandet og inn til Norge skal behandles med ormemiddel 24 – 120 timer før innreise i Norge. Behandlingen skal utføres av veterinær og dokumenteres i hundens pass (se www.mattilsynet.no).

02 Jun 2014

griser som spiste fett ble mer sosiale og mindre aggressive

Mange forbinder nok ordene fett og kolesterol med overvekt, hjerte/kar-sykdommer og usunn livsstil, men i den siste tiden har forskere argumentert for at selv ikke det beryktede mettede fettet er så ille.

Nå viser en ny dansk studie at fett og kolesterol i maten kan gjøre griser mer sosiale, mindre aggressive og mindre redde. Det er en atferd som forbundet med bedre helse, mener forskerne bak undersøkelsen.

– Undersøkelsen er utført på griser, men sammenhengen gjelder sannsynligvis for mennesker. Fysiologien til griser er svært lik vår. Det vi nå skal finne ut, er hvor mye fett vi skal spise før det er optimalt for vår fysiske og psykiske helse, sier Annika Maria Juul Haagensen, som er hovedfatter på studien og som nettopp har fullført sin doktorgrad ved Institut for Veterinær Sygdomsbiologi ved Københavns Universitet.

Tidligere undersøkelser støtter dette resultatet, konstaterer Lotte Lauritzen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

– Andre undersøkelser av aper og gnagere støtter det forskerne finner her. Samtidig vet vi at hjernecellene våre trenger fett for å skape nye forbindelser og fungere optimalt. For lite omega 3 påvirker for eksempel serotonin-systemet, som er med på å regulere humøret vårt. Det kan føre til depresjon og angst, sier Lauritzen.

Hun har ikke vært med på den nye studien, men forsker selv på de enkelte fettstoffenes betydning for kropp og atferd.

Sukker øker ikke aggressiv atferd

I undersøkelsen så forskerne på hvordan 24 griser endret atferden alt etter hvilket kosthold de fikk. De ble observert fra de var 8 uker til de var 21 uker gamle.

  • Den første gruppen fikk sin vanlige hverdagskost med en energifordeling på 6,8 prosent fra fett, 74,6 prosent fra karbohydrater og 18,2 prosent fra proteiner.
  • Den andre gruppen fikk den samme kosten, men tilsatt sukrose (vanlig sukker). Hver gris fikk mellom 79 og 112 gram sukrose per dag. Sukker består av forfinede karbohydrater, som gjør at kroppen tar opp energien derfra raskere.
  • Den tredje gruppen fikk 42 prosent av energien fra fett, 46 prosent fra karbohydrater og 12 prosent fra proteiner.

Underveis tok forskerne blodprøver fra grisene og så på antall skrammer og skader grisene hadde på huden. Samtidig observerte de grisenes atferd overfor hverandre og hvor nysgjerrige de var.

Resultatet viste at det ikke var noen tydelig endring i atferd mellom den første gruppen og andre gruppen. Den tredje gruppen viste imidlertid mer positiv sosial atferd og mindre fryktrelatert atferd.

Fettstoff hjelper hjernen

Det er ikke bare omega 3-fettsyrer som påvirker utskillelsen av signalstoffet serotonin i hjernen. Et generelt inntak av kolesterolholdig mat er forbundet med et økt utskillelse av signalstoffet serotonin, viser annen forskning, og det var akkurat den typen mat grisene fikk i forsøket, konstaterer Haagensen.

– Det er flere mulige forklaringer på resultatene. Fettet og kolesterolen kan ha økt utskillelsen av serotonin. Det påvirker aggressivitet, depresjon og angst, sier Haagensen.

– Samtidig viser en studie at kolesterol øker gjennomtrengeligheten mellom hjerneceller og blod. Det vil si at det øker overføringen av næringsstoffer fra blodet til cellene.

Den sunne mengden fett

Selv om forskerne testet tre typer kost på grisene – kan de ikke si hvor mye fett som er tilstrekkelig, mener Lotte Lauritzen.

– Det krever flere undersøkelser. Dessuten er det forskjell på griser og mennesker. Så det må utføres flere undersøkelser, og undersøkelser på mennesker, sier Lauritzen.

– Så selv om reaksjonene til griser og mennesker vil være nokså like når de får for lite fett, så vil mennesker sannsynligvis trenge en annen mengde av næringsstoffer før vi får en optimal trivsel.

Aggressivitet er en smart reaksjon

Den mer aggressive atferden kan godt skyldes et medfødt instinkt og en naturlig kroppslig reaksjon, konstaterer Lauritzen.

– Gjennom evolusjonshistorien har vi måttet kjempe for å få nok næringsstoffer. Så det er naturlig at kroppen vår reagerer med aggresjon når vi får for lite mat. Det skal sikre at vi får nok av de livsviktige næringsstoffene, sier Lauritzen.

Referanse:

High Fat, Low Carbohydrate Diet Limit Fear and Aggression in Göttingen Minipigs. DOI: 10.1371/journal.pone.0093821

 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

02 Jun 2014