Daily Archives: June 10, 2014

eldre hadde i snitt 17 ulike pleiere på fire uker

Det er langt mellom sykehjemsplassene for de eldste blant oss. 

Stadig flere eldre blir boende hjemme selv om de både er syke, svake og sterkt pleietrengende. 

Det betyr at flere pleiere må gjøre jobben sin ute i de tusen hjem, noe som krever et høyt bemanningsnivå for å få turnusen til å gå rundt. 

I dette puslespillet taper som regel idealet om å bygge personlige forhold mellom pleier og pasient, det forskerne kaller kontinuitet i pasientpleien. 

- Det er ansett som klinisk sett bra å ha få pleiere å forholde seg til. Disse pleierne vil etterhvert kjenne pasienten godt og oppdage selv små endringer som skjer med pasienten over tid, forteller Edith Gjevjon.

Hun har jobbet i hjemmesykepleien i mange år og har nylig gjort en doktorgradsstudie som for første gang dokumenterer hvor mange ulike personer eldre pasienter må forholde seg til når de mottar daglig og langvarig helsehjelp i eget hjem.

Gjevjon har hentet inn informasjon om 79 pasienter og gjort intervjuer med pasienter, pårørende og ledere i 12 norske kommuner.

Opp til 35 ulike pleiere per pasient

Det viste seg at det er nærmest umulig å sikre kontinuitet i helsepersonellet i en døgnkontinuerlig tjeneste med tre skift. 

Hensynet til arbeidstidslovgivning, arbeidsmiljø, et stort antall deltidsstillinger og økonomi stikker som oftest av med seieren når lederne i omsorgssektoren skal prioritere. 

- Lederne i undersøkelsen uttrykte et ønske om å redusere antall pleiere per pasient – nettopp fordi de vet at det er en fordel for pasienten. Men på den andre siden må de velge bort noe for å oppnå andre mål. Da taper gjerne hensynet til kontinuiteten. Innerst inne syns de ikke at dette er bra, for de har jo sine faglige idealer, sier Gjevjon.

I studien fant hun at en gjennomsnittspasient mottok 51 besøk i løpet av fire uker, i snitt 2,3 besøk per dag. 

Antallet pleiere en pasient måtte forholde seg til i løpet av perioden varierte – fra fem og helt opp til 35, med et gjennomsnitt på 17 ulike pleiere. Pasientene møtte samme person kun tre ganger i løpet av denne perioden. 

Pasientene klager ikke

I motsetning til en allmenn oppfatning av at antall pleiere per pasient er for høyt og bør ned, noe også forskerne konkluderer med, er det én gruppe som syns dette er greit, nemlig pasientene. 

Hele 77 prosent av pasientene syntes at antallet personer de måtte forholde seg til var uproblematisk.

De fleste pårørende derimot – 60 prosent – mente at antallet var for høyt. 

Forskerne er ikke overrasket over at pasienter og pårørende har motsatte syn. Også tidligere forskning har vist at eldre pasienter er mer fornøyd med tjenestene enn deres pårørende er.  

- Det er imidlertid ganske overraskende at så mange pasienter sier det er uproblematisk. Men pasientene kjente stort sett alle pleierne, og de fleste svarte at de hadde møtt alle pleierne i forrige uke. De fleste hadde hatt hjemmesykepleie ofte og lenge, og de opplevde at de ansatte hadde kompetanse, noe som kan forklare dette, sier Gjevjon. 

Ønsker team i hjemmesykepleien 

Er det da et egentlig et problem at pasientene møter så mange forskjellige pleiere? 

Det er slett ikke sikkert, sier Gjevjon, som ønsker et mer nyansert syn på dette med antall pleiere per pasient. 

Det kan nemlig også være et problem hvis det blir for få pleiere per pasient, noe lederne i undersøkelsen påpekte. Pleiere kan for eksempel trenge pauser fra sine faste pasienter fordi de ofte blir blinde på noe som kan vise seg å være alvorlige problemer. 

- Vi skal ikke nødvendigvis henge oss opp i antall. Andre faktorer spiller også inn, som at pasientene blir behandlet ordentlig, at pleierne er kompetente. At det er kvalitet i helsetjenesten, sier Gjevjon. 

Hun påpeker at kvalitet i eldreomsorgen innebærer at tjenestene er helhetlige og at de ansatte har kompetanse.

- Pasientene vi har intervjuet opplever tjenesten gjennomgående positiv, påpeker forskeren. 

I forlengelsen av doktorgradsarbeidet mener Gjevjon en praktisk god måte å organisere hjemmesykepleien på kan være å innføre faste team med et visst antall helsepersonell per pasient. Hvor mange pleiere som bør inngå i et slikt team, tar ikke Gjevjon stilling til. 

Hun mener teambasert hjemmesykepleie kan ta hensyn til både ønsket om kontinuitet, behovet for flere øyne til å vurdere pasienten samt prioriteringene som må tas av lederne. 

- Å tro at vi skal klare idealet om én til to pleiere per pasient i en kontekst med 24-timers tjeneste og tre skift i døgnet, med mange deltidsstillinger og flere besøk om dagen, er helt umulig, sier Gjevjon. 

Uoppdagede muligheter i skiftplanen

Hun ser imidlertid en løsning i selve planleggingen og organiseringen av helsehjelpen.

Gjennom metodeverktøyet, som måler faktisk kontinuitet opp mot høyest oppnåelige kontinuitet, oppdaget Gjevjon og kollegene, et stort paradoks: At kontinuiteten var langt lavere enn det den trengte å være. 

Pleiere besøkte rett og slett ikke samme pasient selv om de ifølge skiftplanen hadde muligheten til det. 

Forskerne fant i løpet av doktorgradsarbeidet ut at hvis de innarbeider formlene for kvalitetsmålene i ledernes planleggingsverktøy, så kan de faktisk regne ut høyeste mulige oppnåelige grad av kontinuitet og planlegge og fordele helsehjelpen ut ifra det.

Den nye metoden kan også måle kontinuitet fortløpende og si noe om kvaliteten på tjenesten, om kontinuitet blir brukt som kvalitetsindikator. 

- Vi får med andre ord tre i en, sier Gjevjon, som nå håper å få teste ut denne metoden videre. 

Referanser:

Gjevjon, Edith R. m.fl.: Measuring interpersonal continuity in high-frequency home healthcare services in Journal of Advanced Nursing, juni 2013

Gjevjon, Edith R. m.fl.: Continuity of case in home health-care practice: Two management paradoxes i Journal of Advanced Nursing, 2012

10 Jun 2014

stumpet røyken da de ble invitert til helsesjekk

Mellom 1974 og 1988 ble over 60 000 nordmenn invitert til helseundersøkelse med blant annet røntgenundersøkelse av lungene.

Hovedhensikten var å se etter tegn på hjerte- og karsykdommer, men en ny analyse har vist en annen og overraskende effekt: Uavhengig av prøveresultatene, synes mange å ha stumpet røyken som følge av deltakelsen i undersøkelsen.

– Vi har gjennomført en ny analyse av data fra mer enn 10 000 røykere blant dem som ble invitert til helsesjekk på 1970- og 1980-tallet, forteller forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

– Dataene viser at overraskende mange sluttet å røyke rett i forkant eller like etter helsesjekken. Det ser ut til at innkallingen til en helsesjekk ga dem en motivasjon til å stumpe røyken.

Inviterte 60 000 til helsesjekk

Ved inngangen til 1970-tallet var hjerte- og karsykdommer et stort og økende problem i Norge, og helsemyndighetene iverksatte mange tiltak for å redusere omfanget.

Ett av tiltakene var at alle personer i visse aldersgrupper i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark – til sammen mer enn 60 000 mennesker – ble invitert til helsesjekk for å avdekke begynnende tegn på, eller høy risiko for, hjerte- og karsykdommer. Statens helseundersøkelser, nå innlemmet i Folkehelseinstituttet, gjennomførte undersøkelsene.

De fleste ble innkalt tre ganger. Undersøkelsene omfattet blant annet røntgenundersøkelse av lungene, blodprøver, veiing og måling og en omfattende kartlegging av kosthold og livsstil. Prosjektet ble videreført som de såkalte 40-åringsundersøkelsene i alle fylkene frem til 1999.

Selv de innbarkede stumpet røyken

Selv om det har gått mange år siden undersøkelsene ble gjennomført, kan de fortsatt gi oss ny og viktig kunnskap.

Undersøkelsene ble gjennomført på en tid da folk i større grad enn nå var villige til å delta i ulike undersøkelser. Fremmøtet var nemlig ekstremt høyt, nærmere 90 prosent. Invitasjonene ble sendt ut god tid i forveien.

– Vår analyse av dataene viser at hele 39 prosent av dem som stumpet røyken omkring den første undersøkelsen i 1974-78, gjorde det i løpet av de siste tre månedene før de kom til undersøkelsen, forteller Bretteville-Jensen.

– Selv blant de mest innbarkede røykerne, de som hadde røykt i mer enn 25 år, var det mange som stumpet røyken etter at de hadde fått en invitasjon.

Effekten av selve undersøkelsen ble opprettholdt også etter at man hadde tatt hensyn til en rekke andre faktorer som kunne påvirke røykestoppen.

– Det er generelt vanskelig å få folk som har røykt lenge til å slutte, men selv etter mange år som røyker er det store helsegevinster ved å slutte. Derfor er det et viktig funn når vi ser at selv mange langtidsrøykere sluttet når de ble innkalt til lungescreening, sier Bretteville-Jensen.

Grenser for skattlegging

Forskningsleder Bretteville-Jensen mener at helsemyndighetene bør se nærmere på hva man kan lære av den nye analysen. Skjerpingene i røykeloven og andre virkemidler har ført til en kraftig nedgang i antallet røykere, men det er fortsatt mange som røyker.

Å bare pøse på med mer av de tradisjonelle virkemidlene mot røyking, som skattlegging, restriksjoner og informasjon, kan være både lite fruktbart og politisk vanskelig.

– Det er grenser for hvor høye skatter som kan legges på tobakk, før alle drar til Sverige for å handle. Det er grenser for hvor mye mer generell informasjon man kan gi, når alle i praksis allerede vet at det er skadelig å røyke. Det er også grenser for hvor mange restriksjoner man kan pålegge. Myndighetene trenger nye virkemidler for å redusere antallet røykere ytterligere, sier Bretteville-Jensen.

De nye analysene viser altså at mange stumpet røyken når de ble invitert til helseundersøkelse.  Dette er i seg selv ikke et godt argument for å begynne å kalle inn alle i hele Norge til liknende undersøkelser i våre dager.

Konfrontasjon virker

– Det ville være ekstremt dyrt, og antakelig lite effektivt i forhold til den helsegevinsten man kan oppnå. Blant annet er jo røykerandelen mye lavere i dag enn den var på 1970- og 1980, påpeker Bretteville-Jensen.

– Men det man kan ta lærdom av, er at det har en effekt å konfrontere røykere med helsesituasjonen sin på en veldig konkret måte. Kanskje man kunne oppnå en god effekt hvis for eksempel fastlegene begynte å gi tilbud om en oppfølgende helseundersøkelse til sine røykende pasienter.

– Jeg mener at våre funn i denne undersøkelsen taler for at en slik tilnærming ville stimulere flere av dem til å stumpe røyken. Vi trenger uansett nye virkemidler hvis vi skal oppnå det langsiktige målet om et røykfritt Norge, sier Bretteville-Jensen.

Referanse:

Bretteville-Jensen, A., Biørn, E. & Selmer, R.: Does screening participation affect cigarette smokers’ decision to quit? A long-horizon panel data analysis. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 31(2), pp. 123-224. 2014

10 Jun 2014

- kan ikke leve med så høye tall

- Dette er et problem og viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før det er pasienten og mennesket som trenger hjelp fra felleskapet sitt behov som settes fremst når vi tilbyr hjelp, uttaler Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, til forskning.no. 

Han har fått presentert studien som viser at et utvalg pleietrengende eldre i ni ulike kommuner måtte i snitt forholde seg til 17 forskjellige pleiere i løpet av fire uker. Noen møtte opp mot 35 ulike ansatte i hjemmesykepleien.

- Jeg mener vi ikke kan leve med at folk skal måtte forholde seg til så mange ansatte i løpet av en så kort periode, sier Micaelsen. 

Mer penger til kommunene

Han mener kommunene må ta ansvar for å løse problemet, og utfordrer regjeringen til å øke kommunenes inntekter til neste år.  

- Ledelsen i kommunene må arbeide systematisk med kvalitetsarbeid rundt organiseringen av tjenesten og i størst mulig grad tilby ansatte som ønsker det hele stillinger. Da blir det enklere å få turnuser til å gå opp uten at eldre mennesker skal måtte forholde seg til så mange av gangen. I tillegg trenger vi å satse på kapasitet, sier han.

Han mener kommunene må settes i stand til å ansette flere og øke kompetansen til sine ansatte.

- Derfor mener Arbeiderpartiet at Norge bør øke inntektene til kommunene neste år langt kraftigere enn det H/Frp-regjeringen forslår. 

Egen koordinator i kommunene

Statssektretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke love mer penger, men setter klare forventninger til kommunene. 

- Denne regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste, og det er pasientenes behov som skal være styrende for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. 

- Jeg mener derfor det bør være et mål for kommunen at de som har behov for omsorgstjenester har en koordinator, og at kommunen søker å begrense antall forskjellige personer så langt det er mulig, uttaler hun i en epost til forskning.no.

Hun påpeker videre at regjeringen jobber sammen med KS gjennom avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, for å utvikle en omsorgstjeneste som tar hensyn til dette.

- Det er også viktig at kommunene bruker individuell plan, sier hun.

- Fritt brukervalg

Frps helsepolitiske talsperson Kari Kjønaas Kjos mener studien viser at det er betydelige behov for forbedringer.

- Det må være et mål at eldre og pleietrengende skal ha få pleiere å forholde seg til, for å sikre trygghet og stabilitet, sier hun. 

Hun viser til regjeringsplattformen, der det blant annet står at det skal nedsettes et arbeidsutvalg for å utrede utnyttelse av arbeidskraften de neste tiårene, og å redusere ufrivillig deltid. 

- Fritt brukervalg kan også være en viktig faktor, da den eldre selv gis mulighet til å velge mellom ulike tilbydere. Konkurranse stimulerer tilbyderne til stadig å forbedre seg, sier hun. 

Til Aps utfordring om å øke inntektene til kommunene svarer hun at dette allerede er ivaretatt gjennom regjeringens planlagte vekst i frie inntekter til kommunene for 2015. 

10 Jun 2014

lettbrus hjelper mot overvekt

Det er lurt å drikke lettbrus for mennesker som vil ned i vekt. Ihvertfall ifølge en ny, klinisk studie som har sett på om det å drikke lettbrus har en effekt sammenlignet med vann som en middel for vektreduksjon.

Dermed kan debatten om lettbrus er gunstig ved vektreduksjon eller ikke, blusse opp igjen. Tidligere studier har tydet på lettbrus kan gi vektøkning. 

Denne studien blir publisert i juniutgaven av tidsskriftet Obesity. Den er finansiertav foreningen for de amerikanske drikkeprodusentene; The American Beverage Association.

Brus eller vann

Den kliniske studien ble utført på 303 personer som ble tilfeldig inndelt i to grupper. Den ene skulle drikke ulike sukkerfrie drikker, den andre fikk bare drikke vann.

Gruppen som fikk drikke lettbrus, måtte innta minst 7 desiliter pr dag av valgfritt merke, smakstilsatt vann eller sukkerfri te. I tillegg fikk de drikke ubegrenset med vann.

Kontrollgruppen fikk bare drikke samme mengde vann. De fikk også spise mat tilsatt kunstige søtningsmidler, som yoghurt, vingummi og iskrem, men fikk ikke tilsette kunstige søtningsmidler i kaffen eller teen. 

Begge gruppene fulgte forøvrig samme vektreduksjonsprogram med identiske dietter og treningsprogram. Studien varte i 12 uker. 

Gikk ned 2 kg mer

Deltakerne i gruppen som fikk drikke lettbrus, gikk ned i gjennomsnitt 6,5 kilo. Kontrollgruppen gikk ned 4,5 kilo. Det vil si at lettbrus-drikkerne gikk ned 44 prosent mer. 

Når forskerne regnet vekttapet som andel av opprinnelig kroppsvekt, fant de at 65 prosent i lettbrus-gruppen ble kvitt 5 prosent av kroppsvekten. I kontrollgruppen reduserte 43 prosent kroppsvekten med 5 prosent. 

Forskerne rapporterte også at lettbrus-gruppen følte seg mindre sultne. De viste også forbedring i blodverdier når det gjaldt både totalt kolesterol og «farlig» kolesterol. Begge gruppene fikk redusert midjemål og blodtrykk.

– Belønningseffekt

Kostholdsekspert og indremedisiner Fedon Lindberg mener forklaringen kan være at lettbrus gir en viss belønningseffekt i hjernen.

– Lettbrus gir ikke like sterke effekter i hjernens belønningssystem som sukkerholdige drikker, men også lettbrus utløser til en viss grad de samme velbehagshormonene, som serotonin, endorfiner og dopamin, sier Lindberg til forskning.no.

Tidligere hjerneskanningsstudier har vist en viss aktivitet i hjernens belønningsområder, ifølge Lindberg. – Dette kan gi psykiske effekter som kan virke stressdempende og dempende på lysten til å overspise som enkelte personer har, sier han. 

Han tar forbehold om at studien er godt kontrollert for type mat gruppene fikk spise. Lindberg peker på at individuelle forskjeller knyttet til hvorfor personene i utgangspunktet var overvektige, kan ha spilt inn.

Motsatte resultater

Tidligere studier har vist motsatt effekt av lettbrus ved vektreduksjon. I 2012 viste en studie at lettbrusinntak kan føre til økt midjeomkrets. En annen studie viste i 2013 at lettbrus riktignok kan få brukerne til å spise mindre søtsaker, men at de gjerne tar igjen med å spise mer av andre matvarer.

Atter andre studier har vist at høyt inntak av lettbrus kan ha langtidsskadelige effekter på kroppen. 

Professor Louis J. Aronne, som er spesialist i indremedisin og vektreduksjon ved New York-Presbyterian/Weill Cornell, mener at moderat inntak av sukkerfrie leskedrikker er trygt, og ikke vil ødelegge planer om å gå ned i vekt. 

– Studier på barn har vist at lettbrus virker preventivt på vektøkning. Forskning viser at de er bedre enn sukkerholdige drikkevarer, skriver han i en epost til CBS News. 

Referanse:

John C. Peters, Holly R. Wyatt, Gary D. Foster, Zhaoxing Pan, Alexis C. Wojtanowski, Stephanie S. Vander Veur, Sharon J. Herring, Carrie Brill, James O. Hill, The Effects of Water and Non-Nutritive Sweetened Beverages on Weight Loss During a 12-week Weight Loss Treatment Program, Obesity (2014) 22, 1415–1421. doi:10.1002/oby.20737

10 Jun 2014