Daily Archives: June 22, 2014

testar om elevane blir smartare av fysisk aktivitet

- For ti år sidan ville ein time dagleg fysisk aktivitet i skulen ha vore ein hårreisande tanke. Å stele frå timane i klasserommet kom ikkje på tale. Men no er tida inne for ei grunnleggjande endring i korleis vi tenkjer skule, meiner Geir Kåre Resaland, førsteamanuensis innan idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Han har forska på feltet i ti år, og har blant anna vist at 60 minutt med dagleg fysisk aktivitet i skulen gjer store helsevinstar. Særlig for elevane med dårlegast utgangspunkt. 

I løpet av skuleåret 2014-2015 skal han teste ut hypotesen at fysisk aktivitet ikkje berre gjer barn friskare, men også smartare.

Forskings- og utviklingsprosjektet Active Smarter Kids (ASK) kostar kring 30 millionar, involverer 1200 femteklassingar i Sogn og Fjordane, 60 lærarar og meir enn 40 forskarar. Om hypotesen er rett, kan opplegget bli ein del av pensum i alle norske skular.

Kappspring mot 47

Som i den tidlegare studien er det også nå elevar ved Trudvang skule i Sogndal som er prøvekaninar. 

Vi møter dei ein dag i april mens elevane i tredjeklasse har matematikk. Det skjer heilt utan stolar, bord eller bøker, og liknar meir på ein gymtime enn ein mattetime. 15 elevar står kring ei grasbane og held opp eit tal kvar, medan ei lita gruppe er samla i midten.

– Femti minus tre! roper ein lærar.

Ein augneblink med nøling og forvirring – så spring elevane mot han som held opp talet 47. Førstemann som kjem fram byter plass med guten. Slik held dei fram, i eit system som elevane tydelegvis har godt inne. Dei spring og reknar, reknar og spring, om kvarandre.

– Kjedeleg å sitte

I ein pause tek to jenter seg tid til å forklare kva dei gjer, og seie litt om kva dei synest om å lære matematikk på dette viset:

– Det er betre å lære noko ute enn å lære det inne, meiner Siri Munthe Olsen frå 3C.
– Vi får meir frisk luft slik, seier klassekameraten Ingvild Eikevik.
– Men korleis er det å lære ting samstundes med at de spring?
– Bra, for det er mykje gøyare. Å sitje på ein stol er kjedeleg og vondt! seier Ingvild.

Ikkje berre kjedeleg og vondt, men også farleg for helsa: Ifølgje WHO, Verdsorganisasjonen for helse, er fysisk inaktivitet i ferd med å bli det største offentlege helseproblemet i det 21. hundreåret.

Folkehelseinstituttet har lenge fremma rådet om at barn bør vere fysisk aktive i minst ein time kvar dag, og vaksne i ein halvtime. I mars i år blei tilrådinga utvida til å inkludere eit punkt om stillesitting. Tida brukt til stillesitting bør avgrensast, og stykkast opp med aktive periodar, heiter det no.

– Å sitje i ro er ikkje bra for oss menneske. Barn skjønar dette intuitivt, og rører på seg heile tida, påpeiker Resaland. Men hittil har skulen, med all stillesittinga i klasseromma, umedvite bidrege til å avlære dei denne grunnleggjande kroppslege kunnskapen.

Jamnar ut helseforskjellar

Per i dag er førebyggjande folkehelse ikkje nedfelt i skulens mandat, men det burde det vore, meiner rektor Bjarte Ramstad ved Trudvang skule i Sogndal.

I 2004-2007 var skulen prøvekanin i doktorgradsarbeidet til Resaland. Då innførte dei ein time med dagleg fysisk aktivitet for fjerde- og femteklassingane.

– Vi kunne ha avslutta prosjektet i 2007, då doktorgradsarbeidet var ferdig. Men vi var så nøgde med dei pedagogiske resultata at vi har halde fram med dette sidan. Erfaringa vår er at vi med ein auke i fysisk aktivitet får rolegare, sosialt flinkare elevar som er meir villige til å lære, seier rektoren.

Gjennom 14 år i skulevesenet har Ramstad sett dei sosiale forskjellane som finst i elevkulla. Korleis elevane som er råka av overvekt, dårleg motorikk eller svak fysisk form, ofte har andre problem i tillegg. Han har sett korleis det gjerne heng saman med situasjonen heime. Sosiale forskjellar blir reproduserte, både når det gjeld helse og utdanning.

– Meir og meir tenkjer eg at desse ulikskapane er slikt som skulen kan og bør gjere noko med. Doktorgradsarbeidet til Resaland viste tydeleg at det er mogleg å utjamne helseforskjellar, seier Ramstad.

I prosjektet såg Resaland på kva dagleg fysisk aktivitet hadde å seie for blodtrykk og andre fysiske mål som heng saman med risikoen for hjarte- og karsjukdommar. I utgangpunktet hadde opptil 25 prosent av elevane verdiar som tilsa ein auka risiko for slike sjukdommar.

På slutten av forskningsprosjektet og to år med dagleg fysisk aktivitet på Trudvang, hadde bildet endra seg kraftig. Den svakaste kvartilen i elevgruppa var alle heva opp over fareterskelen, og ingen hadde lenger auka risiko for hjarte- og karsjukdommar. Den største framgangen viste seg hos dei elevane som hadde dårlegast utgangspunkt.

Helsefarleg rikdom

– I hovudet mitt er det ikkje fnugg av tvil. Det er i skulen vi må setje inn tiltaka om vi vil førebyggje dei store livsstilssjukdommane, seier Resaland.

Han peikar på at Norge ikkje ligg spesielt godt an helsemessig, i europeisk målestokk. I likskap med Saudi-Arabia, ein annan rik oljenasjon, ligg vi høgt når det gjeld diabetes type 2. Mykje tydar på at det å vere rik, ikkje er spesielt bra for helsa.

Skjermbasert underhaldning, auken i bilismen, meir urbaniserte nærmiljø, lite tid til frileik, auka tid i institusjon og meir frykt for alskens utandørs farar, er seks sentrale faktorar som bidreg til at tiåringar i Noreg rører seg langt mindre enn før, meiner Resaland.

– Med ei så sterk tru på fysisk aktivitet, er det ikkje ei fare for å leite berre etter det svaret du sjølv vil ha om samanhengen mellom fysisk aktivitet og læring? 

– Solid vitskapleg metode sikrar oss mot dette. Vi brukar objektive mål og statistisk analyse for å følgje utviklinga i helsa og trivselen til barna. Læringa blir målt gjennom nasjonale prøver, i samarbeid med utdanningsdirektoratet.

Kva om det fører til avskrekking?

Då ASK-studien blei presentert under konferansen The Complexity of Obesity tidlegare i juni, fekk Resaland spørsmålet: Kva om barna opplever timane med fysisk aktivitet i skulen som berre tvang og eit ork? Kva om det fører til avskrekking, heller enn livslange, gode vanar? Tunge eller usunne barn blir raskt marginaliserte under klassiske gymtimar, blei det påpeikt.

– Prosjektet er fantastisk, og det er berre å håpe at dette er eit skritt mot å integrere folkehelsetenking i skulen. Samtidig må vi passe på å ikkje stille forskingsspørsmålet for smalt, og late det berre handle om skuleresultat og biomedisinske resultat. Vi må også vere merksame på kva som skjer i liva til barna vidare, sa den engelske fedmeforskaren Harry Rutter.

At fysisk aktivitet er bra for barna på svært mange plan, er det ikkje nokon tvil om. Men det vesentlege er å finne ut kva som skal til for å få dei til å integrere dette i liva sine på sikt. Det er det som er vanskeleg.

Denne utfordringa ser Resaland. Difor er utviklingsdelen av prosjektet minst like viktig som å få svar på forskingsspørsmåla, meiner han.

– Berre ved å jobbe tett med skulefolk, vil det vere mogleg å utvikle gode opplegg som fremmer læring som også tek omsyn til at barn er ulike. Det er krevjande, men verdt det, meiner han. 

Ikkje eit aktivt folkeslag lenger

– Vi er komne dit at den einaste berekraftige strategien for å bøte på folkehelseutfordringane er ei massiv satsing på førebygging, meiner han.

Seksåringane følgjer omtrent tilrådinga frå helsestyresmaktene om ein time med dagleg fysisk aktivitet. Men sidan går det jamt nedover, og berre ein av fem vaksne greier å følgje tilrådinga om å røre på seg ein halvtime kvar dag. Nordmenn er ikkje eit aktivt folkeslag lenger, men ein nasjon der majoriteten av vaksne lever eit stillesitjande liv.

– Styresmaktene har tidlegare innført knallharde tiltak i kampen mot tobakk og alkohol. Vi er faktisk blant dei flinkaste landa i verda på dette. No er det på tide vi tek like sterkt tak i fysisk inaktivitet, meiner Resaland.

Integrert i andre fag

Trass alvoret i situasjonen, og dei mange gode argumenta: Å innføre ein time dagleg fysisk aktivitet i grunnskulen er langt ifrå ei enkel oppgåve. Skulen er eit system, påpeiker professor i statsvitskap Øyvind Glosvik, ein av forskarane i ASK-studien. Og for å påverke dette systemet, må ein handle på lag med det.

Først og fremst må endringa skje på skulens premiss, og passe inn i skulens mandat, som er å oppfylle opplæringslova. Med andre ord: Det blir viktig å bevise at fysisk aktivitet ikkje berre gjer barna sunnare, men også fremmer læring. 

– Viss ikkje lærarane har tru på endringa, så vil prosjektet mislykkast. Vi må ha med oss pedagogane, seier Glosvik.

Timeplanen er full

Rolla hans i prosjektet er å sjå på korleis kunnskapen som kjem fram gjennom ASK-studien, kan omsetjast i handling. Gitt at det finst ein samanheng mellom fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, er det tre ting som må skje for at denne kunnskapen blir integrert i skulevesenet:

• Kunnskapen må bli skriven inn i kunnskapen om læring som finst frå før av – komme med i lærebøker og faglege artiklar.
• Ein må utvikle nye undervisningsprogram med fysisk aktivitet som metode.
• Ein må byggje dette inn i den praktiske skulekvardagen.

Timeplanen for grunnskulen er alt full – det er ikkje slik at lærarane har ledige timar til overs til ekstra fysisk aktivitet. Difor må fysisk aktivitet bli innebygd i faga som finst frå før av, som eitt av fleire pedagogiske metodeval. I form av slikt som glosestafettar og matematiske lagspel i det fri, mellom anna.

– Men kvifor er det skulen som må ta på seg å syte for at barn er fysisk aktive? Har ikkje lærarane og skulen meir enn nok frå før av med å lære barna basisfaga?

– Berre i skulen kan vi nå ut til alle barn. Også dei svakaste. Ei rekkje internasjonale studium peikar dessutan mot at barn som får meir fysisk aktivitet i skulen, på kostnad av dei tradisjonelle faga, ikkje blir svakare i faga – heller tvert imot. Dei rapporterer også om høgare grad av trivsel og mindre psykiske problem, seier Geir Kåre Resaland.

Ei samfunnsendring

I løpet av det siste året har Trudvang skule motteke besøk frå kring 160 lærarar, rektorar og skulebyråkratar frå heile landet, som også ønskjer å ta tak i fysisk aktivitet og førebygging.

Den store interessa kan peike mot at Skule-Noreg er klar for endringar på dette feltet.

Sylling skule i Lier er ein av dei som har blitt inspirert av Trudvang, og innført 60 minutt dagleg fysisk aktivitet for alle elevar frå 1. til 10. Klasse. Også der har dei vore nøgde med korleis dette har fungert.

At Sogndal har opplevd å liggje som den fjerde beste kommunen i landet på nasjonale prøvar i matematikk og norsk frå 2008-2012, styrkjer trua på at opplegget er bra for læring.

Likevel: Forskingsresultata må på plass før ei gjennomgripande endring kan skje i heile landet. Sjølv om internasjonale studiar peikar mot at det finst ein samanheng mellom fysisk form og korleis hjernen fungerer, er desse studiane ikkje solide nok. Det trengst objektive mål av fysisk aktivitet, betre teoretisk rammeverk og betre statistiske analysar.

– Å gjennomføre dette er eit omfattande tverrfagleg prosjekt, der skuleverket i Sogn og Fjordane har sagt seg villig til å fungere som laboratorium, seier prosjektleiaren for ASK-studien, Sigmund Anderssen frå Norges Idrettshøgskole.

58 skular

Logistikken, som Resaland har ansvaret for, er komplisert: 58 skular er involverte. 28 av desse skal introdusere ein times dagleg fysisk aktivitet for femteklassingane. Den andre halvparten er kontrollgruppe som held på dagens nivå – to gonger 45 minutt med fysisk aktivitet i veka.

Det blir omfattande målingar av elevane før og etter prosjektet. Dei skal følgjast opp på skuleprestasjonar, trivsel, fysisk aktivitet, blodverdiar, muskelstyrke og motorikk, mellom anna.

– Eg håpar vi i Sogn og Fjordane kan lage ein modell saman som heile Skule-Noreg kan ta i bruk. At skulen får ansvar for førebyggjande folkehelse, er avgjerande for om vi vil greie å gjere noko med dei tyngste helseproblema i samfunnet vårt, seier han.

Referanser: 

Resaland, Geir Kåre: Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children – Effects of a two-year school-based daily physical intervention. The Sogndal school-intervention study. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole, 2010. Samandrag

22 Jun 2014

barn kan bestikkes til å spise sunt

Barn flest foretrekker søtt fremfor sunne snacksvarianter. Noen barn nekter plent å smake på sunne alternativer. Så hvilke triks kan stakkars foreldre ty til for å få barna til å like frukt og grønt?

Nå viser en ny, amerikansk studie at en liten bestikkelse kan gjøre susen. 

Kjeks eller tørket mango

Forskerne ville finne ut om barna lot seg bestikke til å spise noe de ellers ikke ville ha valgt til dessert. De allierte seg med betjeningen på 24 Kids Cafe-er rundt om i Chicago. Dette er kafeer hvor barn fra lavinntektsfamilier kan komme og få et gratis måltid etter skoletid.

I alt 1500 barn mellom seks og 18 år fikk tilbud om en porsjon gratis snacks. Enten kunne de velge en kjeks med sjokolade eller kanel og sukker, eller en liten skål med tørket frukt (banan eller mango). 

Armbånd og nøkkelringer

I noen av kaféene ble barna tilbudt en liten belønning hvis de valgte frukten. Premiene var enkle armbånd, penner eller nøkkelringer, verdt rundt tre kroner (50 cent).

For å få premien måtte de spiste opp frukten mens de var i kaféen.

I kontrollkaféene ble ikke barna tilbudt belønning for å velge fruktporsjonen. Forsøket pågikk over flere uker, og barna fikk samtidig en tre minutter lang forklaring om at frukt er sunt. 

Firedobling

Imens satt forskerne og observerte hva barna valgte. De så snart at belønning ga merkbar effekt:

Over fire ganger så mange barn valgte frukt om de ble lovet en liten gave som belønning for det sunne valget.

Blant barna som ikke fikk tilbud om premie, valgte 17 prosent frukt. Blant barna som ble fristet med belønning for det sunne valget, foretrakk 75 prosent frukt.

Av de barna som ble tilbudt premie, var det også flere som spiste opp frukten enn blant dem som valgte frukt uten å bli tilbudt belønning for det. 

Langtidseffekt

Så kom spørsmålet: Var det bare på grunn av premien at barna orket å trøkke i seg den tørkede frukten én enkelt gang?

Nei, forskerne fant en langvarig effekt hos barna som hadde latt seg lokke til å prøve nye smaker. Det var en betydelig andel av de premie-fristede barna som senere frivillig valgte koppen med tørket frukt, fremfor kjeks. 

Studien av John List ved Universitetet i Chicago og Anya Savikhin Samek ved Universitetet i Wisconsin-Madison er nylig publisert i National Bureau of Economic Research. Den viser også at kunnskap om riktig kosthold i seg selv ikke får barn til å endre matvaner.

Derimot nytter det med kunnskap kombinert med belønning for å få barn til å spise mer frukt og mindre godterier. Forskerne mener dette er et nyttig middel til å få barn til å velge sunne matvaner tidlig.

«Godtelov» og dulting

Professor Ellen Kathrine Nyhus ved Universitetet i Agder har forsket mye på forbrukeradferd og forbrukerøkonomi. Hun kjenner ikke til lignende studier i Norge.

– Men dette er en morsom studie. Det minner meg litt om det barna her i sør kaller «godtelov». De avtaler med foreldrene at de ikke skal spise godteri i en periode, for eksempel et halvt år, og så får de pengebelønning for det, sier Nyhus.

Barna spiser forhåpentlig litt sunnere i perioden det varer, og de får trent seg i å si nei takk og stå i mot fristelser. Det virker jo for en del, og slike insentiver er ikke noe nytt.

Slik premiering kalles nudging (eller oppmuntring på norsk), og handler om å utforme situasjonen rundt en beslutning slik at sannsynligheten for et ønsket utfall blir større – i dette tilfellet å velge søt tørket frukt, forklarer professoren.

Mulig negativ langsiktig effekt

Men belønningen må ikke være så høy at barna kan gå og kjøpe seg kjeksene de valgte bort for belønningspengene, påpeker hun: – Da får jo de smarte barna begge belønningene.

En annen bekymring hun har, er at den langsiktige effekten kan bli negativ: Man kan risikere at barna vil ikke spise sunt hvis de ikke får belønning.

– Det kan bli ganske uholdbart dersom ethvert måltid skal bli en forhandlingssituasjon.

Viktig å lære barn selvkontroll 

Professoren mener grunnlaget for mange typer atferd læres i barndommen. Foreldre kan hjelpe barna til å få gode vaner. 

– Mye slik atferd har å gjøre med valg der vi kan ha konkurrerende preferanser: Det vi vil ha nå, og det vi vil oppnå på lang sikt. 

Valg når det gjelder mat og trening er eksempler på dette – men også pengebruk og lekselesning. 

– For å nå langsiktige mål er gode vaner og selvkontroll viktig, slik at de klarer å styre impulsene til å gi etter for umiddelbare fristelser. Det letteste er å lære å unngå fristelsene.

 

Så for barna hadde det vært lettest om sjokoladekjeksene ikke var tilgjengelig i Kids Café-er, sier Nyhus. 

Endrer ikke holdninger

Man endrer ikke kunnskapsnivået, holdningene eller egenskaper hos barna med slike metoder, påpeker professoren. Kanskje med unntak av at de lærer at de liker den søte frukten. Slike oppmuntringer kan være nyttig  for valg en tar sjeldent, som organdonasjon eller deltakelse i pensjonsordning, understreker hun. 

Men det blir en omfattende jobb å arrangere slikt for beslutninger som tas mange ganger daglig.

– Så i slike tilfeller vil jeg vel anbefale andre måter å påvirke barn og unges matvaner enn belønning hver gang de velger sunt, konkluderer professor Nyhus. 

Redusert levealder

Håpet til de amerikanske forskerne er at slike tiltak kan redusere noe av overvektsepidemien i landet. Dagens amerikanere er de første i historien som ligger an til å leve kortere enn den forrige.

Myndighetene konstaterer at det må til en stor endring i matvaner for å snu trenden med stadig økende midjemål. Det er viktig at barna får sunne matvaner tidlig, fordi grunnlaget for hva vi liker av mat, utvikles i tidlig alder.

Referanse: John A. List, Anya Savikhin Samek, The Behavioralist as Nutritionist: Leveraging Behavioral Economics To Improve Child Food Choice and Consumption, The National Bureau of Economic Research, Working Paper No. 20132

22 Jun 2014

hjernene til lavt utdannede eldes raskere

Det er ikke alltid enkelt å bli gammel. Ledd og muskler blir dårligere, og hjernen blir langsommere. Men for noen går det raskere enn for andre.

Det viser en ny dansk undersøkelse, publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping. Forskerne viser at det er personer med lav utdanning, eller jobber som krever lite utdanning, som rammes hardest av svekkelser av mentale eller kognitive evner fra de er 20 til de er 57 år.

– Det var en betydelig forskjell når man så på deltakernes utdanning og hva de arbeidet med. Det ser ut til at daglig utfordring av intellektet motvirker effekten av alderdommen, sier Egill Rostrup, overlege ved Glostrup Hospital og seniorforsker bak undersøkelsen.

Usunn livsstil er ikke forklaringen

Tidligere undersøkelser viser at folk med lavere inntekt og utdanning har en tendens til å leve usunt og trene mindre. Det er en livsstil som øker risikoen for demens og aldring av hjernen.

– Vi forventet å se et flertall av røykere og overvektige i den gruppen med størst svekkelser. Men det var overraskende nok ikke tilfellet, sier Rostrup.

– Den opplagte tolkningen er at personer med lavere utdanning har jobber som krever mindre mentalt. De eldes raskere fordi de ikke trener sine kognitive funksjoner i samme grad.

Langtidsstudie avslører utvikling

Den danske undersøkelsen brukte data fra 2400 menn født i København-området i 1953, samlet over en periode på 57 år. De ble testet fysisk og mentalt da de var 20 år – en undersøkelse som tilsvarer militær sesjon – og så igjen da de var fylt 57. Forskerne hadde altså data for deltakernes fysiske tilstand, vekt og røykevaner. Dessuten målte de deltakernes IQ.

Forskerne valgte de 100 friske menn som klarte seg svært godt (i forhold til da de var 20 år), og 100 friske menn som klarte seg dårlig. De utvalgte ble invitert til Glostrup Hospital, hvor de ble hjerneskannet mens de skulle utføre en oppgave.

– Vi ba deltakerne om å ligge helt stille i MR-skanneren uten å foreta seg noe. I korte perioder ble det tent et blinkende lys i skanneren, og samtidig skulle de bevege fingrene, sier Rostrup.

Dermed kunne forskerne se hvordan deltakernes hjerneaktivitet skiftet fra hvileaktivitet i hjernens «default mode network» (se faktaboks) til en opgaveløsende aktivitet i hjernen. Det er et skifte man blir dårligere til med alderen.

Hjernegymnastikk beskytter

Hjerneskanningene viste at deltakerne med lavest utdanning hadde en dårligere omstilling. Det er et tegn på aldring, konstaterer Rostrup.

– Hos unge går hjernen raskt og effektivt fra hvileaktivitet til en aktivitet rettet mot å løse en oppgave. Men hos eldre, og særlig hos demente eller Alzheimers-pasienter, er omstillingen langsom og ineffektiv, sier Rostrup.

Resultatet peker altså på at hvis man har en utdanning eller en jobb som utfordrer hjernen, så er man bedre rustet mot å utvikle demens og motvirke generell aldring av hjernen.

– Jo bedre hjernen vår klarer denne omstillingen når vi er 60 år, jo bedre stilt er vi når vi blir 80 når det gjelder å klare hverdagens oppgaver og motvirke de symptomene vi særlig ser hos demente og Alzheimers-pasienter, sier Rostrup.

– Det var bare en mindre effekt, og deltakerne var ikke nødvendigvis på vei til å utvikle demens. Det er imidlertid en biologisk indikasjon på alderdom.

Kan kanskje forebygge demens

Den nye studien er veldig interessant og baserer seg på et stort datagrunnlag som man normalt ikke har til rådighet, mener Simon Fristed Eskildsen, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og forsker ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab.

Han mener undersøkelsen kan være en brikke i forståelsen av demens og Alzheimers.

– Det er interessant hvis vi kan forutsi om folk vil utvikle demens og Alzheimers. Da kan vi forebygge symptomene. Det kan for eksempel være gjennom en omlegging av livsstil, slik at man trener mer. Eller at man trener hjernen, sier Eskildsen. Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen, men forsker i biomarkører i hjernen i forbindelse med Alzheimers.

Fra et medisinsk perspektiv er det interessant å kunne fange opp pasienter i et tidlig stadium av demens, slik at sykdommen ikke er så fremskreden at man ikke kan gjøre noe.

– Demens er vanskelig for den enkelte og de pårørende, og en stor økonomisk belastning for samfunnet. Derfor er resultatet spesielt interessant siden det kan være en hjelp til å forstå og forebygge demens og Alzheimers, sier Eskildsen.

Må testes på enkeltpersoner

Undersøkelsen er imidlertid bare et lite skritt mot å kunne forutsi demens og Alzheimers, siden forskerne normalt ikke kjenner den enkelte persons kognitive prestasjoner i ulike aldre, mener Eskildsen.

– Det er veldig spennende hvis vi kan utvikle en metode for å måle svekkelsen hos enkeltpersoner. Her ser forskerne på store grupper over en lang periode, for å kunne si noe om utviklingen. Den informasjonen har man sjelden til rådighet som lege, sier Eskildsen.

Inntil videre ser det ut som det lønner seg å trene – ikke bare kroppen, men også hjernen – hvis man ønsker å holde seg ung så lenge som mulig.

Referanse:

Naja Liv Hansen m.fl.:Subclinical cognitive decline in middle-age is associated with reduced task-induced deactivation of the brain’s default mode network, Human Brain Mapping (2014), DOI: 10.1002/hbm.22489.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Jun 2014