Daily Archives: July 18, 2014

p-piller krymper eggstokkene

Ny forskning viser at eggstokkene er omkring 47 prosent mindre hos kvinner som tar p-piller, enn hos dem som ikke tar p-piller.

– Hvis vi bare ser på de unge kvinnene mellom 19 og 30 år, er størrelsen redusert med 52 prosent, forteller Kathrine Birch Petersen, som er forsker ved Rigshospitalet i Danmark.

Hun understreker at fenomenet er ufarlig, og at eggstokkene vender tilbake til normal størrelse når man slutter med pillene.

Unge eggstokker ser gamle ut

Den nye undersøkelsen er foretatt på 833 kvinner som har besøkt fertilitetsrådgivningen ved Rigshospitalet i perioden fra august 2011 til april 2014. De var i alderen 19 til 46 år.

Forskerne fikk inspirasjon til å utføre undersøkelsen fordi de undret seg over at en del unge kvinner som besøkte klinikken, så eldre ut enn det de var, rent fruktbarhetsmessig.

– Unge kvinner har som regel store, flotte eggstokker. Kvinner som er på vei mot overgangsalderen, har små eggstokker uten særlig mange egganlegg, forteller Petersen.

En del unge kvinner som hadde brukt p-piller, hadde eggstokker som så ut som om de var på vei inn i overgangsalderen.

Slik testes kvinners fruktbarhet

Mens menn kan produsere sæd hele livet, blir kvinner født med et bestemt antall egg. Antallet ses på som et uttrykk for hvor fruktbar en kvinne er.

Legene kan imidlertid ikke telle antallet direkte. De bruker derfor indirekte tester, forklarer Petersen.

Ifølge den nye forskningen kan bruk av p-piller gjøre at testene gir uriktige resultater.

– Det ser ut som man har færre egg enn man faktisk har, forklarer Petersen.

Hun understreker at den nye undersøkelsen tar høyde for faktorer slik som alder, fedme, røyking og lignende som kan påvirke kvinners egg-reserve

Internasjonal oppmerksomhet

Kathrine Birch Petersen sier at effekten ser ut til å være midlertidig, og antagelig forsvinner etter tre til seks måneder. 

De nye forskningsresultatene er fortsatt ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men Kathrine Birch Petersen har nylig lagt dem frem på en stor fertilitetskonferanse (ESHRE-konferansen) i München.

Her har resultatene vakt oppsikt, og en rekke utenlandske medier har omtalt undersøkelsen.

Forsker: Ingen grunn til panikk

Dr. Lubna Pal, som er leder av forskningsprogrammer for eggstokksyndromer og overgangsalder ved Yale University i USA, sier til LiveScience at kvinner ikke skal få panikk og tro at de mister eggene sine hvis de tar p-piller.

Hun understreker at resultatet av den danske undersøkelsen gir god mening, ettersom p-pillene nettopp skal «undertrykke eggstokkenes funksjon».

Kvinner trenger derfor ikke frykte å få dårligere eggkvalitet hvis de tar p-piller.

Eldre kvinner blir mindre fruktbare

Derimot bør kvinner være mer opptatte av at de mister evnen til å bli gravide med alderen, mener Kathrine Birch Petersen.

– I dag blir kvinnene eldre og eldre før de begynner å tenke på å få barn, og det innebærer at det kan være problematisk for dem å bli gravide. Noen kvinner tror at de sparer på eggene ved å ta p-piller, fordi de ikke har eggløsning, men det er ikke riktig. Selv om man er på p-piller, blir det brukt opp egg hver måned, sier Petersen.

Det nye forskningsresultatet gjelder også for de såkalte p-ringene, men ikke minipiller, hormonspiraler og p-staver.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

18 Jul 2014

endelig bedre hvete

Simen Rød Sandve er en av flere forskere som har kartlagt hvetens DNA. Det kan bety bedre og mer robuste sorter i fremtiden.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Hvete har det største og mest kompliserte genomet av alle kornsortene.

Arbeidet med å kartlegge det, har vært betydelig mer vanskelig enn det var for eksempel for ris og mais.

Seks ganger større enn menneskets

– For å sette det i perspektiv, er hvetens genom seks ganger større enn menneskets, sier Odd-Arne Olsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Årsaken til brødhvetens store genomstørrelse ligger i hvordan arten oppstod.

Brødhvete oppstod igjennom to naturlige hybridiseringer, det vil si at ulike arter krysset seg med hverandre. Det betyr at brødhveten faktisk består av DNA fra tre ulike arter. Den har derfor tredoble sett med kromosomer. 21 istedenfor 7.

– Dette har gjort arbeidet med kartleggingen av DNAet ekstra komplisert. Vi har måttet skille DNA fra tre ulike sett med arvemateriale, forteller Olsen.

– Det er først når vi kjenner hvetens DNA – når vi har sekvensert hvetegenomet – at vi har mulighet for å foredle nye hvetesorter på en mer effektiv måte.

Et 70 år langt arbeid

Hveten er blant verdens mest produserte planter.

Foredling av hveten har blitt gjort av forskere langt tilbake i tid. På 1950-tallet jobbet blant annet forskere ved Norges landbrukshøgskole med å forbedre kvaliteten og produksjonen .

Norsk hvete hadde lenge for dårlig kvalitet til å kunne bli brukt til bakemel, men dette ble sakte, men sikkert, endret gjennom systematisk arbeid av norske hveteforedlere.

Nye sorter ble utviklet og dyrkingsteknikkene forbedret. I de beste årene på 90-tallet kunne så mye som 80 prosent av norsk hvete brukes til baking.

 

Brødhvetens genom. Til venstre: Brødhvetens kromosomer fra tre ulike nært beslektede arter. Triticum urartu, Aegilops speltoides, Aegilops tauschii er de nærmest beslektede artene til brødhvetens tre kromosomsett. Til høyre: De to naturlige hybridiseringene som er opprinnelsen til brødhvete.

(Illustrasjon: NMBU)

Dramatisk dårligere hvete

Både resistens for groskade og egenskaper for glutenproteiner har blitt forbedret gjennom forskning gjennom flere år.

Dessverre har de siste årene med meget spesielle klimaforhold ført til dramatisk nedgang i norsk hvetekvalitet.

– Målet med hveteforskningen er å sikre en mer effektiv tradisjonell foredling av nye hvetesorter som tåler mer ekstreme værforhold, som mer tørke og mer nedbør, sier Olsen.

– Det er også et mål å få hvetesorter med bedre bakekvalitet og høy ernæringskvalitet.

Professor Odd-Arne Olsen har ledet arbeidet med å sekvensere brødhvete ved NMBU.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

I disse dager er de norske forskerne medforfattere i hele tre av fem artikler i forskningsjournalen Science, hvorav to publiseres fra NMBU med utenlandske medforfattere.

Alle fem artiklene handler om kartleggingen av hvete-DNAet. Forskere fra Asia, Nord-Amerika og Europa har bidratt i arbeidet, gjennom IWGSC (International Wheat Genome Sequencing Consortium).

Ansvar for kromosom 7B

Hvetegenomet består altså av 21 kromosomer. Forskerne ved NMBU har hatt ansvaret for å sekvensere ett av disse: kromosom 7B. Olsen har ledet prosjektet, og forsker Simen Rød Sandve er en av fem forskere fra NMBU i prosjektet.

Å sekvensere kromosom 7B har vært et nitid arbeid som har pågått over år.

– Ironisk nok har DNA-sekvensen til kromosom 7B og de resterende 20 hvetekromosomene liten verdi i seg selv, sier Rød Sandve.

– Det er ikke før man får identifisert gener og forstår hvordan disse genene gir seg til uttrykk i plantens egenskaper, at genomsekvenser virkelig blir verdifulle.

Mer robuste sorter

– Resultatene vi nå har kommet frem til, kan føre til at vi kan utvikle sorter som er spesialtilpasset ulike klima. Veien videre er å aktivt utnytte den genetiske informasjonen i foredlingsprosessen, sier Rød Sandve.

Et av de viktigste bruksområdene vil være å identifisere genetiske markører for sykdomsresistens og deretter overføre resistensgener mellom foredlingsmateriale og nye hvetesorter.

Referanser:

Matthias Pfeifer m.fl.: Genome interplay in the grain transcriptome of hexaploid bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250091

Thomas Marcussen m.fl.: Ancient hybridizations among the ancestral genomes of bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250092

Kellye Eversole m.fl.: Slicing the wheat genome. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1257983

18 Jul 2014

unge sykepleiere vil ikke ha deltidsjobb

Ingen høyskoleutdannede har arbeidet mer deltid enn sykepleierne. Seks år etter fullført utdanning arbeidet halvparten av de kvinnelige sykepleierne deltid, viste undersøkelser blant dem som var ferdigutdannet henholdsvis i 1977 og 1992.

Så skjedde det store endringer på kort tid. Blant dem som ble ferdige med utdannelsen i 2003, var deltidsandelen gått ned til 25 prosent.

Nå har det også skjedd store endringer i sykepleiernes forventninger og ønske om deltidsarbeid: I 2001 sa 75 prosent av sykepleierstudentene at deltidsarbeid var viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot bare 35 prosent i 2012. Med andre ord: Mindre enn halvparten så mange ser for seg en deltidsjobb. Og endringen har skjedd på bare ti år. 

Vil jobbe heltid

I tillegg til holdningene er også praksis i ferd med å endre seg.

Utviklingen i retning av stadig mindre deltidsarbeid blant kvinner, slår inn for fullt blant sykepleiere også, om enn noe seinere enn i andre yrkesgrupper.

– Forklaringen handler både om inntekt og det at heltid blir mer og mer vanlig blant alle kvinner i det norske samfunnet, sier forsker Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

– Dessuten vil mange oppleve at det er like slitsomt å jobbe deltid og ta ekstravakter på kort varsel.

Arbeidsgivere på etterskudd

– Vi ser en betydelig endring i interessen for deltidsarbeid blant unge sykepleiere etter 2000. For andre grupper av høyt utdannede kvinner så vi en tilsvarende endring på 1980-tallet, sier Abrahamsen.

Det er likevel fortsatt et stykke igjen til andre yrker som krever høyskoleutdanning, hvor rundt 10 prosent av kvinnene jobber deltid seks år etter fullført utdanning.

Andelen mannlige sykepleiere er fremdeles lav – rundt 10 prosent.

– Flertallet av unge sykepleiere med egne barn arbeider heltid. Det gjelder også de som er positive til deltidsarbeid, sier Abrahamsen.

– Problemet er ikke lenger at kvinnelige sykepleiere setter familien foran jobben. Nå gjelder det å møte deres etterspørsel etter heltidsarbeid.

Hun har forsket på sykepleieryrket i 25 år, og understreker at ufrivillig deltid har vært et stort problem for sykepleiere i nærmere 15 år. Arbeidsgiverne er fremdeles på etterskudd.

Mer tradisjonelle?

I dag jobber rundt 40 prosent av alle kvinner deltid. Sykepleierne ligger høyere, med rundt halvparten i deltidsjobb. Ifølge Abrahamsen er det ikke noen enkel forklaring på hvorfor sykepleierne jobber mer deltid enn andre.

Siden sykepleieryrket tradisjonelt har rekruttert flere deltidsorienterte kvinner enn andre yrker med samme utdanningsnivå, tyder det på at sykepleiere har vært mer tradisjonelle i sine holdninger til arbeidstid.

De aller fleste starter sin yrkeskarriere med heltidsarbeid. Tidligere var det gjerne første fødsel som utløste deltidsarbeid. I dag har dette blitt forskjøvet til det å bli mor for andre gang.

Abrahamsen tror deltidskulturen fortsatt er levende i sykepleieryrket, men at det også varierer ut fra hvor i helsesektoren sykepleierne jobber. På sykehusene er normen om heltid sterk, også for sykepleiere.

Få heltidsstillinger

– Det er liten tvil om at prosentstillinger spiller en viktig rolle, sier Abrahamsen.

– Sykepleierne må gis muligheten til å få heltidsstillinger. Det har ikke alltid vært tilfelle. De siste årene har det vært for få heltidsstillinger i forhold til etterspørselen.

Dermed fungerer prosentstillinger som en brems på utviklingen mot mer heltidsarbeid i denne yrkesgruppen.

Abrahamsen mener både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i helsesektoren, inkludert Sykepleierforbundet, må ta sin del av ansvaret for at denne situasjonen er oppstått.

– Det haster med å tilby heltidsstillinger til alle pleiere som ønsker det, sier forskeren.

Selv om studentene vektlegger deltidsarbeid når de velger yrke, betyr ikke det at de har planer om å stå i deltidsjobb store deler av yrkeslivet.

Ønsker ikke deltid hele karrieren

Førsteårsstudentene ved sykepleierutdanningen i 2012 svarte også på spørsmål om hvor sannsynlig det er at de arbeider deltid om 10 år. Her er det 18 prosent som finner det svært sannsynlig – altså langt færre enn de som jobber deltid i dag.

Samtidig er det også på dette punktet stor variasjon mellom utdanningsgrupper. De tilsvarende tallene for lærere er 11 prosent som forventer deltid om 10 år, førskolelærere 10 prosent, sosialarbeidere 8 prosent, og 6 prosent for fysioterapeuter, økonomer og politi.

Det ser altså ut til at sykepleiere kommer til å fortsette å jobbe noe mer deltid enn andre høgskoleutdannede kvinner, men mye mindre enn før.

– Om noen år vil sykepleiere med ønske om heltidsarbeid utgjøre en langt større andel av alle sykepleiere enn de gjør i dag, sier Abrahamsen.

Eldre sykepleiere som har arbeidet deltid nesten hele yrkesløpet, vil snart være pensjonister. Tall for alle norske kvinner fra Statistisk sentralbyrå, viser at 64 prosent av kvinner med barn under 16 år jobber heltid, og bare 36 prosent jobber deltid.

Småbarnsmødre jobber altså ikke mindre enn andre kvinner generelt. Men her er ikke forskerne sikre på om det samme gjelder for sykepleiere. 

Deltid like slitsomt

Omfanget av deltidsarbeid blant sykepleiere har ofte vært begrunnet med slitsomt turnusarbeid. Men Abrahamsen har vist tidligere at deltid oppleves like slitsomt som heltid for kvinnelige sykepleiere med familieforpliktelser.

– Tyngre vaktbelastning for sykepleiere i deltidsstilling er en viktig forklaring, sier forskeren.

Turnus blir mye mer brukt blant dem som jobber deltid enn blant dem som jobber heltid. 

Enkelte norske sykepleiere skjermes for ubekvemme vakter, og arbeider innenfor vanlig arbeidstid. Det betyr at kveldsvakter og natt- og helgearbeid må deles på færre. Avdelingenes løsning er å tilby ekstravakter, som gjerne fylles av sykepleiere i deltidsstillinger som ønsker å arbeide mer.

Det er en klar sammenheng mellom det å arbeide turnus og rapporter om tidskonflikter mellom arbeid og familie.

– Uregelmessig arbeidstid gjør det vanskelig å følge opp barna i deres fritidsaktiviteter, og være sammen med familie på ettermiddager og i helger, forklarer Abrahamsen.

– Sykepleiere i turnus må ofte avlyse eller endre planlagte familieaktiviteter. I tillegg blir de slitne av vaktbelastningen, slik at det er vanskelig å få gjennomført oppgavene hjemme.

Referanse:

Bente Abrahamsen: På vei mot heltidsyrke? SPS Nyhetsbrev nr. 2 – 2014

18 Jul 2014