Daily Archives: August 11, 2014

lite søvn i verdensrommet

Drømmen om å bli astronaut virker kanskje litt mindre forlokkende når man hører om plagene verdensrommets arbeidere må slite med.

Kroppen utsettes for ekstreme forhold der oppe, i vektløs tilstand ombord trange fartøy med lange arbeidsdager. Det påvirker også søvnen.

Amerikanske forskere har studert mannskap i romfartøy på vei til og fra verdensrommet, samt mannskap på den internasjonale romstasjonen (ISS).

I en artikkel publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology viser de at tre av fire av de 85 astronautene de undersøkte har brukt sovemedisiner.

Det er enda flere enn i en tidligere studie, som viste at halvparten brukte piller for å få sove.

Sover fastbundet

Det er ikke alltid de har en seng å sveve til i romfartøyene eller på romstasjonen. Astronautene kan få utdelt en sovepose som de fester med stropper til veggen.

Fordi du er vektløs i rommet, spiller det egentlig ingen rolle hvilken retning du sover i. Det er bare å feste deg selv til et eller annet, slik at du ikke driver rundt og dunker borti ting. En del får vondt i ryggen av å være spent fast slik.

Du sover tett på andre, og selv om du får utdelt sovemaske og ørepropper kan du høre snorkingen til han ved siden av. I tillegg kommer de psykiske påkjenningene ved å være innestengt over lang tid.

Mannskapet får som regel litt tid til å roe ned før det er tid for «senga», men ofte blir det overtid på jobben som spiser av fritida.

Kanskje ikke de beste forutsetningene for en god natts søvn.

Duppet av og fløt avsted

Tidligere astronaut Michael Lopez-Alegria har fortalt at det av og til var vanskelig å sove fordi han ikke kunne føle at han lå, eller kjenne vekten av hodet på puta, melder kanadiske CBC News.

Noen ganger var Lopez-Alegria så trøtt at han duppet av i løpet av dagen. Ettersom han ikke var bundet fast, kunne han plutselig våkne opp i den andre enden av romstasjonen.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har satt av åtte og en halv time sovetid for astronautene. Det er viktig å få hvilt nok før en krevende arbeidsdag.

Men i romfartøyene sover de under seks timer per natt, og bare litt over seks timer på romstasjonen, viser den nye undersøkelsen. Den varte i ti år.

Noen tror det også kan skyldes at søvnen blir forstyrret av mangel på en naturlig døgnrytme. Det er ikke dag og natt på samme måte som her på jorda.

Kronisk søvnmangel

Astronauter har lenge klaget over hvor vanskelig det er å få sove godt der oppe. NASA har tatt konsekvensene, og bygget lys- og lydregulerte sovestasjoner på den internasjonale romstasjonen.

Men det er ikke bare i verdensrommet at astronautene har problemer med å sove. De sover lite i en lang periode før de skal ut på oppdrag. Én mulig årsak er at arbeidsmengden ofte er stor før reisen.

Det bygger seg opp fram mot avreise, de siste 11 dagene sover de enda mindre. Den siste uka flytter de inn på romsenteret.

Etter at de har kommet tilbake til jorda, sover de derimot nesten sju timer i snitt hver natt. Mange sover da hjemme hos seg selv.

Kan skape ulykker

I tillegg til at det neppe er sunt å bruke sovemedisiner ofte, frykter forskerne at astronautene skal sove så tungt at de blir sløve i farlige situasjoner. Pillene kan svekke årvåkenhet og motoriske evner.

– Evnen til å prestere optimalt dersom de blir vekket av en nødalarm kan bli hindret av sovemedisiner, sier en av forskerne, Laura K. Barger ved Harvard Medical School, i en pressemelding.

Søvnmangel øker dessuten faren for feil og ulykker. Søvn er viktig for hjerne og kropp. 60-80 prosent av flyulykker skyldes i hvert fall delvis menneskelige feil, ifølge forskerne.

Referanse:

Barger, L., m.fl.: Prevalence of sleep deficiency and use of hypnotic drugs in astronauts before, during, and after spaceflight: an observational study. The Lancet Neurology, online 8. august 2014.

11 Aug 2014

etterlyser mer forskning fra biobankene

I Norge har forskere gjennom mange år samlet inn millioner av blodprøver og annet biologisk materiale.

Antakelig ligger nøkkelen til behandling av mange av de store folkesykdommene som kreft, diabetes, hjerte-kar-sykdommer og Alzheimers, og mye annen kunnskap, gjemt i biobankmaterialet.

Men det er fortsatt vanskelig for forskere å vite hva som ligger i alle biobankene, og få tilgang til materialet.

Gått slag i slag

I Norge har forskere samlet inn biologisk materiale fra i alt cirka 30 prosent av den norske befolkningen, i samtykkebaserte biobanker. I tillegg er det cirka 25-30 millioner prøver som ligger i kliniske biobanker, oftest uten eksplisitt samtykke.

Disse prøvene er tatt for andre formål enn forskning, som for eksempel diagnose eller behandling ved et sykehus.

– Det er viktig å presisere at vi må spørre regionale etiske komiteer om lov til å bruke ethvert humant biologisk materiale og data hver gang det skal startes et nytt forskningsprosjekt, sier professor Kristian Hveem fra HUNT Biobank ved NTNU.

Det som har gledet Hveem mest de siste par årene, er at sykehusenes kliniske biobanker har fått fart på organiseringen.

Flere sykehus etablerer nå ordninger hvor pasientene rutinemessig blir forespurt ved innleggelse om prøvene de avgir kan bli brukt til forskning.

Europas beste

Mye har altså skjedd innenfor organisering av biobanker i Norge.

I 2013 ble HUNT Biobank kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

Men det går alltid an å bli bedre, for eksempel ved å lære av danskene, påpeker Hveem. Han var leder av Danmarks Nationale Biobank fra den ble etablert i 2010 til 2013.

Se til Danmark

Danskene har nemlig tatt et langt skritt og etablert en nasjonal biobank som samler svært mange fysiske prøver på ett sted, med automatiserte lagre og alle moderne fasiliteter.

Cirka 20 studenter har sittet i flere år og registrert prøver, og det er opprettet et nasjonalt biobank-register hvor håpefulle forskere kan søke opp informasjon om prøvene basert på kriterier om diagnoser, tidspunkt for prøvetaking og så videre

– Da blir det lett å avgjøre om det tilgjengelige materialet er stort nok til å brukes i et forskningsprosjekt, forklarer Hveem.

Han understreker at vi i Norge bevisst har valgt å etablere to store nasjonale biobanker, også fordi vi da kan oppbevare kopier av hverandres prøver av sikkerhetsmessige grunner.

Store muligheter

Biobanker og helseregistre inneholder mengder av data som kan brukes av forskere som vil utvikle ny kunnskap om sykdom og behandling av sykdom til individets og samfunnets beste.

Steinar Thoresen, som tidligere har jobbet med biobank-forskning både i Kreftregisteret og ved Universitet i Bergen, håper derfor at Norge snart vil få én portal med inngang til alle norske biobank-data, slik Hveem forteller.

– Jeg har nylig gjennomført en stor industristudie som viste hvor komplisert det er å få tilgang til data, når man ofte må søke om tilgang til flere ulike biobanker og registre, forteller Thoresen.

Ifølge han er det typisk at forskere gjerne må jobbe i mer enn ett år før de får tilgang til data, selv om det aktuelle prosjektet tilfredsstiller alle krav til protokoll og etikk.

– De norske myndighetene bør nå kjenne sin besøkelsestid og legge godt til rette for at vi kan utnytte de fantastiske mulighetene som finnes på dette området.

– Det har vært gjort mye godt arbeid for å lette adgangen til forskningsdata, men det er fortsatt mye som kan bli bedre. Vi har generelt vært veldig flinke til å samle inn prøver og lage registre, mens danskene er kommet mye lenger når det gjelder å bruke mulighetene, tilføyer Thoresen.

11 Aug 2014

hjernekreftceller fra organdonorer kan spre seg til mottakeren

Hvert år får rundt 200 nordmenn den aggressive kreftformen GBM (Glioblastoma multiforme), som oppstår fra hjernens støtteceller.

Legene har bare livsforlengende behandling, og bare om lag 50 prosent lever to år etter diagnosen.

Som ved andre kreftformer, er en tidlig diagnostisering er avgjørende for sjansene for å bli frisk. Et nytt forskningsresultat kan kanskje lede til tidligere diagnostisering.

En internasjonal forskergruppe har nemlig oppdaget at kreftcellene vandrer ut i blodet hos opp mot 20 prosent av pasientene.

– Det er et veldig interessant resultat fordi vi tidligere har antatt at det bare skjer i sjeldne tilfeller, sier Jens Christian Hedemann Sørensen, som er professor i nevrokirurgi ved Aarhus Universitetshospital.

Han forklarer at kunnskapen kan komme pasienter til gode i form av diagnostisering via en blodprøve.

Men det krever at forskerne finner flere markører, siden det er for usikkert å basere tester på noe som bare skjer for 20 prosent av de som rammes.

Organdonerer kan ha spredt kreftceller

Forskningen, som er publisert i Science Translational Medicine, ser også ut til å få konsekvenser for organdonasjon. Forskerne som står bak oppdagelsen, foreslår nemlig at man begynner å undersøke om potensielle organdonorer har GBM.

Det skyldes at man i utlandet har hatt tilfeller der pasienter har utviklet kreftsvulster fra hjernekreftceller fra donoren.

Det skjer imidlertid ytterst sjelden, ifølge Jens Christian Hedemann Sørensen. Derfor har man ikke trodd at det var så vanlig at kreftcellene beveget seg ut i kroppen.

I Norge og flere andre land testes alle organdonorer for kreft, men det er fortsatt land der dette ikke er vanlig.

Effektivt immunforsvar

De nye forskningsresultatene kan føre til ny kunnskap om hvordan kroppen selv kan bekjempe kreftcellene.

– Det er særlig interessant at kreftceller fra hjernen som regel ikke setter seg som metastaser i kroppen, når de finnes hos 20 prosent av pasientene. Det sier en hel del om immunforsvarets evne til å bekjempe kreftcellene for hjernen. Kanskje ser kreftcellene mer fremmedartede ut når de kommer fra hjernen, noe som kan gjøre dem lettere å oppdage, sier professoren.

Tidligere har forskerne ment at det var blod-hjerne-barrieren som holdt hjernekreftceller ute av resten av kroppen.

Blod-hjerne-barrieren skiller immunsystem i hjernen fra immunsystemet i resten av kroppen. Og den sørger også for at bare oksygen og næringsstoffer kommer inn til nerve- og støttecellene i hjernen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Carolin Müller m.fl: Hematogenous dissemination of glioblastoma multiforme, Science Translational Medicine, juli 2014

11 Aug 2014