Daily Archives: August 16, 2014

matematisk formel forutsier lykke

Vil du være lykkeligere om tyve sekunder?

Det kan godt være du selv har problemer med å svare på det spørsmålet. Det er imidlertid ikke noe problem for en ny matematisk formel. I hvert fall hvis du deltar i et spill hvor du kan tape eller vinne penger.

Den nye ligningen baserer seg på tap og gevinster, samt de forventningene spilleren har.

Særlig forventningens effekt overrasket Robb Rutledge og kollegene hans fra University College London og Max Planck University College.

– Vi visste at det å vinne ville påvirke lykken. Men vi ble overrasket over at forventningen om gevinst var så viktig, sier Rutledge i en pressemelding.

Spilte pengespill med hjerneskanner på

For å finne frem til formelen gjennomførte forskerne to forsøk. Det første for å skape formelen, det neste for å teste om den holdt vann.

I det første forsøket deltok 26 personer. De deltok i et spill hvor valgene førte til at de enten vant eller tapte penger. Underveis ble de flere ganger bedt om å besvare spørsmålet: «Hvor lykkelig er du akkurat nå?».

Samtidig ble hjerneaktiviteten deres observert via en hjerneskanner – en såkalt fMRI-skanner.

Dermed kunne forskerne skape en ligning hvor lykke ble relatert til belønninger og forventninger.

Testet formelen via spillapp

Siden forskerne ville teste ligningen på flere personer, utviklet de en app for smarttelefoner: The Great Brain Experiment. 18 420 personer spilte What makes me happy? Underveis ble de spurt om hvor lykkelige de var og hvilke forventninger de hadde.

 

Til forskernes overraskelse kunne de spå hva spillerne ville svare på lykkespørsmålene, selv om de bare vant poeng og ikke penger.

– Man sier ofte at du blir mer fornøyd hvis forventningene dine på forhånd er lave. Det er en viss sannhet i det. Lavere forventninger har en positiv innvirkning på lykken.

– Men forventningene kan også påvirke lykkenivået allerede før vi kjenner resultatet av beslutningene våre. Hvis du har planer om å møte en venn på yndlingsrestauranten din, kan de positive forventningene øke lykken fra det øyeblikket du inngår avtalen.

– Den nye ligningen tar høyde for ulike effekter av forventninger og gjør det mulig å forutsi lykke på bakgrunn av kombinasjonen av mange begivenheter, sier Robb Rutledge.

Forventningens glede den største

Den matematiske formelen passer godt med mye annen lykkeforskning. Det forteller Bent Greve, som er professor ved Institutt for samfunn og globalisering ved Roskilde Universitet, hvor han forsker på lykke.

– Ofte er forventningens glede den største gleden. Det er som barn før en fødselsdag eller julaften. Ofte er forventningen til gavene større enn gleden for å få dem.

– Du kan også sammenligne det med å spille lotto. Der er forventningen til en gevinst ofte større enn selve gevinsten. Mange lottospillere vet at de ikke kan tjene noe på spillet. Men de spiller for å få forventningen til en enorm gevinst.

– Hvis man faktisk vinner blir man veldig glad – men bare i en kort periode. Etter en stund finner de fleste ut at pengene ikke gjør dem mer lykkelige, og da fortsetter de å gå på jobben for å ha noe å stå opp til, forteller Greve.

Kan ikke spå alle typer lykke

Den nye lykkeformelen er basert på eksperimenter i klart avgrensede situasjoner, nemlig spill. Den virker derfor i lignende situasjoner, i situasjoner der man kan vinne eller tape noe.

– Du kan ikke sette virkelig lykke på en matematisk formel, sier Greve.

Han tror ikke formelen kan brukes til å gjøre oss lykkeligere. Man kunne forestille seg at det var mulig å skape positive forventninger for oss selv, slik at vi hele tiden er lykkelige. For eksempel ved å love seg selv en veldig god middag en gang i måneden.

– Gjør man det først til en vane, så vil det ikke virke. De første gangene bedrifter gir de ansatte en julegave, kan det skape en forventningens glede. Men når de har fått en gave i år etter år, har de ikke den samme gleden lenger. Da har de vent seg til det, sier Greve.

Referanse:

Robb B. Rutledge m. fl.: A computational and neural model of momentary subjective well-beingPNAS, 2014, doi: 10.1073/pnas.1407535111 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

16 Aug 2014

lager strøm av svette

 

Klebetatoveringene som barn morer seg med, er i ferd med å bli voksne. Forskere fra University of California San Diego har utviklet en sensor som kan klebes til huden og hente ut strøm fra melkesyre i svette.

Måling av melkesyre under trening er populært blant skiløpere og andre som trener utholdenhet. Slik håper de å beregne hvor hardt de skal trene.

Målingene av melkesyrekonsentrasjonen gjøres oftest med blodprøver. Slike målinger krever plagsomme stikk, og hver måling er bokstavelig talt bare en stikkprøve.

Sensor i tatovering

Svettemålingene kan derimot gjøres kontinuerlig og enkelt. De er også mindre plagsomme.

Tatoveringen påføres med et ark, som annen klebetatovering. Trening gir normalt nok svette til å fôre sensoren i tatoveringen med data.

Den inneholder et stoff som reagerer med melkesyra. Reaksjonen fører til at det går en ørliten strøm. Denne strømmen kan måles.


Video fra American Chemical Society som viser melkesyre-sensoren.

Måling i muskelen er best

- Det er noe tiltalende over idéen om å måle melkesyre bare med et plaster på huden, medgir professor Jostein Hallén. Han er idrettsfysiolog og leder Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.

Hallén er likevel skeptisk til om slike målinger gir et riktig bilde av det idrettsutøverne egentlig vil måle, nemlig melkesyre i musklene.

- Selv blodprøver gir ikke et riktig bilde. Det tar tid fra melkesyra lages i musklene til den kommer ut i blodet. Dessuten vil andre organer eller muskler ta opp deler av melkesyra fra blodet igjen, sier Hallén til forskning.no.

Må tolke resultatene

- Derfor må verdiene tolkes. Til det trengs både erfaring og kunnskap, understreker han.

Svetteprøvene er enda et ledd lengre unna det forskerne og idrettsutøverne egentlig vil måle, nemlig melkesyra i muskelen.

- Skal vi tolke svetteprøvene riktig, trengs enda mer kunnskap og erfaring, mener Hallén.

Melkesyra er også nyttig for kroppen

- Mange ser på melkesyra som et unyttig avfallsstoff. Men melkesyra brukes av kroppen som energi, opplyser han.

Skiløpere produserer for eksempel mye melkesyre i armene. Denne melkesyra forbrukes av musklene i beina for å lage energi.

Teknifisert trening

Han påpeker også at melkesyremålinger i blod ofte feiltolkes eller overfortolkes i idretten i dag.

- Dette er en del av utviklingen mot å gjøre treningen mer teknisk og komplisert enn den behøver å være. Det er artig med alle dupedittene vi kobler til kroppen for å loggføre vår egen fysiske aktivitet, men nødvendige er de ikke, sier Hallén.

Biobatterier

Forskerne ved University of California har også gått et skritt lengre. De ville ikke bare bruke strømmen fra reaksjonene til målinger. De ville også prøve å utnytte strømmen til å drive pulsklokker og annen bærbar elektronikk.

Idéen om å utnytte kroppens egne energikilder er ikke ny. Forskning på det som kalles biobatterier gjøres mange steder, fra elektronikkgiganten Sony til bachelorstudenter ved Høgskolen i Vestfold.

Slike biobatterier har flere fordeler. De lades opp hele tida av stoffene i kroppen. De inneholder ikke giftstoffer. De kan tappe energi inne i kroppen, og drive for eksempel pacemakere og andre implantater.

Melkesyre ved oksygenmangel

Vanligvis bruker biobatterier blodsukker – glukose – som energikilde. Vanligvis skaffer kroppen seg den energien den trenger ved forbrenning av glukose. Men forbrenning krever oksygen.

Noen ganger klarer ikke lunger og blodomløp å levere nok oksygen til forbrenningen. Det kan skje hvis en idrettsutøver trener hardt.

Det er da melkesyra produseres. Den dannes når glukosen spaltes til andre stoffer for å gi energi uten oksygen.

Nyttig melkesyre

Som eksempelet med skiløperen viser, er også melkesyre en nyttig energibærer, hvis den kan forbrennes med oksygen. Det betyr at den kan produsere energi til biobatterier, på lik linje med glukose.

Forskerne lot forsøkspersoner tråkke løs på treningssykler, og målte hvor mye elektrisk effekt biobatteriene leverte.

Interessant nok var det forsøkspersonene i dårlig form som produserte mest. De skilte jo også ut mer melkesyre i svetten enn de veltrente, ifølge en nyhetsmelding fra American Chemical Society.

For liten effekt ennå

Men de amerikanske forskerne har ennå ikke klart å lage nok strøm til å drive elektronikk. Selv en pulsklokke krever over dobbelt så mye effekt som de svette syklistene kunne levere.

Forskerne er likevel optimistiske, og tror at større sensorer og bedre lagring av strømmen i batteriet kan gi bedre resultater.

Lenke:

Nyhetsmelding på nettstedet til American Chemical Society, som arrangerer konferansen der resultatene legges fram.

Informasjon fra Sony om forskningen på biobatterier. Her utnyttes energien i glukose som er omdannet fra cellulose.

16 Aug 2014