kalvene får for lite melk

På en gård på Hitra i 2008 går kalvene og forsyner seg grådig av matfatet – selveste amme-kua på gården. Juret henger stort og tungt, men kalvene drikker det stadig tomt. Uten å bli verken sjuke eller svake. Tvert imot. De hopper, løper og stanger, slik kalver skal.

Den 19 år gamle datteren på gården, Tilde Sæther, begynte å gruble. Ifølge lærebøkene skulle ikke kalvene tåle så mye melk på en gang.

Dermed var et lite forskningsprosjekt i gang, i regi av Steinerskolen i Trondheim. Hun fikk tillatelse av moren til å slakte åtte kalver, fylte magesekker med vann, snørte igjen, veide og målte.

Resultatet var så oppsiktsvekkende at da forskere ved Veterinærinstituttet fikk nyss om forsøket, satte de i gang sitt eget prosjekt. Denne gang med seks utlånte kalver som fikk melk fra smokkebøtte og kontrastvæske i magesekken.

Seks år senere er Tildes konklusjoner bekreftet: Magesekken til kalven kan faktisk romme over fem liter, altså over dobbelt så mye som bønder og agronomer tidligere har trodd var mulig. Og stikk i strid med all verdens anbefalinger.

- Vår forskning viser at kalver kan drikke mer enn to liter melk per måltid uten fare for lekkasje til vomma, sier Kristian Ellingsen, forsker ved Veterinærinstituttet og leder for det nylig avsluttede forskningsprosjektet.

Ti prosent mer melk

Dette omtales som en liten revolusjon i bransjen og er godt nytt for både kalven og melkebonden.

Det viser seg nemlig at lærebøkene tar feil. Dagens kalver får for lite melk per måltid, og forskerne mener at de anbefalte seks literne per dag er for lite.

- Denne forskningen bør bidra til at kalver i melkeproduksjon får mer mat – altså melk – i spedkalvperioden. Etter mitt syn blir kalver i dag sultefôret dersom de bare får seks liter melk per døgn, sier Ann Margaret Grøndahl, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har forsket på kalver som dier egen mor.

Konsekvensen av for lite melk er at kalvene blir syke, vokser dårlig og gir lite melk som melkekyr.

- Flere studier har vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir friskere, har færre veterinærbesøk, melker ti prosent mer som voksne og har en bedre veksthastighet enn kalver som følger det anbefalte fôringsregimet. Dessuten betyr det mindre jobb for bonden som slipper å fôre flere ganger om dagen, sier Ellingsen.

Drakk det dobbelte

Og problemet er internasjonalt. Melkebønder verden over har i alle år fulgt anbefalingene om at kalven ikke skal ha mer enn seks liter melk om dagen, gjerne fordelt på to til tre måltider.

Forklaringen er at overflødig melk kan renne over i vomma. Når kalven er blitt drøvtygger kan nemlig melk i vomma føre til vomforråtnelse, og dermed gi diaré og dårlig vekst. Dette skal ifølge lærebøkene skje fordi kalvens magesekk, kalt løpen, ikke rommer mer enn to til tre liter.

Ellingsen og hans kolleger har ved bruk av røntgenbilder vist at magesekken tvert imot er svært så fleksibel og ekspansiv.

Forskerne ga seks tre-fire uker gamle kalver melk tilsatt kontrastmiddel, og tok bilde av magesekken før, under og etter inntak for å se hvor melken endte opp. Fire av seks kalver drakk mer enn fem liter, og én kalv drakk hele 6,8 liter på en gang.

- Vi så at når kalvene fikk drikke fritt, så drakk de gjerne to til tre ganger anbefalt måltidsstørrelse, uten at melken rant over i vomma, forteller Ellingsen.

Gladere dyr

Forskerne observerte heller ingen tegn til magesmerter hos kalven i timene etter måltidene.

Tvert imot har internasjonale studier vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir gladere og livligere.

- Det ser man ved at kalvene leker mer. Glade kalver hopper og spretter, løper, bukker og stanger, forklarer Ellingsen.

Han presiserer at kalvene i forsøket fikk melk fra såkalte smokkebøtter, noe som både begrenser drikkehastigheten og dekker kalvens sugebehov.

- Dersom kalvene hadde blitt fôret med bøtte eller smokk med stor åpning kunne resultatet blitt annerledes, noe som også kan være med på å forklare opphavet til denne oppleste sannheten om at kalven ikke må drikke for mye.

Tidligere var det vanlig at kalven drakk melk fra bøtter stående på gulvet. Da drakk de så fort at dette kan ha bidratt til at det har rent over melk til vomma.

Et mysterium

Uansett håper forskerne at den nye studien vil endre praksis og at lærebøkene blir omskrevet.

- Å la kalven drikke mer melk er så positivt at ingen trenger å være bekymret, sier Ellingsen. Vel og merke dersom dyrene drikker gjennom spener som begrenser drikkehastigheten.

Men hvor sannheten kommer fra at kalvene ikke tåler større mengder med melk, er fortsatt et mysterium.

- Det kan hende det henger sammen med ønsket om å motivere kalvene til å spise grovfôr og kraftfôr tidligere, og dermed bli drøvtyggere tidligere, men det trenger man ikke gjøre så tidlig, sier Ellingsen.

En annen forklaring er bekymringen for at kalven skal få vomforråtnelse og diaré.

- Men vomforråtnelse skyldes ikke bare melk, og ifølge litteraturen, så kan diaréproblemene ha like mye med dårlig hygiene å gjøre. Kalver som drikker mye melk får tynnere avføring. Men det er ikke diaré, påpeker han.

- Stebarnet i fjøset

Ellingsen ser heller ikke bort fra at en del bønder har et for enkelt syn på kalveholdet. Ettersom man ikke ser den direkte nytteeffekten av kalven her og nå, er det en del som ikke gjør nok for å sørge for at minstemann i fjøset har det bra.

- Kalven sees ofte på som stebarnet i fjøset. Mange kalver plasseres i trange binger med dårlig luftsirkulasjon, noe som igjen kan føre til luftveissymptomer og sykdom. Jeg tror mange bønder ikke tenker langsiktig nok, sier Ellingsen. God behandling av kalven er essensielt for å få ei god melkeku, legger han til.

Forskerne har foreløpig ikke opplevd så mye motbør når resultatene blir presentert for næringen.

- Folk har mange spørsmål, men det er vanskelig å utfordre bilder, sier han og peker på røntgenbildene.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>