rotteforsøk gir nytt håp for hjertestanspasienter

Hvert år blir over 2500 nordmenn rammet av hjertestans utenfor sykehuset, og mange av dem dør umiddelbart eller kort tid etter.

Ny forskning tyder på at det kan være hjelp på vei.

– Vi har utviklet en helt ny behandlingsmetode og fått fantastisk gode resultater. Jeg er optimistisk når det gjelder å få behandlingen til å virke på mennesker, sier professor Lars Edvinsson fra Klinisk Eksperimentel Forskningsafdeling i Forskerpark Glostrup i Danmark. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Dramatisk forbedring

I dag dør de fleste av som rammes av hjertestans allerede før de når frem til sykehuset. Men selv de som får rask førstehjelp, dør ofte i ukene etter fordi hjernen tar skade av hjertestansen, forteller Lars Edvinsson.

Forsøk på rotter tyder imidlertid på at behandling med et bestemt legemiddel – en MEK1/2-hemmer – vil kunne bremse utviklingen av hjerneskadene.

– Vi så en dramatisk forbedring av overlevelsen blant de rottene som ble behandlet med dette stoffet, sier Edvinsson.

Ikke andre muligheter

Førsteamanuensis Anders Hay-Schmidt fra Københavns Universitet mener den nye undersøkelsen er både interessant og godt gjennomført.

– Det er ikke andre muligheter for å hjelpe denne pasientgruppen – utenom selvfølgelig å få i gang hjertet raskest mulig. Men her peker de på en åpning for behandling for de som overlever hjertestans, sier Hay-Schmidt.

Hay-Schmidt påpeker imidlertid at selv om rotteforsøkene ser lovende ut, er det for tidlig å glede seg.

– Denne typen studier må først gjentas med et større antall dyr, og så må resultatene overføres til mennesker. Det er en viss sannsynlighet for at det vil lykkes, men det er ingen garantier.

Skades i ukene etter

Hvorfor fører hjertestans til skader på hjernen? Svaret er at hjernen trenger oksygen, som blir levert med blodet.

Allerede etter ganske få minutter etter en hjertestans, begynner hjernen å ta skade av oksygenmangel.

Men selv om hjertet blir startet ganske raskt – og tilførselen med oksygen blir gjenopprettet – oppstår nye og livstruende skader på hjernen i ukene senere hjertestansen.

Hjernens eget ødeleggelsesprogram

Lars Edvinsson har gjennom de siste ti år arbeidet for å løse mysteriet om disse skadene i hjernen. Og for å kartlegge de kjemiske mekanismene bak.

– Vi viser at når hjertet til rottene stanser, settes det i gang i en form for ødeleggelsesprogram i hjernen. Det medfører blant annet at blodårene i hjernen begynner å trekke seg sammen, og da er det noen deler av hjernen som ikke får nok oksygen. Det innebærer at det senere oppstår hjerneskader, sier Edvinsson.

Forsøk på rotter tyder på at det består av en kaskade av forskjellige signaler og signalmottakere (reseptorer), som til sammen får blodårene i hjernen til å trekke seg sammen.

Ideen bak den nyutviklede behandlingen er å få stoppet dette «programmet» helt i starten – altså før rekken av signaler ruller videre.

– MEK1/2-hemmer stopper programmet tidlig, før skadene på hjernen oppstår, forklarer Edvinsson.

Rotter fikk behandling etter hjertestans

Edvinsson testet behandlingen ved å gi rotter hjertestans og senere førstehjelp, slik at blodgjennomstrømningen til hjernen ble gjenopprettet.

Seks av rottene ble behandlet med legemiddelet «MEK1/2-hemmer», mens elleve fikk ikke denne behandlingen.

– En uke senere var halvparten av rottene i den andre gruppen døde, men ingen av de som hadde fått behandlingen døde. Så det er svært overbevisende, sier Edvinsson.

Forskerne målte også hvordan rottene oppførte seg – og rottene som hadde fått behandlingen oppførte seg mer normalt.

Nå håper Edvinsson at han og kollegene hans kan skrape sammen penger til å teste legemiddelet ytterligere, og dermed kunne få tillatelse til å teste behandlingen på mennesker.

– Før vi kan teste behandlingen på mennesker, må vi teste det for blant annet bivirkninger, sier Edvinsson.

Et lignende legemiddel har allerede blitt testet på mennesker i forbindelse med kreftbehandling.

Utviklet gjennom millioner av år

Men hvorfor har hjernen et slikt ødeleggelsesprogram?

Edvinsson teori om det tar oss tilbake til menneskets opprinnelse i Afrika.

– Da vi befant oss ute på den afrikanske savannen, var det viktig at vi kunne stoppe blødninger. Ved en skade reagerer kroppen med å få blodet omkring såret til å størkne. Men blodåren er fortsatt åpen, og derfor må den trekke seg raskt sammen. Det er et effektivt system, forklarer Edvinsson.

Problemet er at det er tilpasset kroppen, ikke hjernen. I motsetning til resten av kroppen, er visse deler av hjernen nemlig avhengige av en konstant blodforsyning fra én bare enkelt blodåre, forklarer Edvinsson.

– Ødeleggelsesprogrammet er utviklet gjennom millioner av år for å få oss til å overleve når vi blør på kroppen.

– Hvis hjertet stopper, faller blodtrykket i blodårene – akkurat som hvis den var åpen – og det setter gang i programmet som får blodårene til å trekke seg sammen. Men selv om programmet er smart for kroppen, så gir det problemer i hjernen, forklarer Edvinsson.

Referanse:

Johansson SE m.fl.:Early MEK1/2 inhibition after global cerebral ischemia in rats reduces brain damage and improves outcome by preventing delayed vasoconstrictor receptor upregulationPLOS ONE, 2014, DOI: 10.1371/journal.pone.0092417.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>