95 år gammel nevropsykolog har vunnet kavliprisen

I 1953 ble Henry Molaison lagt inn på sykehuset for å gjennomgå en omfattende operasjon. Legene skulle fjerne deler av hjernen hans for å prøve å stoppe voldsomme epilepsianfall han hadde hatt siden 7-årsalderen.

Denne operasjonen fikk store konsekvenser for både Henry Molaison og hele vår forståelse av hvordan hukommelsen fungerer.

Henry Molaison, eller pasient HM, våknet opp med uforandret intellekt og personlighet. Han hadde nesten blitt kvitt epilepsianfallene, men han hadde mistet evnen til å danne nye minner. HM opplevde verden som ny hver dag fram til hans død i 2008.

Milners forskning på hjerneregioner

Ikke lenge etter operasjonen begynte prisvinner og nevropsykolog Brenda Milner sitt arbeid med Molaison.

Gjennom hukommelses- og motorikktester oppdaget Milner at Henry Molaison kunne lære seg noen typer ferdigheter, for eksempel motoriske oppgaver.

I et av eksperimene var Milner sammen med Molaison i tre dager mens han gjorde en motorisk oppgave for å undersøke hva slags læringsevner han fortsatt hadde igjen.

Oppgaven gikk ut på å reprodusere en tegning av en stjerne ved å se den via et speil.

Molaison husket ikke hva han hadde gjort i løpet av de tre dagene, men han ble bedre og bedre på oppgaven etter hvert.

Under operasjonen i 1953 hadde legene operert ut deler av hjernestrukturer hos Henry Molaison, blant annet hippocampus og amygdala fra begge hjernehalvdeler.

Gjennom forsøkene til Milner ble det vist at hippocampus spilte en svært viktig rolle for lagring av minner. Molaison hadde ikke mistet språk, persepsjonsevner eller tidligere minner, og han kunne også holde på nye minner i noen korte øyeblikk, før det forsvant igjen.

Disse eksperimentene fikk Milner til å spekulere om det var flere typer hukommelse og læring, som er avhengige av forskjellige deler av hjernen.

Den første forskningsartikkelen ble publisert i 1957 sammen med William Scoville, og hadde stor innvirkning på forskeres forståelse av hukommelse. Forskningen rundt hukommelsen til Henry Molaison ble veldig viktig.

– Dette åpnet et av de mest aktive forskningsfeltene innen nevrovitenskap, og uten H.M. ville vi ikke lokalisert slike kognitive funksjoner til konkrete steder i hjernen.

– Hans hukommelsestap åpnet døren for helt nye måter å forstå hjernen, sa hjerneforsker Edvard Moser til forskning.no i forbindelse med Molaisons død i 2008.

Brenda Milner publiserte flere artikler basert på hennes eksperimenter med Henry Molaison.

Denne forskningen har senere blitt berømt, og inspirerte også spillefilmen Memento fra 2000, hvor hovedpersonen ikke kan forme nye minner.

En pioner

Brenda Milner har gitt et stort bidrag til vår forståelse av hvilken rolle forskjellige hjerneregioner har for prosessering av hukommelse og informasjonsorganisering.

Hun oppdaget at noen områder i hjernen er spesialisert for hukommelsesdannelse og andre kognitive funksjoner. Milner har også gjort lignende oppdagelser om hjerneregioner som henger sammen med planlegging og organisering av atferdsmønstre.

Forskningen hennes har også påvirket utviklingen av tester som skal undersøke og diagnostisere pasienter med hjerneskader og andre nevrologiske sykdommer, heter det i begrunnelsen.

Ifølge Nobelprisvinneren Erik Kandel har Brenda Milner vært med på å skape et eget forskningsfelt, kognitiv nevrovitenskap. Dette er en sammensmelting mellom nevrologi og psykologi.

Hun har nyligere brukt fMRI for å undersøke hjerneaktivitet hos friske forsøkspersoner for å identifisere hjerneregioner assosiert med språk og navigasjonsminne.

Brenda Milner, John O’Keefe og Marcus E. Raichle får nevrovitenskap-prisen for oppdagelsene av spesialiserte hjernenettverk for hukommelse og kognisjon, heter det også i begrunnelsen.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>