Problemer bak en voksende befolkning av Dysleksi Barn

I tilstrømningen av pedagogiske filosofi, har det vært en økende bekymring for utviklingen av verdens befolkning av barn. Med tilsynelatende stor økning i utdannings-standarder og tilgjengelighet av undervisningen i denne moderne ny verden, har flere og flere barn blitt diagnostisert som positivt med en slags dysleksi problem. Dette er en urovekkende trend, som tallene som har blitt minkende i de siste tiårene har sett en kraftig økning som i det siste, med flere og flere barnepsykologer rapporterer at barn så tidlig som tre fem år har begynt å vise tegn på utviklingsmessige læring lidelse. Dette er ikke på grunn av normal evolusjonær teori bak dysleksi, hvor lærevansker er en hypotese som skal innføres når læring og instruksjon har blitt introdusert sent i neurodevelopment stadium av barn, noe som fører til mange problemer og komplikasjoner. For å forstå årsaken bak dette, kanskje vi må ta en titt nærmere på årsakene og teorier bak dysleksi. Bevis antyder at de viktigste årsakene til dette lærevansker stammer fra hvordan hjernen behandler informasjon som muntlig og skriftlig språk, og hvordan dette kan nevrologisk svekket av visse faktorer som deretter utvikler seg til dysleksi. Det er ingen intelligens cap for denne lidelsen, selv de smarteste menneskene har potensial for å bli rammet av denne sykdommen. En av de viktigste årsakene til sykdommen er arvelig, noe som betyr at hele familier kan ved sykliske bærere av lærevansker, passerer den fra generasjon til generasjon. Mens det er stor interesse for dette området av dysleksi og dens tilsynelatende genetisk fokus, er det fortsatt mye å lære. Noen eksperter har oppdaget et nettverk av celler som ligger under overflaten av hjernen i dysleksi mennesker, men i normale mennesker, er det plassert langs overflaten av hjernen. Det antas at etter at de har blitt født, vil cellene bevege seg fra under hjernen til toppen, en normal prosedyre i barnets utvikling. Det virker som i dysleksi mennesker, disse cellene ikke flytte, disse ektopiske cellene, som finnes i front og venstre side av hjernen, områder som er viktige for å gjennomføre ting som lesing og skriving, det er et annet sted i hjernen, kalt mango mobilsystemet, en visuell del av hjernen som hjelper oss til å rasjonalisere bevegelige objekter, er mye mindre i hjernen til dyslektikere mennesker. Men i sannhet, disse årsakene ikke hjelpe oss å forklare problemene med at det er en økende problemet med dysleksi hos barn. Med de økte tallene, vil mer tid og krefter skal bruke på terapi og strukturert læring for å hjelpe disse barna ut, noe som betyr en belastning på verdens intellektuelle ressurser. Denne nesten fristilling av de intellektuelle sinn peker på noen alarmerende signaler, og hva vi trenger å gjøre er å fortsette undersøkelser for å finne ut hvorfor dette fenomenet skjer på alarmerende nivåer. Før vi kan komme til å utbedre problemene bak en voksende befolkning av dysleksi barn, må vi først vite hva som forårsaker det i første omgang.