Vanlige overekstremitet Brudd: Kirurgi Ikke alltid nødvendig

Ofte når vi tenker på en skade eller brudd, vi umiddelbart tenker på operasjon blir nødvendig å reparere problemet. Faktum er at flertallet av frakturer vanligvis sett i ortopediske kontorer kan behandles uten kirurgi. Spørsmålet blir da: Hvilke typer brudd vanligvis vil kreve kirurgi og hvilke typer frakturer kan behandles uten operasjon? Denne diskusjonen vil omhandle sprekkene som er mest sett på kontoret, som involverer hånd, håndledd, og shoulder.You tenker kanskje at å opprettholde et enkelt brudd som en ung person vil automatisk bli lettere behandlet enn å behandle den samme brudd når oppholdt som senior, men, dette er ikke alltid tilfelle. Mye avhenger av plasseringen av fraktur så vel som det forventede aktivitetsnivå til individet. Disse tre scenarier: 1. Et mildt fortrenges underarmen fraktur i en 7 år gammel barnet kan ofte behandles med enkel støpt immobilisering fordi, i de påfølgende måneder etter at gipsen er fjernet, vil benene fortsetter å oppussing. Opp til ca 15 år hos kvinner og 16 hos menn, er bein stadig gjennomgår forandringer eller ombygging som et individ modnes. Ofte en x ray tatt seks måneder etter en mildt vinklet brudd i en 7 år gammel viser ingen tegn på et tidligere brudd, og vil vise at benet har returnert til normal justering og form. En tilsvarende brudd som involverer en voksen eller noen som er skjelettet vil oppføre seg ganske annerledes. Disse sprekkene må reduseres anatomisk, eller i laymans ord, satt sammen i nøyaktig innretting, uten vinkling. Grunnen til dette er at brudd, når det helbreder, ikke vil gjennomgå noen form for ombygging prosess. Hvis en voksen vinklet underarm fraktur ble behandlet ved enkel støpt immobilisering, ville det være langsiktige konsekvenser etter bruddet helbredet, for eksempel en deformering i underarm og mangel på full bevegelse av underarm og håndledd. Disse resultatene er absolutt ikke akseptabelt. Således vil en voksen person som opprettholder en fraktur av underarmen sannsynligvis kreve en operasjon hvor platene er plassert over bruddstedet, når frakturen er blitt redusert i operasjonsstuen. Likeledes er brudd involverer hånden og håndleddet i skjelett umodne pasienter ofte behandles uten kirurgi, men de samme skadene kan kreve kirurgi i en adult.2. Omvendt, er en ganske vanlig brudd som oppstår i den eldre befolkningen kalles en Colles brudd. Dette brudd av den distale radius ved håndleddet. Når dette bruddet er sett i den eldre befolkningen, operative inngrep sannsynligvis ikke vil være nødvendig. Ofte kan disse frakturer reduseres på kontoret eller på operasjonsstuen og plassert i en støpt. Når frakturen leges, vil pasienten ha mesteparten av den normale funksjon kreves for daglige aktiviteter. Men i en ungdom som nærmer skjelett modenhet, ville en lignende brudd sannsynligvis kreve operative inngrep, siden pasienten er yngre og vil ha høyere forventninger til bruk av håndleddet. I tillegg, etter å ha lukket reduksjon (justering av benet uten kirurgi), vil benet ikke fornye tilstrekkelig for å tillate pasienten å ha et normalt fungerende wrist.3. Den ene delen av kroppen hvor eldre pasienter ofte kan opprettholde frakturer som ikke krever kirurgi er skulderen. Hvorfor? På grunn av de mange ledd i kroppen, har skulderen den største omfanget av bevegelse. Hvis den artikulære del av skulderleddet fremdeles rimelig innrettet, innebærer brudd det parti av skulderen nær muskulatur vedlegg og er ikke vesentlig fortrenges, de fleste av disse sprekkene kan behandles ganske enkelt ved å bære en slynge i noen uker, fulgt av fysisk terapi Så, for en eldre pasient som opprettholder et brudd som helbreder rimelig godt justert, kan de miste noen grader av bevegelse, men sitter igjen med nok bevegelse igjen i leddet for å oppnå sine aktiviteter normal dagliglivet. I et barn, vil et brudd i nærheten av veksten plate i skulderen trolig leges uten operasjon og fortsette å remodel, noe som resulterer i fulle recovery.As du kan se fra diskusjonen ovenfor, må hver brudd som skal vurderes av en erfaren ortoped. De forstår hvordan pasientens alder, bruddstedet og pasientens aktivitetsnivå vil påvirke fremtidig bentilheling og ombygging. De er også best skikket til å ta bestemmelse av når kirurgisk reduksjon og eventuell benstruktur armering (plater, nåler, merder, etc.) kan være nødvendig for optimal bentilheling og utvinning av pasienten.