Joint Test & Assessment Activities

Joints kan være gjenstand for en rekke personskader eller skader. Leddgikt er en vanlig lidelse, og kan bli diagnostisert med blodprøver. I andre tilfeller derimot, for eksempel med ikke-spesifikk smerte eller tap av mobilitet, kan leger nødvendig å utføre flere felles vurdering aktiviteter. Noen av disse er utformet for å identifisere bestemte forhold, slik som reumatoid artritt, mens andre måle brusktap. RA Joint telleverktøy

retningslinjer fastsatt av American College of Rheumatology ble oppdatert i 2010 til å omfatte forsiktig felles vurdering av hver enkelt pasient. Et trekk ved retningslinjene er standardisert revmatoid artritt (RA) Joint Count, som undersøker seks felles områder for totalt 28 forskjellige leddene. Inkludert for rutinemessig undersøkelse er håndledd, albuer, skuldre og knær. Å utføre RA Joint Count, bærer en pasient en standard kjole og sitter på enden av en undersøkelse bord. Legen bestemmer deretter hvor og om felles hevelse og ømhet finnes ved å trykke på en bestemt joint. Hvert ledd blir deretter undersøkt ved palpasjon hjelp av tommelen og pekefingeren. Dette kan bidra til å identifisere økt væske som kan tyde på RA. Pasientene er også bedt om å flytte hvert ledd i sine respektive utvalg av bevegelse, og resultatene er registrert på et partitur. Totaler fra hovne og ømme ledd beregnes uavhengig av hverandre og legges sammen for å bestemme den totale poengsum for RA Joint Count.
Posteroanterior Pressure

Undersøke og vurdere felles mobilitet ofte hjelper legene skille mellom ryggvirvlene og brystsmerter. Dette er fordi mobilitet problemer som kommer i ribbeina har vært knyttet til smerter i korsryggen, halsen og brystet. Leger dermed bruke en felles mobilitet test kjent som anvendelsen av posteroanterior (PA) press for å diagnostisere smerte. Denne prosedyren innebærer trykket på ryggvirvlene med legens håndflatene. I sin tur, spør han pasienten dersom noen smerte er tilstede og vurderer omfanget av ryggvirvler bevegelse med hensyn til den tilførte kraft. Studier viser at 98 prosent av fysioterapeuter fastslå en pasients behandlingsplan basert på resultatene av PA press vurdering. For å illustrere, kan en felles hypermobile identifisert under PA trykket tjene som kilde for ikke-spesifikk ryggsmerter. Slik behandling som stabilisering øvelser kan deretter brukes til å forbedre pasientens smerte og mobilitet.
Analyse av Joint Play Movement

Joint spill bevegelsen er ufrivillig, men likevel ifølge leger som er nødvendige for smerte-fri bevegelighet. Undersøkelse av felles lek er derfor en viktig del av felles testing. Noen felles lek bevegelser kan være lik de passive bevegelser. For testformål, leger er sannsynlig å sette felles i sitt hvilested, eller løs pack, posisjon. Dette fører til minst mulig stress til felles, men er fortsatt innenfor sin komfortable utvalg av bevegelse. Leddbånd er i størst slapphet, og felles overflatekontaktmålinger områdene er minimal. I denne posisjonen, kan legen din finne en behandling plan ved å tegne en linje over den konkave leddets articular overflaten. Holde pasienten godt støttet, kan legen deretter bestemme felles mobilisering og retning.
Magnetic Resonance Imaging

Magnetic resonance imaging (MRI) har vist seg å oppdage brusktap i større definisjon enn røntgen. Ifølge legene er kneet den største vekt-bærende ledd i kroppen og således mest berørt av osteoarthritis. MR kan derfor være spesielt verdifull i vurderingen av dette leddet. Brusk-sensitive tenkelig sekvenser må brukes med en MR for å forbedre kontrasten for ben og brusk analyse. T1-vektet gradient ekko (GE) sekvenser har vist seg ideelt for dette. Tredimensjonale GE sekvenser tillate leger å se den nøyaktige tykkelse og overflaten av brusk, og synovial væske er også synlig i en lys mønster. Ved hjelp av MR teknikk, kan legene begynne en behandling plan som kan omfatte fysioterapi, kirurgi eller en kombinasjon av begge.