A Trip To The Opthamologist

Da jeg var en gutt tilbake i 1960, ville min mor noen ganger ta meg til øyelegen bare for å være sikker på at jeg fortsatt ikke trenger å bruke briller. I ettertid tror jeg disse besøkene var stort sett unødvendig og var et resultat av mine foreldre vennskap med den lokale øyelege. Han og hans kone var regelmessig til stede på broen klubb parter holdt på vårt hjem hver måned. Vi bodde i en liten by og Im ganske sikker på at denne fyren hadde et hjørne på markedet når det kom til å gi øyehelse. Med våre valg begrenset, og ekstra motivasjon av mine familiens relasjonell forbindelse, ble jeg godt kjent med vår familie Eye Leger rutine. Det jeg husker mest om mine besøk til opthamologist var hvor skremmende det gode leger kontor syntes å være. Løpet av 1960 og 70-tallet trepanel var standard veggbelegg for de fleste kontorbygg. Før dagene av lyse, hvite vegger og blek lysstoffrør, en faux valnøtt finer og få 60 watts pærer kan gjøre for en svært snusket atmosfære. Ved vår ankomst, ville jeg ofte tas rett inn i indre asyl av kontoret. Dette var rommet med den gamle skinnstol som møtte stor svart maskin som så ut som en robot Mardi gras maske. Dr. ville alltid forlate min mamma på venterommet, følg meg på, og deretter lukke døren bak ham. Selv om de ytre områdene av kontoret var mørkt, var dette rommet enda mørkere. Som smurt, ville mine øyne prøver å justere etter min puls levendegjort. Når du sitter, ble min oppmerksomhet alltid trukket til den gigantiske Blue Marlin utstopping som hang på veggen over fra øyet diagrammet. Im ikke sikker på hvorfor det hang der, men det var det eneste som var godt opplyst når døren er lukket. Jeg husker da hvordan distraherende den store fisken kan være da jeg ble bedt om å sette ansiktet mitt i den skumle masken maskinen og prøve å fokusere på de uklare bokstaver. Som er mer tydelig? Denne, eller den? At man, eller denne? I mitt unge sinn, følte denne prosessen som det kan fortsette i det uendelige. Husk, jeg egentlig ikke trenger briller i første omgang. Jeg ofte måtte minne meg selv på at dette var bare en sjekk opp, og Id snart være ute i lobbyen grave ut en premie fra den falske skattekiste som ble pakket full av billig plast gjør pappaer laget spesielt for å minske smerten låst i minner fra hvert barns besøk. Når denne delen av undersøkelsen var fullført, vil jeg da bli sittende på et lite bord på den andre siden av rommet. Her satte en upretensiøs liten maskin som jeg var å plassere min haken inn og deretter stirre inn i en liten sirkel av lys. Noe jeg ville alltid glemmer hva denne tingen gjorde før det var for sent. Uten forvarsel, ville en puff av luft traff min øyesten sender kroppen min inn i en ukontrollerbar vike mens jeg samtidig la ut et skrik som en skremt liten jente. Hva var det?! Jeg ville protestere, men til ingen nytte. Tydeligvis var jeg ikke gammel nok, eller smart nok til å rettferdiggjøre et klart svar. Selv om jeg nå forstår hvorfor dette var nødvendig, jeg må innrømme, jeg fortsatt prøver å unngå å besøke den opthamologist mindre det er tvingende nødvendig. Hvis du trenger en god opthamologist, sjekk ut, http://www.opthamologistpages.info/