En disposisjon til Mothers rolle i bekjempelsen av sykdommer i barn

Den spesielle tilstanden til mor er å unngå sykdom, ikke dens kur. Moren har da en del for å utføre når sykdommen angriper barnet, som det er særlig viktig i løpet av barndommen gjøres i god tid. Jeg viser til disse pliktene, som utgjør den mors del av forvaltningen av sykdommen. For sin vellykkede problemet, er medisinsk behandling svært mye avhengig av en forsiktig, smerter-tar, og klok mors superintendence. Ingen medisinsk behandling kan benytte når som helst, hvis retninger skal bare ufullstendig utført, eller være uaktsomt ivaretatt, og vil mest selvsikkert mislykkes totalt, hvis motvirket av feilaktige fordommer uvitende deltagere. Men til følelser av barndommen, gjelder denne bemerkningen med stor kraft, siden, i denne perioden, er sykdommen vanligvis så plutselig i sine angrep, og rask i sin fremgang, at med mindre tiltakene foreskrevet er stivt og raskt administreres, deres utstilling er snart gjengis helt resultatløst. Mengden av lidelse, også, kan bli kraftig redusert ved gjennomtenkte og kresne oppmerksomhet fra moren. Ønsker og nødvendigheter av det lille barnet må forventes, den fretfulness produsert av sykdom, beroliget av snill og kjærlig overtalelse, og muligheten for de syke og følsomme barn blir utsatt for harde og ungentle oppførsel, nøye gis mot. Igjen, ikke bare er en fast og streng overholdelse av medisinske retninger i forvaltningen av virkemidler, av regimet, og generelle tiltak, nødvendige, men en objektiv, trofast, og full rapport av symptomene til legen, når han besøker sin lille pasient, er av største betydning. En uvitende tjener eller sykepleier, med mindre utvises stor varsomhet ved medisinsk ledsager, kan, etter en utilsiktet, men feilaktig rapport om symptomer, produsere et veldig feil inntrykk på hans sinn, som til den faktiske tilstanden av sykdommen. Hans dom kan, som en konsekvens, blir forspent i en gal retning, og resultatet beviser alvorlig skadelig for welldoing av pasienten. Den medisinske man kan ikke sitte time etter time å se symptomer, derfor den store betydningen av deres blir trofast rapportert. Dette kan alene gjøres av moren, eller en person like kompetente. Det er andre tungtveiende hensyn som kan anføres her, beviser hvor mye avhenger av effektiv mors ledelse i tiden av sykdom, men de vil bli solidarisk dvelt ved, når de sykdommer som de er mer spesielt knyttet snakkes av
.