Protokoller for uttalelse of Death

Hver stat og hvert land har litt forskjellige regler for uttalelse av døden. I noen stater, kan bare en lege foreta den endelige uttalelse. Andre stater tillater sykepleiere eller akuttmedisinske teknikere /ambulansepersonell å ta avgjørelsen om at døden har inntruffet. Uansett hvem som tar den endelige samtalen, er det tre kriterier som kan brukes til å dømme død: hjertedød, hjerne død og skader eller tilstander uforenlig med liv. Hjertedød

hjertedød er den type døden som de fleste er. Det oppstår når hjertet og lungene ugjenkallelig slutte å fungere. En lege vurdere hjertedød bør lytte for fraværet av carotis puls og hjerterytme, lytte og se etter fravær av spontan pusting og sjekk for å se om elevene i pasientens øyne svare på lys. Klinikeren må også få bestemme om hvorvidt opphør av sirkulasjon og respirasjon er irreversible. Avhengig av omstendighetene, kan klinikeren velge å erklære pasienten død, eller kan kalle en "kode" og begynte hjerte resusciation å prøve å gjenopplive pasienten.
Brain Død

Brain døden er den ene type død som alltid må bestemmes av en lege. Det oppstår når hele hjernen, inkludert hjernestammen, opphører å fungere. De ytre tegn på hjernedød inkluderer komplett manglende respons eller koma, ingen refleksiv respons på smerte, ingen hjernestammen reflekser og apné, eller opphør av pust. I tillegg til disse symptomene, leger vanligvis utføre en eller flere tester for avbildning av hjernen for å bekrefte at det ikke er noen elektrisk aktivitet. En person som er uttalt hjernedøde er lovlig avdøde, men hans eller hennes hjerteslag og pusting kan opprettholdes for en kort tid på livet støtte for å tillate organdonasjon.

Forhold kompatibel med Life
p Det er vanligvis innsatspersonell som gjør avgjørelsen om en pasients tilstand er uforenlig med liv. Noen eksempler på slike forhold inkluderer halshogging eller halshugging, kroppen blir kuttet eller revet i to på magen eller brystet, forbrenning eller tredje grads forbrenning som dekker mer enn 70 prosent av kroppen, nedbryting og rigor mortis. Imidlertid er innsatspersonell opplært til å være svært forsiktig med å gjøre fastsettelse av døden. Hvis paramedic har noen tvil om hvorvidt en skade er survivable, bør han eller hun transportere pasienten til sykehus og la en lege ta den endelige avgjørelsen.