Positivt og ulemper rBGH

Om 17 prosent av alle kyr i USA er behandlet med rekombinant storfe veksthormon (rBGH). Sikkerheten av dette produktet er basert på en enkelt 90-dagers studie på rotter. Selv godkjent og forsvart av Food and Drug Administration (FDA), forblir fordeler og ulemper med rBGH heftig debattert mellom store biokjemiske bedrifter og meieriindustrien på den ene siden, og dyrs rettigheter og mattrygghet talsmenn på den andre.
Identifikasjon

rekombinant storfe veksthormon er en kunstig, lab-syntetiserte versjon av det naturlige hormonet storfe somatotropin. Laget av Monsanto bruker rekombinant DNA-teknologi, ble rBGH først markedsført som Posilac i 1994 etter at FDA-godkjenning. Det syntetiske hormon som er referert til i litteraturen som rBGH, som rekombinant bovint somatotropin (rBST), eller ganske enkelt som kunstig veksthormon. Meieriindustrien forsvarer bruken av rBGH fordi det øker melkeproduksjonen av kyr, men andre er opptatt av helserisiko både til dyr og til mennesker som konsumerer melk.
Mer Milk

Bruk av rBGH øker melkeproduksjonen hos kyr med om lag 11 prosent, og i noen tilfeller med opptil 40 prosent. Dette er den primære fordelen forbundet med å bruke rBGH, økt produksjon gjør at bøndene enten å selge mer melk eller egne færre kyr, som begge fører til høyere fortjeneste. Tilhengere av rBGH, inkludert Monsanto og FDA, hevder det ikke er noen forskjell mellom melk produsert av kyr som får rBGH og melk fra kyr som ikke er det.
Risikoer for Animals

Selv om melk som produseres er identisk, er det bevis for at bruk av rBGH utgjør en betydelig risiko for dyrene selv. En meta-analyse av flere studier, publisert av det kanadiske Veterinary Medical Association, viste at mens kyr forbrukes mer mat daglig, mens på rBGH, har de likevel gått ned i vekt og vist redusert generelle helse. En lignende studie av EUs Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare også funnet en nesten 25 prosent økning i forekomsten av mastitt (en betennelse i jur), en 40 prosent reduksjon i fruktbarhet og en 55 prosent økning i risiko for halthet .
risiko for mennesker

Risiko for rBGH for mennesker er også hevdet, men vanskeligere å bevise. FDA fastholder at enhver rBGH overført i melk til mennesker utgjør ingen risiko på grunn av de lave eksponeringsnivåer. Krav som melk fra rBGH-behandlede kuer inneholder høyere nivåer av insulin-lignende vekstfaktor-1 (IGF-1), som har blitt knyttet til tykktarm-og brystkreft hos mennesker, forbli kontroversielt. Flere studier, oppsummert i en rapport utarbeidet for Joint Expert Committee on Food Additives, har vist at IGF-1 i melk kan overleve fordøyelsen i magen og bli absorbert i tynntarmen.
Milk

Monsanto hevder at melk produsert av kyr behandlet med rBGH er umulig å skille fra annen melk etter pasteurisering. Likevel motstandere mot bruk av rBGH, som Sustainable Table, pek på blødningen og sekresjon av puss som følge av mastitt i behandlede kyr som en betydelig forfalskning av melk produsert med rBGH. At pasteurisering reduserer helserisikoen ved denne fremmedlegemer ikke gjør det mer attraktivt for mange forbrukere:. Den europeiske union, Japan, Australia og Canada har forbudt bruk av rBGH grunn av både dyr og menneskers helse bekymringer