Liste over matbårne sykdommer

Folk elsker mat. Det gir næring til kroppen, gir energi, fungerer som en trøst og fungerer som et kreativt utløp. Fellesskap og mat går hånd i hånd, men det er tider da vi kan angre på å ha spist det siste måltidet. Symptomene på matbårne sykdommer kan bringe på mye elendighet. Listeriose

Listeriose er en matbåren sykdom som rammer gravide kvinner, spedbarn, eldre og personer med svakt immunforsvar. Forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes, er det funnet i rå melk og rå melkeprodukter, rått kjøtt, nedkjølt bearbeidet kjøtt, fiskeprodukter og fjørfe. Det er ødelagt av temperaturer på over 114 grader F. Forebygging inkluderer praktisere god hygiene, forbruker nedkjølt mat på en riktig måte, unngå rå melk og rå melkeprodukter og grundig koking av mat. Listeriose symptomer i ikke-gravide friske mennesker er hodepine, feber og oppkast. Gravide kvinner som pådrar seg sykdommen kan utvikle infeksjoner i livmoren eller livmorhalsen, i sin tur forårsaker spontanabort eller dødfødsel. Nyfødte eksponert for bakterier kan raskt utvikle hjernehinnebetennelse. Dødeligheten er rundt 35 prosent. Personer med symptomer bør få øyeblikkelig legehjelp.
Botulisme

Botulisme fra mat er oftest assosiert med mat hermetisert hjemme, men kommersielt tilberedt mat noen ganger inneholde bakterier. Roten av problemet er utilstrekkelig behandling av maten, slik spore overlevelse av nervegift C. botulinum. Oppvarming av mat til 180 grader F i 10 minutter vil ødelegge toksinet. De vanligste matvarer assosiert med botulisme er hermetisert grønnsaker, kjøttprodukter, sjømat produkter, pølser, supper, modne oliven, tunfisk, spinat, røkt og saltet fisk, hummer, kylling og kylling lever. Forbruker en svært liten mengde mat som inneholder nervegift er nok til kontrakt sykdommen. Symptomer er slapphet, svimmelhet og svakhet, etterfulgt av dobbeltsyn, talevansker og problemer med å svelge. Andre symptomer er pustevansker, oppblåsthet i magen og forstoppelse. Disse begynner å skje innen 18 til 36 timer etter inntak, men kan ta opptil åtte dager skal vises. Selv om forekomsten av matbårne botulisme er lavt, er dødeligheten høy hvis pasienten ikke behandles riktig.
E. coli

E. coli mikroorganisme er funnet i matvarer som kjøttdeig, rå melk, hjemmelaget jerky, upasteurisert cider og juice, spinat, salat, tørr-herdet salami og ubehandlet vann. Bakteriene overføres gjennom mat handlers bærer sykdom eller ved kontakt med bleier av infiserte babyer. Innen ett til fem dager etter inntak av skjemt mat, symptomene begynner. Ikke-blodig diaré utvikler seg til blodig diaré, sammen med dehydrering og alvorlig magekramper. E. coli utgjør en mer alvorlig trussel i små barn, forårsaker hemolytisk uremisk syndrom som kan føre til nyresvikt og føre til dødsfall. Bakteriene kan føre til voksne å ha forringelse av cerebral nervesystemet, slag og anfall. Forebyggende tiltak mot E. coli inkluderer grundig vaske grønnsaker, desinfeksjon tellere og elementer hvor rått kjøtt har vært, grundig matlaging kjøtt og holde kokt kjøtt atskilt fra rått kjøtt.
Staphylococcus
< p> Staphylococcus bakterier er svært utbredt, finnes på huden, i nese og hals, og i akne, kviser og infiserte sår. Mat kan også spre stafylokokker. Det er oftest assosiert med sandwich fyllinger, tunfisk, bearbeidet kjøtt, kylling, skinke, melkeprodukter, fløte fyllinger, potetsalat og sauser. Mikroorganismer komme inn varm mat, hvor de formere seg og produsere et giftstoff. Umulig å oppdage ved lukt eller smak, fører det til sykdom innen 1-8 timer etter inntak av mat. Symptomer er tretthet, kraftig diaré og magesmerter og oppkast. Sykdommen varer vanligvis ikke lenger enn to dager, og er sjelden dødelig, men svært ubehagelig. Forebyggende tiltak mot stafylokokker er å holde maten ren for å redusere risikoen for forurensning, opprettholde mat temperaturer på minst 140 grader C eller under 40 grader under måltidene, og umiddelbart kjøle leftovers.