Når ble DNA-testing introdusert?

Suksesser av DNA-testing er ofte spioneringen i media --- fra løse farskap tvister til velt feilaktige domfellelser. Når det gjelder å studere dens opprinnelse, men detaljene er mindre sterkt publiserte. Lær mer om historien bak det som er blitt kalt «den mektigste kriminalitetsbekjempende verktøy vi har til rådighet" og dens utvikling både i helsevesenet og etterforskning. Tidlige milepæler

tross for den første identifikasjonen av de fire menneskelige blodtyper i 1901 - '02, var det ikke før på 1920-tallet at forskere fastslått at blodtype var genetisk arvelig. På 1930-tallet ble serologiske tester utviklet som kan identifisere menneskelig blod ved tilstedeværelse av genetisk materiale. I egen forskning, ble deoksyribonukleinsyre ("DNA"), den kjemiske genetisk byggekloss, først isolert i sin rene form.

Av 1950, var James Watson og Francis Crick medvirkende i "sprukket" den genetiske koden . De avslørte DNA dobbelte helix design og fikk tidlig innsikt i betydningen av sekvensering av sine fire kjemiske basekomponentene.

Ytterligere DNA-testing i hele 50-tallet og 60-tallet resulterte i å oversette DNA sammensetningen av proteiner, og isolering av en nøkkel DNA enzym som kan replikere DNA i et reagensrør. Disse milepælene i genetisk forskning og testing etablert prosessuelle presedens som senere skulle brukes i moderne DNA-testing i helse-og rettsmedisinske fag.
Testing for sykdom

Utstyrt med evne til å identifisere de genetiske egenskapene til visse sykdommer, ble genetiske DNA testing introdusert til den generelle befolkningen på 60-tallet. Nyfødte var genetisk screenet (ved prikking hælen deres for en blodprøve) for den metabolske lidelse som kalles fenylketonuri ("PKU") --- kjent for å føre til mental retardasjon uten tidlig behandling. PKU testing er anerkjent som den tidligste genetisk test utført på landsbasis. Testing for andre genetisk arvelige sykdommer som sigdcelleanemi og Tay-Sachs sykdom begynte på 70-tallet.
Testing for rettferdighet

Innføringen av DNA testing har revolusjonert innen dataanalyse, der vitenskapelige metoder og verktøy er integrert for kriminelle og sivile rettssaker. Dr. Alec J. Jeffreys, en engelsk genetiker fra Leicester University, utviklet en teknikk for å undersøke den unike lengde variasjoner for DNA repeterte sekvenser i midten av 80-tallet. Denne teknikken gjorde menneskelige identitet tester mulig når man sammenligner en kjent DNA kilde med en ukjent DNA kilde. Dr. Jeffreys kalles denne teknikken "DNA fingerprinting" (også kjent som "DNA-profilering" eller "DNA-typing").
First "fingeravtrykk"

I 1986 Dr. Jeffreys ble bedt om å søke hans DNA fingerprinting prosessen til en voldtekt-drapssak i den engelske Midlands. En mistenkt hadde tilstått forbrytelsen og politiet ønsket å kontrollere tilståelse med DNA-bevis. Etter analyse, viste Dr. Jeffreys 'DNA-tester at den mistenkte ikke har begått forbrytelser. Kort tid senere ble den første kriminelle overbevisning basert på DNA-bevis --- resultatet av Dr. Jeffreys 'innovasjon --- innhentet for en annen straffesak i 1987.
Kontroverser

fordeler vunnet ved utbredelsen av DNA-testing i helse-og rettsmedisinske fag er grenseløs. De negative konsekvenser som følge av denne teknologien er også betydelig. De inkluderer men er ikke begrenset til følgende: konstitusjonelle lov brudd, diskriminering basert på genetisk historie, og mangel på enhetlig regulering og etterlevelse resulterer i betydelige test unøyaktigheter

.