Stucture av en cellemembran

Bare en svært tynn, fleksibel barriere skiller innholdet i en celle fra sitt miljø. Denne barrieren, kalt cellemembranen (eller plasma membran), kan selektivt utveksling og passering av visse molekyler samtidig som uønskede stoffer ut. Membranen tillater også at cellen til å kommunisere med andre celler og miljøet omkring. Både planter og dyr besitte cellemembraner, men planter, gjær og bakterier har også en stiv cellevegg utsiden av membranen for ekstra støtte og struktur. De unike funksjoner av cellemembranen diktere sin struktur og egenskaper. Fosfolipidkomponenten

En to-lags struktur av spesielle lipid-molekyler, kalt fosfolipider, utgjør cellemembranen. Hver fosfolipid har to fettsyreprofiler kjettinger festet til et fosfat-glycerol hode. Fettsyrene er hydrofobe (vann-hating) hvor som fosfat hodet er hydrofile (vann-elskende). De to lag av fosfolipider plassere seg slik at fettsyrene er inne i lagene eller hefter. Ifølge "Carnegie-Mellon: The Structure and Function av cellemembranen", når bilayer membranen kommer i kontakt med vann, fosfolipid molekyler omorganisere seg for å holde fettsyrer mynt unna vann
Protein Component

To typer proteiner er spredt over cellemembranen: integrerte proteiner og perifere proteiner. Integral proteiner, laget av lange kjeder av aminosyrer, passere gjennom hele membranen. Noen deler av proteinet samhandle med den utvendige miljø og andre deler kommuniserer med cellens indre. Derfor er integrerte proteiner også betegnet transmembrane proteiner. Integral proteiner har to hovedfunksjoner. De opptrer som porer som tillater visse "ioner eller næringsstoffer inn i cellen" og de "sender signaler inn i og ut av cellen", ifølge James Burnette III i Carnegie-Mellon artikkelen.

I motsetning, perifer proteiner bare legge til membranen overflaten og tjene som ankere for cytoskjelettet eller ekstracellulære fibrene.

Karbohydrater og cholesterols

karbohydrat strøk kjent som glycocalyx dekker celleoverflaten. Glycocalyx er laget av korte oligosakkarider knyttet til visse typer av transmembrane proteiner. Ifølge "The Cell: Oppbygging av Plasma Membrane", gir glycocalyx identiteten til en celle. Det gir i utgangspunktet et sett med markører som kan skille mellom identiske celler og utenlandske eller invadere celler. Den glycocalyx tjener også til å beskytte celleoverflaten.

Kolesteroler er en annen type lipider funnet på cellemembranen. Spredt over hele fettsyre interiør, cholesterols hindre haler fra pakking for hardt og bidra til å holde membranen væske.
Mosaic Eiendom

først foreslått av Singer og Nicolson (" Science ", 18 februar 1972) som Fluid Mosaic Model, har cellemembranen to viktige funksjoner som tillater det å utføre sine funksjoner. Først er cellemembranen en mosaikkstruktur av forskjellige molekyler. Hver type celle i flercellede og encellede organismer vil ha en unik samling og kombinasjon av proteiner, karbohydrater og fett. Som eksempel nevner Burnette av Carnegie-Mellon at membranen av røde blodceller har mer enn 50 typer proteiner.
Fluid Eiendom

andre eiendom cellemembranen er dens flyt. Fosfolipidene ifølge oppfinnelsen beveger seg fritt om og omordne seg innenfor hvert lag av membranen men de sjelden krysse den hydrofobe regionen og overføre til den motsatte sjikt, i henhold til Burnette. De hydrofile hoder er alltid på den ytre omkrets og de hydrofobe haler opphold i kjernen av dobbeltlaget.

Fluidegenskap av membranen resulterer i asymmetriske dobbeltlag. Burnette beskriver at, i respons til skiftende miljøer eller ulik temperaturforskjellen inne i og utenfor cellen, kan det være flere proteiner eller karbohydratholdige molekyler på hvert lag til enhver tid, slik at for selektiv passasje av molekyler og ioner over membranen.

En illustrasjon av væsken mosaikk egenskapene til cellemembranen blir presentert på "Carnegie-Mellon: The Structure and Function av cellemembranen".