Virkningene av Zero Gravity & Space Travel på kroppens systemer

Traveling utover jordas atmosfære utgjør en alvorlig utfordring for menneskekroppen. Kroppens systemer utviklet seg til å stole på jordas gravitasjon og atmosfære for å fungere skikkelig. Vekk fra Jorden, må kroppen takle en helt ny miljø som kan forårsake ekstremt ubehag for astronaut. Astronauter som tilbringer tid i null gravitasjon må ta forholdsregler for å unngå lidelse langvarige negative effekter. Sirkulasjon

On Earth, avhenger hjerte på tyngdekraften for å hjelpe pumpe blod til de lavere ekstremiteter. Dette gjør at hjertet til mer effektivt pumpe blod til overkroppen. I verdensrommet, gravitasjon ikke lenger guider blod ned til beina, slik at astronautenes ben kan bli tynnere ved å bli fratatt blod. Siden hjerte fremdeles pumpe overflødig blod på overkroppen for å kompensere for jordens tyngdekraft, ansiktet, på overkroppen og armene kan utvise en oppblåst utseende. Denne fordelingen av blod kan føre til "space sykdom", en tilstand preget av hodepine og kvalme. Space sykdom er vanligvis ikke farlig og slites av etter at kroppen har hatt tid til å tilpasse seg null gravitasjon.
Bones & Muscle

Uten motstand av tyngdekraften eller behovet å gå, kroppens muskler blir atrofier i rommet fordi de ikke brukes så mye. Bones gjennomgå en tilsvarende prosess med atrofi, blir svakere på grunn av mangel på næringsstoffer. Dette tapet av benvev er spesielt alvorlig i underkroppen. Astronauter kan bremse atrofi prosessen gjennom grundig trening og ta kosttilskudd for å beholde muskelmasse og hindre bein fra å sløse bort.
Balance

En astronaut følelse av retning kan bli sterkt påvirket av null gravitasjon. Den primære organ involvert i balanse er det indre øret, som ikke kan fungere optimalt uten gravitasjon. Ifølge NASA nettstedet scence.nasa.gov, kan liv i verdensrommet forårsake psykiske desorientering også, siden hjernen er avhengig av visuelle signaler for å holde kroppen i balanse. Earth-avhengige referansepunkter som horisonten mangler, tvinge hjernen til å utvikle en ny referanseramme for å opprettholde balansen.