Kreftbehandling History

Ulike former for kreft har blitt beskrevet gjennom historien. Frem til det 19. århundre, var forsøk på å behandle kreft stort sett mislykket. Deretter raske fremskritt innen medisin førte til utviklingen av kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som bibeholdes (i forskjellige kombinasjoner) de primære behandlinger som benyttes i dag. Ytterligere fremskritt i det 20. århundre har lagt behandlinger som benmargstransplantasjon og hormonbehandling til legens arsenal for å bekjempe kreft. Pre-19th Century History

Den første skriftlige beskrivelsen av kreft kommer fra egypterne, circa 1600 f.Kr., i Edwin Smith papyrus. Svulstene beskrives var i brystet, og behandlingen var cauterization med et instrument som kalles en "brannøvelse". De papyrus rapportert at det var ingen effektiv behandling for kreftsvulster. Beskrivelser av kreft også dukket opp blant de gamle grekerne. Hippokrates (460-377 f.Kr.) skapte terminologien av "carcinos" og "carcinoma" for å karakterisere svulstene. Disse vilkårene henspille på en krabbe, ingen tvil valgt på grunn av de spidery linjer vokser ut av en svulst. De romerske legen Celsus (ca. 25-c. 50 f.Kr.) oversatt Hippokrates 'greske termer til latin, noe som resulterer i begrepet kreft. Celsus forsøkt å fjerne svulster ved kirurgi, men oppdaget at de bare vokste tilbake. I det andre århundre e.Kr., Galen uttalt kreft botemiddel.
Bilder 19th Century Utviklingen

Inntil det 19. århundre, gjorde kreft forbli botemiddel, selv om leger som Scotsman John Hunter i 18-tallet antydet at kirurgi kan fjerne en svulst. Men, før oppfinnelsen av anestesi i 1846 og antiseptiske midler i 1867, var kirurgi generelt for smertefullt og ofte dødelig, det var bare forsøkte selv når ingen andre alternativer var tilgjengelig. Etter operasjonen ble mulig, forsøkte legene kirurgiske behandlinger som mastectomies med suksess
Radiation Therapy

I 1895 Wilhelm Roentgen oppdaget røntgenstråler;. Året etter, Henri Becquerel beskrevet radioaktivitet. Leger forsøkte raskt behandling av ulike sykdommer med stråling for å se hva som ville følge. I USA brukte William Allen Pusey og Nicholas Senn stråling for å behandle lymfomer så tidlig som 1902 og 1903. Som forskere lærte å måle strålingen mer effektivt og mer om effekten av visse doser, ble stråling en effektiv behandling for kreft i første halvdel av det 20. århundre.
Kjemoterapi

Den første kjente bruken av kjemikalier for å behandle kreft var i 1000 da Avicenna (på arabisk, Ibn Sina) brukte arsenikk for å behandle kreft, men han fortalte at de kunne være dødelig. Den første moderne eksempel på kjemoterapi var i 1865, da Heinrich Lissauer behandlet kronisk myelogen leukemi med kalium arsenite. Derivater av arsen ble brukt i kreftbehandling gjennom 1970-tallet. Legene oppdaget også at sennepsgass kunne brukes med god effekt under andre verdenskrig, etter at det ble observert at den kjemiske hemmet hvite blodlegemer, forskere gjort intuitive sprang at det kunne gjøre det samme for kreftceller. På 1940-tallet ble nitrogen sennep gis intravenøst ​​til pasienter med lymfomer. Selv om de bare forbedret for en kort periode, ledet opplevelsen forskere til å søke etter andre kjemikalier med lignende effekt, noe som resulterer i bruk av legemidler som metotreksat av 1950-tallet.
Cancer Treatment dag
med

Forbedringer ble gjort til kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi gjennom hele det 20. århundre. Nyere fremskritt i kreftbehandling inkludere den første transplantasjon av beinmarg i 1978 ved University of Minnesota av John Kersey, og dette er nå en første-linje behandling for lymfom og enkelte typer av leukemi. Hormonbehandling ble oppdaget i midten av det 20. århundre, og er noen ganger brukt til å behandle prostata og brystkreft.