Hva er Myelodysplasi syndrom?

Myelodysplastisk syndrom er en gruppe lidelser der stamceller i kroppen danner ikke eller fungere fullstendig. Dette betyr at det ikke er nok friske celler i kroppen, som kan føre til livstruende komplikasjoner. Ifølge Blood kreft og leukemi nettstedet, er mellom 7000 og 12 000 nye tilfeller av myelodysplastisk syndrom diagnostisert hvert år i USA Hensyn

Myelodysplastisk syndrom er ikke kreft, men noen former av tilstanden kan føre til akutt myelogen leukemi, en form for kreft. Av denne grunn er syndromet ofte referert til som pre-leukemi.
Symptomer

Trøtthet og kortpustethet, lett blåmerker eller blødning, å miste vekt utilsiktet, veldig blek hud, hyppige infeksjoner, petekkier (små røde flekker under huden), svakhet og feber er symptomer på Myelodysplastisk syndrom.
Typer
p Det er annerledes typer Myelodysplastisk syndrom. 5q-syndrom påvirker DNA av kroppen. Hypoplastic MDS fungerer som anemi i kroppen. MDS med myleofibrosis fører benmargen til å vokse i milten og leveren. Og regelmessig beinmargen blir erstattet med fibrose vev og MDS med fremtredende eosinofili fører til et overskudd av visse typer hvite blodceller.
Kreftrisiko

Pasientene er klassifisert etter sin risiko for utvikle kreft. Intermediate-1 er det laveste risikonivå. Pasienter på dette nivået har ildfast anemi, ildfast anemi med ringsel sideroblaster, eller refraktær anemi med overdreven blasts. Pasienter med høyere risiko for å utvikle kreft anses Intermediate-2 og har vanligvis refraktær anemi med overdreven blaster i transformasjon eller krom myelomonocytic leukemi.
Årsaker
p Det er ingen kjente forårsake for primær Myelodysplastisk syndrom. Noen årsaker til sekundær Myelodysplastisk syndrom inkluderer kjemoterapi og miljøgifter.