Lymfatisk kreft behandlinger

lymfatisk kreft (også kalt lymfomer) er kreft i kroppens immunsystem. I en lymfom, noen av immunceller, som er ofte funnet i bein, mutere, forårsaker dem til å vokse ukontrollert. Disse kreftcellene kan spre seg til andre vev, der de kan føre til ytterligere skade. Lymfomer kan deles inn i to kategorier: Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom, som har litt forskjellige egenskaper og behandling planer. Kirurgi

Ifølge American Cancer Society, er kirurgi oftere brukt for diagnostiske grunner enn for selve behandlingen, som gjør det mulig legen for å få en prøve av kreftvev. Likevel er kirurgi tidvis et behandlingsalternativ, spesielt for non-Hodgkins lymfom som har begynt i et organ utenfor lymfesystemet, slik som skjoldbruskkjertelen eller magen.
Stråling

The American Cancer Society sier at strålebehandling er en av de mest vanlige behandlinger som brukes til behandling av lymfomer, både av Hodgkins og ikke-Hodgkins variasjon. Strålebehandling av kreft lymfatisk leveres vanligvis i form av ytre bjelke terapi, hvilken er en prosedyre som høy-energi røntgen-stråler er rettet mot området av kreft, hvor bjelkene skade og drepe kreftceller. The Mayo Clinic sier at denne type behandling er ofte brukt til å krympe svulster og er spesielt nyttig i lymfatisk kreft som er oppdaget i sine tidlige stadier.
Kjemoterapi
< p> Kjemoterapi er bruk av medikamenter som gift eller drepe kreftceller. Kjemoterapi involverer typisk bruk av flere kjemoterapeutiske midler, og den nøyaktige kombinasjon varierer avhengig av typen av lymfatiske kreft. Hodgkins lymfom blir vanligvis behandlet med en kombinasjon av bleomycin, Dacarbazine, adriamycin og vinblastin. Ikke-Hodgkins lymfom, på den annen side, er ofte behandlet med en kombinasjon av adriamycin, prednison, Cyklofosfamid og vincristin. Disse medikamentkombinasjoner er vanligvis administrert i nøye utformet sykluser fordelt tre eller fire ukers mellomrom.
Immunterapi

Immunterapi er en ny modus for behandling for non-Hodgkins lymfom som sysselsetter en spesiell type protein som kalles et antistoff for å behandle kreft lymfatisk. Disse antistoffene er utformet for å binde seg til små proteiner som er funnet på overflaten av kreftceller. Når disse antistoffene har bundet til en kreftcelle, angriper kroppens immunsystem da og dreper kreftcellene.
Stamcelle transplantasjon

I noen tilfeller den eneste måten for effektivt å behandle et lymfom er gjennom bruk av meget høye doser kjemoterapi. En av de bivirkninger av langvarig kjemoterapi, er imidlertid skader på benmargen. Gi pasienten stamceller fra benmarg eller blod er en måte å motvirke denne skaden. Disse stamceller kan være fra pasienten eller fra en donor. Etter at kjemoterapi er blitt gitt, og pasienten har hatt en viss tid til å komme seg, blir stamcellene deretter injisert inn i blodårene. Disse stamcellene vil da migrere til benmargen og gjeninnføre den skadede benmarg vev. Denne type terapi, ifølge American Cancer Society, blir stadig mer utbredt, fordi det tillater leger å forskrive kjemoterapi regimer som ellers ville fullstendig ødelegge benmargen.