Om Autism

Autisme er en lidelse i hjernen som begynner å påvirke barn under tre år, som deres hjerne er i utviklingsfasen. Det påvirker barns sosiale utvikling og kognitive evner og endringene som kommer fra som vil fortsette inn i voksenlivet. Mens den eksakte årsaken til autisme er fortsatt et mysterium, det er kjent for å ha en meget sterk genetisk fundament. Enten det er en mutasjon i genene eller enkelt er en interaksjon mellom arvelige gener, er imidlertid ukjent. Det er også en debatt om at visse vaksiner kan hemme autisme, men det er fortsatt under etterforskning. History of

autisme har eksistert en stund, men det var ikke før nylig at det var riktig merket og diagnostisert. På begynnelsen av 1900-tallet ble barn med visse autistiske egenskaper bli stemplet som schizofrene, men i 1938 som begynte å forandre seg med undersøkelser av Hans Asperger. Han anerkjente Aspergers syndrom, som er lik autisme, skjønt ikke så alvorlig og langvarig. Leo Kanner var den første personen til å bruke ordet autisme slik det brukes i dag i sine studier på infantil autisme. Siden da har autisme blitt studert i dybden, og i 1960 ble det etablert som et eget syndrom. Det var kjent for å ha en livslang innvirkning på en person, og som studier økt, så gjorde nye behandlingsformer for å hjelpe barn som vokser opp med det. Foreløpig er foreldrene til autistiske barn blir oppfordret til å ta en aktiv rolle i deres liv, og ny teknologi som Internett har gjort det enklere for autistiske mennesker å få kontakt med verden og selv utføre jobber hjemmefra.

Har
p Det er tre viktige funksjoner som, kombinert i en person, foreslår autisme. Hemmet sosial utvikling er en av dem, og kan sees på et tidlig alder. Mennesker med autisme har en begrenset forståelse av andres følelser og har problemer med å lære å sosialisere med dem. Dette starter fra barndom og fortsetter inn i voksenlivet. De finner det også svært vanskelig å kommunisere, så mye, faktisk, at nesten en tredjedel av autistiske mennesker er ikke i stand til å utvikle nok tale for daglig, nødvendig kommunikasjon. Den endelige trekk ved autisme er repeterende atferd, som kan manifestere seg på flere måter. Autistiske barn viser ofte dette enten gjennom repetitive bevegelser, systematisk stabling eller kø av leker (vanligvis svært presist), eller noen ganger biter seg selv.
Evolution

autisme har vært den samme gjennom historien, men vår oppfatning av lidelse og måten vi ser på det har utviklet seg. Før autisme ble selv kåret, var det beretninger om barn stiller lidelsen, og de ble ofte tenkt på å være besatt av djevelen. Som vitenskap og medisin utviklet seg, ble autisme snart sees under en bredere paraply av sosiale og psykiske lidelser. I løpet av 60-tallet, ble det skilt ut som en lidelse i seg selv. Behandlinger for autisme også endret for å involvere foreldrene som en sterkere tall enn leger og å inkludere sosial interaksjon gjennom Internett og andre teknologiske virkemidler.
Time Frame

Autisme kan være sett i en person allerede i noen få måneder når de blir født. Spedbarn med autisme ofte vil smile og svare på folk oftere. Når spesialister ser på et barn som kan være lider av autisme, er noen av tegnene de ser etter om barnet ikke har nådd babling stadium av tolv måneder, snakker ikke enkeltord etter seksten måneder, og ingen gestikulerer av tolv måneder. Autisme fortsetter gjennom voksenlivet og som tiden går, kan sosiale interaksjoner fortsette å mislykkes eller bli begrenset.
Risikofaktorer

Autistiske mennesker trenger å bli sett over stadig av sin barndom stadium godt inn i voksenlivet. På grunn av symptomer assosiert med autisme, er det noen viktige risikoer som kan oppstå for autistiske mennesker som ikke brydde seg om. Som barn, mange autistiske mennesker tar til repeterende selvskading. Dette kan bite eller slår seg mot en vegg eller et lignende underlag. Foruten fysisk skade, kan autistiske barn og voksne lider av alvorlig depresjon er de er alene, som er en annen stor risiko forbundet med å ikke ha en omsorgsperson.