Typer av leukemi hos voksne

Leukemi er en blodkreft opprinnelse i myeloid eller lymfoid stamceller som produserer leukocytter (hvite blodlegemer) og andre celler i benmargen. Ifølge American Cancer Society, innebærer lymfatisk leukemi overproduksjon av lymfocytter, mens myelogen leukemi innebærer overproduksjon av andre typer leukocytter, slik som monocytter eller granulocytter, og noen ganger blodplater og erytrocytter (røde blodceller). Overproduksjon eller én eller flere blodceller folkemengder benmargen og hindrer andre typer celler fra forming. Akutt vs kronisk

I tillegg til celletype, er leukemi klassifisert som akutt eller kronisk. Akutt leukemi har en rask innsettende, og umodne celler (blaster) er raskt produsert og sluppet ut i blodstrømmen. Kronisk leukemi utvikler seg saktere, og noen celler kan vises moden, men er ofte unormal og ikke fungere skikkelig.
Akutt myelogen leukemi

Akutt myelogen (myelogen) leukemi kalles en rekke navn, slik som myeloblastisk, promyelocytic, monocyttisk, granulocytisk og erytroid, fordi den kommer fra den myeloide stamceller som produserer alle blodceller bortsett lymphoctyes. Kromosomavvik eller genmutasjoner er funnet med noen typer AML. AML er av og til en sekundær kreft forårsaket av kjemoterapi.

AML sprer seg raskt gjennom blod til andre organer, slik som hjerne, lever og milt, som resulterer i feber, infeksjon, anemi, forstørrede indre organer, benmarg smerte , svakhet, og blødning. Ifølge American Cancer Society, er AML mest vanlig hos voksne over 40 (gjennomsnittsalder 67). Mens potensialet for kur eksisterer, er prognosen dårlig for de over 60 år med døden innen ett år etter diagnose vanlig.
Kronisk myelogen leukemi

Kronisk myelogen (myelogen) leukemi er vanligvis knyttet til en spesifikk defekt på Philadelphia kromosom (22). Mens benmargen produserer noen normale celler, overproduces det umodne (blast-celler) av ulike typer. KML sprer sakte og kan forårsake noen symptomer i mange år. The American Cancer Society sier at cellen produksjonen etter hvert utvides hele benmargen i lange ben og også i leveren og milten, forårsaker disse organene for å forstørre. Folk begynner å føle seg stadig mer sliten og kortpustet og kan oppleve ubehag som organer forstørre. Døden inntreffer vanligvis tre til fem år etter diagnose.
Akutt lymfatisk leukemi

Akutt lymfatisk (lymfatisk) leukemi stammer fra ukontrollert overproduksjon av umodne lymfocytter (lymphoblasts) av lymfoid stem celler. The National Cancer Institute rapporterer at lymfocytter utgjør B-celler, T-celler og natural killer celler, som alle er celler som er kritiske for immunforsvaret. Med ALL, disse cellene ikke fungere ordentlig og produksjon av andre nødvendige celler, som røde blodceller og blodplater, faller, noe som resulterer i økt forekomst av infeksjoner, anemi, kortpustethet og blødning. Leukemic celler spredt over hele kroppen forårsaker forstørret lever og milt og skjelettsmerter. Cellene kan spre seg til hjernen, noe som hodepine og kvalme og oppkast. Voksen er ALL mest vanlig hos hvite menn over 70 og er ofte relatert til tidligere kjemoterapi eller genetiske lidelser, for eksempel Trisomi 21 (Downs syndrom). Prognosen er dårlig hos voksne.
Kronisk lymfatisk leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen av leukemi, og ifølge National Cancer Institute, oppstår hovedsakelig hos voksne i midten alder eller senere. CLL oftest stammer fra produksjonen av unormale B-lymfocytter, som lever lenger enn normale celler, men har nedsatt funksjon. Disse cellene begynner å akkumuleres i blodet. Lymfeknutene forstørre som lymfocyttene bli fanget. Over tid leveren og milten forstørre, og anemi og blødning kan oppstå som produksjonen av røde blodceller og blodplater avtar. Verdifallet i immunsystemet kan føre til alvorlige bakterielle og virale infeksjoner. Overlevelse varierer fra åtte til 12 år etter diagnose.