History of Neurofeedback

Neurofeedback er en type biofeedback som bruker grafiske fremstillinger av elektrisk aktivitet fra hjernen (EEG bølger) for å bidra til å forbedre hjernens funksjon og symptomer. Historien om neurotherapy begynner i 1960 med to forskere og det fortsatt blir skrevet i dag som forskning fortsetter, og nye protokoller utvikles. The Beginning

I 1875 Richard Caton oppdaget at hjernen hadde elektriske impulser. Det ville ikke være før 1924 at den tyske nevrologen Hans Berger var i stand til å forsterke hjernens elektriske aktivitet og ta det opp på millimeterpapir. Han var den første til å merke seg at hjernen bølger endres avhengig av personens bevissthetsnivå.
1960

Neurofeedback begynte med to menn studerer svært forskjellige arter. Dr. Joe Kamiya studerte hjernebølger hos mennesker ved University of Chicago. Dr. Barry Sterman studerte kattene på Unviersity of California Los Angeles. Begge mennene var å lære om hjernen bølger produsert under en avslappet tilstand, og de oppdaget at deres fag - uansett arten -. Kunne lære å kontrollere hviler hjernebølger gjennom en enkel belønning system

1970

Gjennom 1970-tallet, fortsatte Sterman å forske på katter og mennesker. Han publiserte mange studier som dokumenterer hans suksess med bruk av neurofeedback å lindre epileptiske anfall hos mennesker. En annen lege, Dr. Joel Lubar, replikert Sterman er studier og deretter begynte å hypoteser om hvorvidt neurofeedback ville hjelpe dem med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). I 1976 Lubar publisert resultatene av den første studien noensinne utført for å evaluere effekten av neurofeedback på barn med ADHD, eller hyperkinetisk syndrom som det het da. Hans resultater viste at neurofeedback bidratt til å eliminere eller redusere hyperaktivitet.
Utvide Horizons

i april 1989 Drs. Eugene G. Peniston og Paul J. Kulkosky offentliggjort positive resultater av sine studier med neurofeedback i veteraner med alkohol avhengighet. Margaret Ayers er kjent for sitt arbeid med neurofeedback å behandle traumatiske hjerneskader. Hun har også åpnet den første private klinikken som spesialiserer seg på neurofeedback og utviklet real-time digital EEG Neurofeedback.

Foreningen for Applied Psychophysiology og biofeedback hadde eksistert siden 1969, men det var ikke før i 1993 at interessen krevde tillegg av en EEG delen. Dette merket neurofeedback inntreden i mainstream.
P Med bruk av funksjonell magnetisk resonans imaging (fMRI), begynte forskere å kvantifisere resultatene ved å vise hjernens aktivitet under bestemte aktiviteter. I mars 2006, Drs. Johanne Lévesque og Mario Beauregard gjennomført en studie ved Université de Montréal der fMRIs ble utført som barn med ADHD gjennomført selektiv-oppmerksomhet oppgaver. Deres resultater, publisert i Applied Psychophysiology og biofeedback, uttalt at "neurofeedback har kapasitet til funksjonelt normalisere hjernen systemer medierende selektiv oppmerksomhet og respons hemming i AD /HD-barn."
Future

p Som med august 2009 åtte kliniske studier ble rekruttere deltakere for studier for å undersøke bruken av neurofeedback i ADHD, depresjon, ryggmargsskade, tinnitus, fibromyalgi og kognitiv rehabilitering hos kvinner med brystkreft. Mens bruken øker, er det fortsatt kontroverser rundt sin effektivitet.

Ohio State University kjører en av de kliniske studiene. Innledningen til sin studie, "Pilot Utforskning av Neurofeedback Issues in ADHD," sier, "Neurofeedback er i økende grad tatt til orde for behandling av ADHD tross for en tynn kunnskapsgrunnlag." Rettssaken har som mål å være ledende ved gjennomføring og publisering av den første dobbel-blind randomisert klinisk studie av neurofeedback behandling hos barn med ADHD.