Genetisk Factor av Major Depressive Disorder

Depressive lidelse er en psykiatrisk tilstand der pasienten føler en altomfattende følelse av lavt selvbilde verdt. Symptomer inkluderer søvnløshet, vedvarende lavt stemningsleie, mangel på interesse for daglige aktiviteter og en manglende evne til å føle glede. Depresjon er dobbelt så sannsynlig å forekomme hos kvinner som menn. Depresjon er mest effektivt behandles både med reseptbelagte medisiner og psykiatrisk behandling. Fysiologi av depresjon

Mens årsakene til depresjon er ikke helt forstått, er det visse merkbare forskjeller i hjernen hos mennesker som lider av depresjon. Den primære forskjellen er en merkbar mangel på visse nevrotransmittere kalles katekolaminer. Disse katekolaminer er ofte ansvarlig for å aktivere de "belønning" sentre i hjernen, og inkluderer signalstoffet serotonin.
Depresjon og Twins
p Hvis en av et sett med identiske tvillinger har alvorlig depressiv lidelse, er det 50 prosent sjanse for at den andre tvillingen også vil være plaget med alvorlig depressiv lidelse. For nonidentical tvillinger (også kjent som dizygotic tvillinger), er en lignende kobling, men mindre (35 prosent). Dette tyder på at det er en viss genetisk komponent til alvorlig depressiv lidelse.
Depresjon og Foreldre

Andre studier, ser på forekomsten av depresjon hos barn med foreldre som lider av depresjon, har funnet en tilsvarende link. På 1970-tallet begynte Dr. Myrna Weissman en longitudinell studie mens ved Yale at i 2009 har identifisert arvelige endringer i hjernens struktur som kan sette en person i fare for alvorlig depressiv lidelse. Totalt sett synes det å være en 39 prosent korrelasjon mellom foreldre og barn som lider av depresjon. Disse studiene, men har problemer med å skille mellom genetiske faktorer og påvirkning av lever med foreldre som lider av depresjon som de forholder seg til sannsynligheten for å oppleve depresjon.
Kjemiske reseptorer

I 2008 fant forskere ved University of Michigan at det er en sammenheng mellom overflod av visse kjemiske reseptorer i hjernen og alvorlighetsgraden av depresjon. Nærmere bestemt, når det er en mangel på visse proteiner som bindes til serotonin og andre nevrotransmittere, er det mer sannsynlig at den berørte person vil lider av depresjon. Det har også blitt funnet at pasienter med denne genetiske abnormitet ikke svare så godt til antidepressiva.
Epigenetikk

Et annet aspekt av de genetiske faktorene bak depressiv lidelse kalles epigenetikk. Epigenetikk refererer ikke til mutasjoner i gener, men snarere endringer som endrer hvordan kroppen reagerer på disse genene. Gener kan kjemisk endret på ulike måter. En slik metode, som kalles metylering, innebærer feste av et meget lite molekyl laget av karbon og hydrogen til DNA. Dette fører til noen av de proteiner som bruker DNA for å ignorere det aktuelle genet. Andre gener kan modifiseres epigenetically ved å oppbevare dem bort i proteiner hvor de er inacessible til resten av cellen. Disse endringene kan være like viktig som arvet genetiske egenskaper. Som et resultat, har genetiske endringer som ikke er arvelig også blitt funnet å være knyttet til depresjon.