Stadier av sorg for amputasjon

Dr. Elisabeth Kübler-Ross, en sveitsisk psykiater, pioner studier på døden. I 1969 skrev hun den mektige boken "On Death and Dying" som mange sorg rådgivere fortsatt bruke og som ga solid grunnlag for å forstå stadier av sorg. Selv om hennes bok spesifikt refererer til stadier av sorg som de forholder seg til døden, kan disse stadiene brukes på alle typer tap, inkludert amputasjon. Imidlertid kan alle amputerte ikke gå gjennom hver etappe, og de kan gå gjennom stadier i en annen rekkefølge. Vantro og Denial

utgangspunktet amputerte vanligvis svare med tilbaketrekning, isolasjon, fornektelse og vantro. Imidlertid kan en amputert som har hatt litt tid til å forberede seg på en kirurgisk amputasjon ikke oppleve fornektelse. Dette stadiet gir amputert tid til å utvikle bedre mestring.
Rage og Anger

Den nye amputert kan lufte raseri eller sinne på noen nær ham. Han kan klandre medisinske fagfolk eller Gud for hans tap. Imidlertid kan amputerte konstruktivt kanalisere denne økte energien i produktive prosjekter.
Forhandlinger

Lønnsforhandlinger oppstår når pasienten forsøker å gjøre avtaler med Gud eller hennes lege. Vanligvis hun uttrykker det gjennom slike uttalelser som: "Hvis du helbrede armen min, vil jeg mate de fattige barna i Afrika for alltid." Mange pasienter røverkjøp privat. Dette er til dels et forsøk på å utsette realitetene i amputasjon.
Motløshet og depresjon

Den resulterende sorg over tapet av en lem og bekymring over fremtidig tapene kan bringe på depresjon. Den amputert kan sove for lite eller for mye, fiksere på fremtiden, følelse av håpløshet eller snakke om døden eller selvmord. Denne fasen av depresjon er vanligvis ikke permanent, men amputert kan trenge rådgivning eller medisinsk intervensjon for å behandle den.
Mestring

Selv om amputert er aldri fornøyd om tap av en lem, har hun nå kommet til enighet med tapet henne. En peer rådgiver kan hjelpe amputert arbeid gjennom denne prosessen.